Budsjettkutt i samskipnaden kan gå utover psykisk helse: - Tomme ord fra regjeringen

I dag la den nye regjeringen fram sitt tillegg til statsbudsjettet for 2022. I Solberg-regjeringens opprinnelige forslag ble det videreført en økt bevilgning til samskipnadene fra året før på 20 millioner kroner.

- Det er litt overraskende og skuffende at de har valgt å kutte det Solberg-regjeringa bevilget og hadde bestemt seg for å videreføre. Dette er penger som vi blant annet har brukt til å styrke det psykiske helsetilbudet til studentene, sier Audhild Kvam, administrerende direktør i Sit.

Klarer ikke videreføre tilbud

Bevilgningen var for å opprettholde tilbud til studentene under og etter korona og kom til opprinnelig i budsjettet for 2021. Regjeringen Solberg ønsket i sitt forslag til budsjett for 2022 at den økte støtten til samskipnaden skulle videreføres.

- Spesielt nå etter korona er det behov for et sterkt psykisk helsetilbud for studentene. Dette er et tilbud som i all hovedsak finansieres gjennom semesteravgiften, og vi ser at det er et veldig stort behov her.

Kvam sier det er vanskelig å allerede nå skulle peke på konkrete tilbud som kan bli redusert eller forsvinne.

- I løpet av 2021 fikk vi en ekstraordinær koronapott fra regjeringen. Tiltakene vi satte i gang som følge av dette er det klart at vi ikke klarer å videreføre. Disse midlene har skapt mye aktivitet det siste semesteret gjennom Sit Labs. Det er ikke denne det er snakk om, men heller grunnbevilgningen som de tar ned. Mange av akkurat disse tilbudene var uansett planlagt å skulle utløpe ved jul. Her er det heller snakk om velferdstilbudet som studentene i hovedsak finansieres gjennom semesteravgiften, sier Kvam.

Trenger egenkapital for investeringer

Regjeringen argumenterer med at studentsamskipnadene samlede driftsinntekter var på 4 milliarder kroner og driftskostnader på 3,8 milliarder kroner i 2020. De skriver også at samskipnadene har opparbeidet seg betydelig egenkapital de senere årene, som har økt fra 2,1 mrd. kroner i 2011 til 4,6 mrd. kroner i 2020.

- Det der er løyving som nå ligger på omtrent 2020-nivå. Det er tillegget fra i fjor det nå reduseres med. Det er en veldig liten del av det samlede budsjettet til samskipnaden, og de sitter også på en veldig solid egenkapital, så vi oppfatter også det som temmelig uproblematisk, sier Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Den vurderingen er ikke Sit-direktøren enig i.

- Vi har en solid økonomi i bunn, men det er for det meste ikke penger vi kan bruke til å dekke over mangler i velferdstilbudet. De pengene er ment til å dekke fremtidige investeringer som trengs. Der har vi nå for eksempel nytt idretts- og serveringstilbud i Helgasetr og nytt aktivtitetshus i Ålesund, sier Kvam.

Tomme ord

Leder i Velferdstinget i Trondheim, Gjøvik og Ålsesund, Ellinor Lindström kjøper heller ikke regjeringens forklaring.

- Det gir lite mening å fjerne støtten fordi samskipnadene har egenkapital. Det demonstrerer vel heller at det er solide aktører som kan nå godt ut med sine tiltak. Dessuten ser vi at denne egenkapitalen brukes til investering i større prosjekter nå, sier hun.

Hun synes hele det nye statsbudsjettet bærer preg av å nedprioritere studentene.

- Nå har vi hatt en valgkamp der mye ble sagt om hvor vanskelig det har vært å være student og vi ble lovt at de skulle jobbe for studentene. Så får vi ingenting konkret i budsjettet, bortsett fra at de faktisk kutter midlene til studentvelferd. Jeg sitter igjen med en opplevelse av at det har vært mye tomme ord fra regjeringen, sier hun.

- Må jeg ha barn for å studere på heltid?

Hun tror det at å ha mindre midler nå bare vil gjøre at det tar enda lengre tid å for studentene å reise seg etter korona.

- Vi er på vei ut av en grop. Å trekke i midler til studentene nå gjør bare at det tar enda lengre tid å komme seg ut av den gropa. Vi trenger samtaletilbud, å styrke psykologtilbud og vi trenger midler til studentfrivilligheten, sånn at den også kan komme seg opp og fram etter pandemien. Vi må ikke glemme at pandemien har tydeliggjort hvor sårbar studentgruppa er, men den har ikke skapt problemene. Studentene var også før pandemien utsatt både økonomisk og på psykisk helse, sier Lindström.

Hun sier helheten fra årets budsjett er en nedprioritering av studentene.

- Denne omgangen er det heller ingen økt studiestøtte samtidig som man nedprioriterer samskipnadene. I tillegg har vi hatt en høyere utdanningsminiser som driver med en romantisering av det å jobbe på siden. Spørsmålet er jo når studentene skal få tid og mulighet til å leve oppi alt dette. Den eneste reelle økninga vi ser i denne runden er en økt støtte til studenter med barn. Må jeg få barn for å studere på heltid, spør Lindström retorisk.

SV ønsker mer studiestøtte

Stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård fra SV er enig i at dette budsjettet ikke er noe å feire.

Han sier at de vil forhandle i stortinget for en økning i studiestøtten på 355 millioner kroner, og med det en studiestøtte på 1,3G, eller snaue 140.000 kroner årlig. Norsk studentorganisasjon har vedtatt at de vil ha studiestøtten opp på 1,5G, eller snaue 160.000 kroner.

- Vi foreslår 1,3G i vårt alternative statsbudsjett som første del i en opptrapping av studiestøtten.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.