To dissenser ble politikk: - Dekolonisering av akademia er fremtidens akademia

Blant det som ble styrende for diskusjonen i salen da NSOs landsmøte skulle vedta et nytt prinsipprogran var to dissensforslag.

I en av dissensene i utkastet til prinsipprogram ønsket et medlem av komiteen å legge til et punkt under Internasjonalisering og solidaritet.

«Internasjonaliseringen av utdanning og forskning skal bidra til å belyse maktstrukturene i verden som definerer hva som er gyldig kunnskap og perspektiv», lød forslaget.

Dette ble videre begrunnet med at det finnes mange uretter i akademia knyttet til hvem som eier kunnskapen, som bør rettes gjennom kontinuerlig fokus på de strukturene som i fortiden og fremtiden bidrar til dette. Disse strukturene kan være basert på kjønn, etnisitet, heteronormativitet og kolonialisme, ble skrevet i dissensen.

Vi er til stede i Tønsberg under landsmøtet. Tips vår journalist i salen på b.javorovic@gmail.com eller 47238560.

- Norge har en koloniseringsfortid

Selv om majoriteten av komiteen ikke ønsket dette som en del av programmet fikk det bred støtte under debatten. Blant annet fra Ina Mariea Finnerud i Fag- og forskningspolitisk komité.

- Dette handler om å inkludere og det handler om å ta et oppgjør med vår imperialistiske fortid. Dekolonisering av akademia er fremtidens akademia og vi kan ikke tenke at vi skal gi studentene en fiks ferdig idé av virkeligheten uten å utfordre. Noen tenker kanskje dette er fjernt for oss, men Norge har en koloniseringsfortid i Sápmi, dette gjelder oss også, sa hun.

Forslaget fikk også støtte av blant annet Thomas Finnøy Trouiller fra sentralstyret i NSO.

- Dette forslaget er veldig viktig for å promotere kritisk tenkning, til vanlig skriver jeg en master om akkurat det. Man har gått mye i retning av en instrumentalistisk tenkning rundt kritisk tenking som handler om kildekritikk den siste tiden. Dette forslaget tenker jeg inneholder mye av det som burde være en del av kritisk tenkning, en åpenhet mot informasjon og legger opp til å tenke gjennom informasjonen man får presentert.

- Må utjevne forskjeller

Det andre dissensforslaget var et ønske om å legge til å utjevne de ulikheter som hindrer lik rett og tilgang til høyere utdanning. Selve dissensen ble ikke vedtatt, men et annet forslag med samme intensjon ble ansett å ha en bedre ordlyd.

- Jeg støtter den dissensen. Noe av målet med det moderne masseuniversitetet var at man skulle ha tilgang på høyere utdanning uavhengig av bakgrunn. Men vi har ikke lykkes i at en med arbeiderklassebakgrunn er like sannsynlig til å ta en universitetsgrad som noen fra akademikerfamilie, sa Øystein Fossbraaten Wennesgrsgaard ved UiO.

Daniel Masvik i prinsipprogramkomiteen redegjorde for hvorfor flertallet ikke ønsket formuleringen inn i programmet.

- Det er ikke nødvendigvis gitt at man skal ha en likhet av utfall over hele linja. Vi anser det som at like muligheter dekt i resten av prinsipprogrammet, sa han.

- Det er ikke snakk om resultatutjevning, men at ulikheter starter fra fødsel av. Bakgrunnen din er en av de viktigste faktorene for om du tar høyere utdanning. Bekjempelse av sosiale ulikheter bør være en kontinuerlig prosess, svarte Jørgen Skogan ved UiO.

«Alle skal ha lik rett og tilgang til høyere utdanning, og det skal arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette», ble den endelige resolusjonen vedtatt av landsmøtet.

Bekymret for mer usikkerhet i studentenes velferdsordninger

Det ble også en diskusjon rundt bruken av ordet fleksibel i sammenheng med velferdstilbud og studiestøtte. Dette begrunnet med at betydningen av ordet fleksibel er en motsetning til forutsigbar, da det gir store rom for tolkning innen hva som er fleksibelt for studentene, og kan åpne opp for en større tolkninger av hva som er best for studentene

- Det viktigste for studentene er at velferdstilbudene er trygge og forutsigbare, sa Astrid Hilling som fremmet forslaget.

Daniel Masvik i prinsipprogramkomiteen var ikke enig i forslaget om å stryke ordet.

- Fleksibilitet handler ikke om å fjerne rekkverk. Vi vil ha inn flere som ikke er A4-studenter. NSO må jobbe for alle studenter, ikke bare de som vil være fulltidsstudenter, ikke bare de som kommer rett fra videregående og ikke har barn eller forpliktelser. Dette handler om å ha tilpassede løsninger slik at alle har mulighet til å studere.

Det var spesielt mange fra NTNU-delegasjonen som ønsket å fjerne ordet fleksibel.

- Å fjerne ordet vil sette fokuset på trygge og forutsigbare løsninger. Det er naturlig å være fleksible, vi har ordninger for ulike studenter, det betyr ikke at man fjerner fokuset på det, men jeg er bekymret for at det blir for mye fokus på fleksibiliteten og at det betyr mer usikkerhet for studentene.

Hillings forslag ble ikke vedtatt, men et omformulert forslag endte med å fjerne formuleringen, så ordet fleksibelt ble ikke en del av det endelige programmet.