Eurekaprisen

De fem beste bacheloroppgavene ved NTNU i Gjøvik er kåret

Fredag 30. september ble Eurekaprisen 2022 delt ut til studentene bak de beste bacheloroppgavene ved hvert fakultet.

Her er vinnerne av Eurekaprisen 2022 ved NTNU i Gjøvik
Publisert

Eurekaprisen er en årlig prisutdeling ved NTNU i Gjøvik. Bacheloroppgavene blir vurdert etter følgende kriterier og vekting:

  • Den skriftlige oppgaven har fått karakteren A
  • Vitenskapelig kvalitet (ca. 40 %)
  • Grad av innovasjon, kreativitet og dristighet (ca. 10 %)
  • Nytteverdi og betydning av resultatene for arbeidslivet, praksisfeltet og samfunnet ellers (ca. 40 %)
  • Nytteverdi og betydning for forskningsfeltet (ca. 10 %):

Det er en vinner fra hvert av de fem fakultetene ved NTNU i Gjøvik, og de fem fakultetene er: Fakultet for arkitektur og design, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for økonomi.

LES OGSÅ: Disse vant Eurekaprisen 2021

Her er vinnerne av årtes Eurekapris med begrunnelse:

Fakultet for økonomi

Vinnere: Anna Øvrum Haram, Håvard Klann og Kenneth Robsahm

For oppgaven: «Bærekraft i norsk industri – En utvalgsstudie av industribedrifters omstilling til en sirkulær økonomi»

Studie: Bachelor i økonomi, ledelse og bærekraft

Veileder: Halvor Holtskog

Begrunnelse: Det var mange nominerte oppgaver i år og følgelig en sterk konkurranse om årets Eurekapris ved vårt fakultet.

Bacheloroppgaven som er kåret til vinner har en todelt, men klar, avgrenset og svært relevant formål og problemstilling. Den tar opp hvordan norsk næringsliv forholder seg til bærekraft og sirkulær økonomi. Den ser på hvordan bedrifter omstiller seg fra en lineær til en sirkulær økonomi, og hvilke barrierer og drivkrefter det er som påvirker omstillingen.

Den er forankret innen teorier om bærekraft og endring. Den ser særlig på implementering av sirkulær økonomi, endringskrefter og politiske strategier for økt bærekraft. I dette inngår ulike klassifiseringer av bærekraft og sirkularitet i virksomheten, foruten teorier som belyser påvirkningsfaktorer for en bærekraftig omstilling. Dette er en meget viktig problematikk i Norge og globalt.

Forskningen i oppgaven er basert på kvalitativ metode, der det er gjennomført intervjuer med fire bedrifter innen norsk vareproduserende industri. Funnene fra undersøkelsene viser at bedriftene har varierende grad av bevissthet og varierende grad av implementering av sirkulære og bærekraftige tiltak. Det fremgikk også at det er vanskelig for bedriftene å oppnå en sirkulær forretningsmodell, da de eksterne systemene for koordinering ikke er på plass. Drivkreftene som fører til endring oppleves noe ulikt av de forskjellige bedriftene, men alle opplever kundekrav og myndighetskrefter som de mest fremtredende. Oppgaven fremhever at fremover vil myndighetskrav bli sterkere, og dette vil også være et viktig verktøy for å stimulere en videre utvikling mot et mer bærekraftig næringsliv.

Oppgaven er svært relevant og har stor nytteverdi for arbeidslivet og praksisfeltet. Skal man nå de samfunnsmessige bærekraftsmålene konkluderer oppgaven med at bedriftene må forbedre sin praksis og myndighetene må øke kravene. Å klassifisere bærekraft for bedrifter er viktig slik at «grønnvasking» avsløres, og bedriftenes innsats går i retning av tiltak som faktisk betyr en endring og omstilling. Slik sett gir besvarelsen en god kategorisering som mange bedrifter kan bruke, samtidig som oppgaven viser hvordan en organisasjon enkelt kan finne ut hvor de befinner seg. Passivitet forstått som det at bedriftene ikke gjør mer og det offentlige ikke krever mer, er en utfordring for å nå de samfunnsmessige bærekrafts-målene. Håpet er at en klassifisering kan gi en organisasjon mer offensiv tilnærming til sin innsats og få på plass flere offentlige krav. Oppgaven belyser dermed både viktige utfordringer samfunnsmessig, og tiltak for økt omstillingen og bærekraft i næringslivet.

Basert på en helhetlig vurdering av problemstilling, vitenskapelig kvalitet, metodevalg, nytenkning og nytte for praksisfeltet, vurderer komiteen at årets Eureka-pris fra økonomifakultetet skal gå til: Anna Øvrum Haram, Håvard Klann og Kenneth Robsahm

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Vinnere: Espen Aas og Ingerid-Birgitte Lutnæs

For oppgaven: «Kvantitativ sammenligning av bildekvalitetsutvikling innen MR»

Studie: Bachelor i radiografi

Veileder: Else Marie Huuse-Røneid

Samarbeid: Sykehuset Innlandet

Begrunnelse: Dette er en oppgave som oppfyller alle kravene til Eurekaprisen. Den er av høy vitenskapelig kvalitet, og har svært god faglig innsikt. Dette er også en oppgave som førte til endring i praksis, da Sykehuset Innlandet har gjort endringer som følge av prosjektet. Dette er et prosjekt som vil være nyttig for senere prosjekter, og kommer til å hjelpe fremtidige pasienter. Under oppgaven samarbeidet studentene med Sykehuset Innlandet, der begge to har fått jobb etter endt studietid.

Universitetsavisa har tidligere omtalt oppgaven:

Fakultet for ingeniørvitenskap

Vinnere: Bror Alwin Edvardsen Sagstuen og Simen Fosslien Ottesen

For oppgaven: «Design av terrenggående elektrisk rullestol. Elektrisk rullestol inspirert av Sunrise Raptor»

Studie: Bachelor i teknologidesign og ledelse

Veilder: Ragnar Holthe

Begrunnelse: Den nominerte bacheloroppgaven holder et svært høyt nivå og synliggjør de kunnskaper og ferdigheter og den generelle kompetansen som studieprogrammet skal utvikle. Komiteen er ikke i tvil om at oppgaven «Design av terrenggående elektrisk rullestol. Elektrisk rullestol inspirert av Sunrise Raptor» kvalifiserer svært godt i henhold til prisens kriterier.

Denne bacheloroppgaven tildeles Eurekaprisen for 2022, i særdeleshet ut ifra oppgavens vitenskapelige kvalitet og designmetodikk, men også for graden av innovasjon og kreativitet. Komiteen har i tillegg lagt vekt på at gruppen har utviklet et konsept med et stort potensial som kan videreutvikles inn i senere forskningsprosjekter.

Fakultetet for informasjonsteknologi og elektronikk

Vinnere: Sebastian Lindtvedt, Salvador Bascunan og Dennis Kristiansen

For oppgaven: «Cloud-native solution for building digital twins»

Studie: Bachelor i programmering

Begrunnelse: Denne oppgaven var den beste av 60 oppgaver som ble levert inn, så dette er den beste av de beste. Oppgaven fikk karakteren A, og tilfredsstiller alle kravene for Eurekaprisen. Oppgavens problemstilling kommer tydelig frem, og fremmer viktige temaer som klima og miljø. Oppgaven har høy vanskelighetsgrad, den har svært god faglig innsikt og bruker relevante verktøy. Løsningen til gruppen er også generell, og kan derfor brukes generelt noe som er svært positivt.

Fakultet for arkitektur og design

Vinnere: Ida Emilie Herfoss, Hanna Hernæs og Michelle Carina Osnes

For oppgaven: «Digivent: Konseptforslag for en tryggere og mer forutsigbar venteromsopplevelse for pasienter ved legevakt»

Studie: Bachelor i interaksjonsdesign

Veileder: Mari Bjerck

Begrunnelse: Studentene har levert en bacheloroppgave med høy vitenskapelig kvalitet og særdeles tydelig måldefinisjon som de også gjennom oppgaven og metodebruk besvarer på en meget god måte. Oppgaven har stor grad av samfunnsrelevans og nytteverdi, og studentene har evnet å gjennomføre oppgaven med stor grad av samarbeide med oppdragsgiver og involvering av interessenter og mulige brukere av løsningsforslaget. Digivent er et konkret forslag til designintervensjon i en relevant og sårbar situasjon – legevaktsbesøk – og inneholder innovative løsningsforslag til hvordan ventetiden kan gjøres mer forståelig, forutsigbar og trygg, og dermed potensielt mindre preget av stress og usikkerhet. Dette oppnås gjennom å gi pasientene nyttig informasjon til rett tid og sted i prosessen, og gjennom å forklare prosedyrene i triage og prioriteringer hos legevakten. Den foreslåtte løsningen vil kunne bidra til en bedre opplevelse både for publikum og ansatte ved legevakten og systemet vil også kunne ha overføringsverdi og nytte i andre sammenhenger hvor venting på tur og kø er en del av prosessen, både i offentlige og private tjenester.

Studentene anvender teori fra psykologisk forskning rundt menneskers opplevelse av venting, stressreaksjoner og forebygging på en god måte i oppgaven. I tillegg kobler studentene oppgaven tydelig opp mot hele tre av FNs overordnede bærekraftsmål:

  • Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
  • Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner
  • Samarbeid for å nå mål

Studentene har en forbilledlig bruk av vitenskapelige- og tjenestedesignmetoder og beskriver anvendelsen av dem på tydelig og pedagogisk vis. Studentene leverer også en designløsning av høy kvalitet både hva gjelder visuelle virkemidler og brukskvalitet og kobler den elegant mot eksisterende systemer hos Helse Norge (helsenorge.no). I tillegg evner studentene å ha kritisk distanse til, og refleksjon om, eget prosjekt og metodebruk, samt at de er pro-aktive for å avklare og løse problemstillinger som dukker opp underveis i prosjektet, f.eks. rundt personvern og teknologitilpasninger for ulike brukersegment.

Funnene og konklusjonen i oppgaven egner seg for videre forskning og utvikling og studentene kommer selv med gode forslag til hvordan resultatene kan videreutvikles og forbedres.