Pandemien gjør at NTNU strever med å få brukt opp pengene. Avsetningene har fortsatt å vokse i 2021.
Ved utgangen av august var det Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Fakultet for økonomi som hadde høyest andel avsetninger som andel av bevilgningsinntekt.Foto: Universitetsavisa
Å ha så mye penger i reserve høres i utgangspunktet ut som en luksussituasjon. Som en slags Onkel Skrue kan NTNU registrere at pengebingen vokser år etter år, måned etter måned.
Problemet er bare at det kom nye rammebetingelser for ubrukte bevilgninger (avsetninger) i statsbudsjettet for 2021. De nye betingelsene handler om at avsetninger utover 5 prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet skal føres tilbake til Finansdepartementet.
Nå ser NTNU for seg at de ved utgangen av 2021 vil ha 1 milliard kroner i avsetninger.
Tallene kommer fram i Virksomhetsrapporten for 2. tertial i år og legges fram for NTNUs styre på torsdag.
Mesteparten av de ubrukte midlene ligger i dag hos fakultetene, som igjen i all hovedsak er fordelt ned til instituttnivå, faggruppenivå og personnivå.
Rektor ønsker nå å se NTNUs økonomi under ett for å få finansiert og gjennomført noen felles større investeringer. På denne måten kan de bygge ned reservene. Dette vil påvirke handlingsrommet til enhetene. Her er tanken å finne en balanse mellom finansiering av fellestiltak og enhetenes behov for investeringer.
Lavere drifts- og lønnskostnader
NTNU planla i budsjettet for 2021 et aktivitetsnivå som er 202 millioner kroner mer enn inntekten. Dette ville redusert de ubrukte bevilgningene fra 708 til 506 millioner kroner, og tilsvart 7 prosent av bevilgningsinntekten.
Slik gikk det ikke. Det har tatt tid å få opp aktiviteten etter pandemien. Fakultetene har hatt lavere kostnader til reiser, konferanser og laboratoriedrift, rekruttering fra andre land og lengre leveringstid på innkjøp av utstyr.Dermed vokser avsetningene.
For 2021-regnskapet må NTNU gi gode forklaringer på avsetningsnivå. Deretter strammes strikken ytterligere. I årsplanen for 2022 må det planlegges med investeringer for de avsetningene som går utover 5 prosent.
Universitetet arbeider nå med en felles investeringsplan for å se hele NTNUs økonomi under ett.
NTNUs retningslinjer for økonomistyring i 2021 sier at fakultetene dette året kan ha inntil 2,5 prosent budsjettavvik sammenliknet med bevilgningsinntekten. Det overskytende havner som finansiering til NTNUs felles investeringsplan.
I styrenotatet heter det: «Dersom man hadde lagt budsjettavviket ved utgangen av 2. tertial til grunn, ville rektor omdisponert om lag 110 millioner kroner fra fakultetene til NTNUs felles investeringsplan.»
Hos Fellesadministrasjonen er det også budsjettavvik som delvis kan forklares med pandemien.
Da året startet, var avsetningsnivået også høyt som følge av mindre aktivitet under pandemien året før. Fakultetene hadde ved inngangen av året 740 millioner kroner i avsetninger. Disse har fortsatt å vokse i 2021. Ved utgangen av august var de totalt på 888 millioner kroner. Dette er 12,1 prosent av bevilgningsinntekten for 2021.
«Det høye avsetningsnivået er ikke en ønsket situasjon, og utviklingen er bekymringsfull», heter det i notatet til NTNU-styret.
Det er Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap som har størst formue.
NTNU-ledelsen vurderer det slik at risikoen er stor for at fakultetene samlet vil ha ei oppbygging av de ubrukte bevilgningene fram mot årsskiftet. Beløpene er i størrelsesorden fra 100 til 200 millioner kroner. Dette vil innebære at rektor vil ta midler fra fakultetene til NTNUs felles investeringsplan basert på deres budsjettavvik ved utgangen av 2021.
Etter rektors vurdering er det sannsynlig at også Fellesadministrasjonen vil bygge opp avsetninger i år, i størrelsesorden 100 til 150 millioner kroner.
Konklusjonen er at NTNU i beste fall går ut av 2021 med avsetninger som har økt med 200 millioner kroner til ca 900 millioner kroner. Men vurderinga nå er at det kan bli snakk om opp mot 300 millioner. Det gir et nivå på ubrukte bevilgninger på ca 1 milliard kroner (14 prosent) ved utgangen av 2021.
Nå tar NTNU grep for å tømme deler av pengebingen. Det primære tiltaket for å få ei kontrollert nedbygging av avsetningsnivået vil altså, ifølge notatet, være å få på plass en felles investeringsplan, der NTNUs økonomi blir sett under ett for å få finansiert planen.
Ifølge notatet «Arbeidet med å etablere en enhetlig investeringsplan for NTNU», heter det at rektor vil utarbeide en plan for finansiering av fellestiltak og nedbygging av avsetninger. Dette skal skje i høst og i samarbeid med organisasjonen. NTNU-styret får en anbefalt investeringsplan på sitt bord i desember.
Videre heter det: «Ved å se investeringsbehovene på tvers i organisasjonen, kan vi identifisere og sikre gjennomføring av større infrastrukturinvesteringer. En viktig gruppe av felles investeringer er utvikling og vedlikehold av bygningsmassen som eies av NTNU.»
