Ønsker yngre studenter

Den 1. desember 2022 skal opptaksutvalget, som arbeider med å vurdere regelverket for opptaket til høyere utdanning, levere en norsk offentlig utredning (NOU) til Kunnskapsdepartementet.

Et av aspektene opptaksutvalget skal se på er ordningen med alderspoeng ved opptak til høyre utdanning (se faktaboks).

I referatet fra opptaksutvalgets møte 8. juni kommer det fram at et av prinsippene utvalget mener bør gjelde for det nye regelverket, er at kvalifiserte søkere skal komme raskere i gang med studiene.

- I dag bruker mange unødvendig lang tid på å komme i gang med utdanningen sin. For noen søkere skyldes dette at karakterkravene er så høye at de må bruke flere år på å sanke tilleggspoeng i kombinasjon med å forbedre karakterene som privatist, står det i referatet

Det er opptaksforskriften §7-10 som regulerer tildelingen av alderspoeng. Ordningen med alderspoeng ble først innført i 1992.

Studenttinget ønsker også endringer

Leder av Studenttinget NTNU Astrid Hilling er enig med opptaksutvalget om at man bør prioritere å få inn yngre søkere, og at man ikke burde vente flere år på å hente inn alderspoeng. Det er likevel opp til Studenttinget å vedta om dette blir gjeldende politikk for Studenttinget.

- Det er en god del studier, som medisin og psykologi, der søkere må bruke flere år på å samle inn alle alderspoengene for å komme inn på studiet med ordinær kvote. Det gjør at flere starter sent med utdanningen, og som kommer senere ut i arbeidslivet.

Henrik Asheim har tidligere kommentert at han mener alderspoeng kan risikere å danke ut de yngre søkerne i opptaket til høyere utdanning.

På neste studenttingsmøte 22. september skal Studenttinget ta stilling til om hensynet til å få inn unge søkere veier tyngre enn i dag. Innstillingen til arbeidsutvalget er at man bør redusere mulige alderspoeng fra åtte til fire, og som oppnås etter to år istedenfor fire år.

Flere svært uheldige konsekvenser

I sakspapirene til studenttingsmøte står det at ordningen med alderspoeng erstattet arbeidslivspoeng, som ble gitt for oppnådd realkompetanse eller relevant arbeidserfaring.

- Denne ordningen ble opplevd som svært tidskrevende, der søknadene måtte gjennomgås individuelt. Systemet ble forenklet til å tildele poeng basert på alder, står det i møteinnkallingen

Videre står det at ordningen med alderspoeng har minst to uheldige konsekvenser. For det første bruker en del søkere penger på forbedre karakterer fra videregående, samtidig som de venter på å samle alle alderspoengene.

- Studenter med gode økonomiske forutsetninger vil ha en fordel ved at de kan bruke mer penger på å forbedre sine karakterer, noe som systematisk kan bidra til å øke forskjeller i samfunnet, står det i papirene

Eldste studentpopulasjonen i Europa

Den andre grunnen er at tall fra SSB viser at hver fjerde student i Norge er 30 år eller eldre, noe som har ført til at norske studenter er blant de eldste i Europa.

Samtidig som en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-rapport 2020:4) viser at det er en negativ sammenheng mellom alder og gjennomføring av studier.

- Etter dagens praksis vil eldre studenter som har flere alderspoeng kunne utkonkurrere yngre søkere med mindre alderspoeng, særlig ved populære studier, og den gjennomsnittlige alderen på nye studenter vil forbli på dagens nivå, står det i sakspapirene

- Jeg håper at vi kan finne en løsning som gjør at vi tar opp studenter på studier med høyt snitt på en bedre måte enn de vi gjør i dag, avslutter Hilling