- Hvordan vi skal legge til rette for alle de som er vant til å kjøre til jobb er jo selve tusenkronersspørsmålet.
Tore Betten, en av NTNUs to miljørådgivere, har en voksen utfordring foran seg. Noe av det første som forsvinner når universitetet skal begynne jobben med å bygge en ny campus er parkeringsplassen på Hesthagen - en av de få parkeringsplassene for ansatte på Gløshaugen.
På de siste skissene fra NTNU Campussamling har det også kommet opp bygg der de resterende parkeringsplassene for ansatte per i dag befinner seg langs S.P. Andersens veg, ovenfor Lerkendal stadion. Med det ser ansattparkering ved Gløshaugen ut til å på et eller annet tidspunkt bli en saga blott.
Samtidig skal Dragvoll-miljøene ned til Gløshaugen, en horde av studenter og ansatte som foreløpig er bortskjemte med to gedigne parkeringsplasser.
- Når vi fjerner noe på denne måten må vi i hvert fall sørge for at alternativet er så attraktivt som det kan være. Den overordnede planen for ny campus er at gående skal prioriteres på campusområdet, sier Betten.
Hele prioriteringslisten er som følger:
1. Gående
2. Syklende
3. Kollektivtransport
4. Varetransport
5. Personbiler
LES OGSÅ: I 2019 oppga 36 prosent av de NTNU-ansatte i Trondheim at de syklet til jobb
Syklisten blir den nye bilisten
- Jeg er usikker på hvor mye som faktisk er vedtatt, men NTNU har en del klare målsettinger, blant annet i våre kvalitetsmål, rundt hvordan gang- og sykkelveier skal utformes for at det skal bli attraktivt, og vi må legge til rette for en stor økning i trafikken.
Betten forteller at det også ligger en del føringer fra Trondheim kommune til grunn for arbeidet, deriblant kommunens nullvekstmål for personbiltrafikk og omlegging av parkeringsplasser til økt bruk av kollektivtrafikk.
- Vi vil jo at så mange som mulig skal gå, men skjønner samtidig at ikke alle kan, sier miljørådgiveren.
Det som dog er skrevet i stein er at gående skal skjermes for syklister og motorisert transport så langt det lar seg gjøre.
- Du skal ikke være redd for å bli meid ned når du rusler rundt på campus. En idé er derfor å legge opp til at det skal være trygt og effektivt å komme seg til og fra campus på sykkel, men at den sykkelveien ikke tar deg inn på campus men heller ender i parkeringsplasser i utkanten av området, sier Betten og legger til:
- Det å lage ekspressruter hvor en kan sykle fort er ikke nødvendigvis en god miks med gående.
Syklistene vil med andre ord bli de nye bilistene, om enn vandrende fra parkeringsplassene med uteklær og hjelm i stedet for i inneklær med feilfritt hår.
- Vi skal ha sykkelparkering med god kapasitet som er lett tilgjengelig fra sykkelveinettet. Og byromsprinsippene som brukes i planleggingen av campussamlingen har som mål at det ikke skal være mer enn 200 meter fra sykkelparkeringsanlegg til hovedinnganger.
- Så det vil bli flere av de sykkelskurene med nøkkellås?
- Hvordan det løses er ikke sikkert. Det skal bli både innendørs og utendørs parkering. Det legges opp til mange parkeringsplasser for å ivareta de massene vi ønsker at skal sykle. De nevnte byromsprinsippene har som mål at 23 plasser per 100 studenter og 46 plasser per 100 ansatte er normen. Det er jo noe med det. Investerer du først i en sykkel fordi det ikke lengre er mulig å kjøre bil må vi jo sørge for at den står trygt.
Ifølge NTNU Campusutvikling sine sider vil rundt 40.000 studenter og 7000 ansatte få sitt daglige virke på Gløshaugen, noe som betyr at NTNU må bygge rundt 12.500 sykkelparkeringsplasser for å nå normen.
Usikker på gulrøtter
- Diskuteres det gulrøtter for å lette overgangen, eller holder dere dere til pisken?
- Vi må se på gulrøtter. Se om vi finner insentiver for å sykle utover å gjøre det så smertefritt som mulig. Det er ikke noe som står på agendaen akkurat nå, men det er blant de spørsmålene som vil presse seg frem etter hvert. Og skal vi diskutere noe sånt bør det gjøres innen relativt nær fremtid.
Betten er dog ikke sikker på om gulrøtter er veien å gå for å få folk til å bytte ut motorkraft med benkraft, selv om insentivordninger er godt innarbeidet i sektoren.
- Jeg mener at så lenge tilbudet er godt bør det være et insentiv i seg selv, men jeg vet ikke helt hvor jeg står generelt når det gjelder slike ordninger for å få folk til å ta andre valg.
- En klassiker for å få folk til å droppe bilen er uformelle konkurranser hvor en registrerer aktivitet?
- Vi skal ikke se bort ifra at vi prøver noen slike lavterskelgreier, og det appellerer jo til konkurranseinstinktet, så en slik type kampanje kan det være vi kjører.
- Da Universitetet i Oslo skulle utforme sin klima- og miljøstrategi var det en som foreslo tre ekstra lønnstrinn for alle som går, sykler eller bruker kollektivtransport. Det hadde jo vært supert for slike som meg som uansett ikke kjører til jobb...
- Hadde jeg vært øverste leder kunne jeg vurdert noe sånt, men det er dessverre noen forhandlingsprosesser som regulerer det med lønn, svarer en lattermild Betten.
Mange tiår med bilkultur
Men tilbake til utfordringene. For selv om de som ikke vil eller kan nok likevel må sette fra seg bilen nærmere hjemmet i fremtiden, har Betten forståelse for at det for mange sitter langt inne.
- Det er viktig å ikke glemme alle de tiårene med kultur vi kommer fra hvor bilen er det en har brukt for å komme seg rundt. Endringer er vanskelig for alle, spesielt når det er noe som påvirker logistikken gjennom hele dagen, sier han.
For de som virkelig ikke kan - forflytningshemmede - vil det dog fremdeles være mulig å parkere på campus. Lovverket regulerer både hvor mange slike parkeringsplasser det må være, og hvor langt fra døren de skal være.
Håper på ringvirkninger
- Er det noe du brenner inne med her som jeg burde spurt om?
- Jeg håper denne prosessen kanskje kan føre til utvikling på andre områder også. Det er utenfor vårt ansvarsområde, men jeg er for eksempels spent på hva som skjer med den lille togstubben som går over Stavne bru og opp til nedsiden av Realfagsbygget.
Togstasjonen er ifølge Betten langt fra den hyppigst frekventerte. I dag er det bare mulig å ta toget derfra til sentrum eller videre innover mot det gamle nordfylket.
- Det er et trasig dilemma det der. En ønsker kanskje å reise miljøvennlig, men så er det både dyrere og mer tidkrevende. I Trondheim er det et stort forbedringspotensial når det gjelder lokaltog, så jeg håper noen setter seg ned og ser på hvordan den holdeplassen kan utnyttes bedre. Tenk om en kunne tatt lokaltoget fra rett fra Melhus eller Heimdal til campus.
Både togselskaper, busselskaper, kommune og fylkeskommune må være på ballen, mener Betten, som håper det blir litt «synergistemning» etter hvert.
- I dag har Gløshaugen et sinnsykt bra tilbud på buss, så da gjelder det å skalere opp dette etter hvert som flere kommer til Gløshaugen, sier han.
