Hvorfor snakket vi ikke om kjernekraft?

12. mars ble «NTNU Energy Transition Conference» avviklet for 9. gang. Konferansen samlet flere hundre i full storsal på Clarion konferansehotell på Brattøra. Tema for årets konferanse var dette: «Building Momentum for Sustainable Solutions». Her ble «alt» om energisituasjonen i verden belyst, unntatt kjernekraft!

Konferansen ble ledet av Nisha Pillai, journalist med bakgrunn fra BBC. Hun styrte uhyre profesjonelt og myndig de 18 innlederne, flertallet fra andre land og verdensdeler, gjennom presentasjoner og panelsamtaler.

Konferansen ble arrangert av NTNU Energy Transition Initiative, som presenterte konferansen slik i invitasjonen:

«Gain strategic insight into the world of global energy - markets, geopolitics, research, upcoming industry transformations, and current trends, as we continue our transition away from carbon-intensive energy systems.»

Programmet var delt i 3 seksjoner:

Scaling Markets and Solutions

1. Scaling Markets and Solutions

2. Unlocking Resilient Circular Economies

3. Tensions in the Transition - Nature, Culture and Democracy

Temaer innen energiproduksjon som ble spesielt fokusert var behovet for mer vind-og solenergi for å fase ut fossil energi. I denne sammenhengen var det betydelig fokus på problemene med at vindturbiner og solseller forbruker voldsomme mengde sjeldne jordarter/metaller, med de problemene det vil medføre over tid.

Det kan innvendes mot programmet at det var lite oppmerksomhet rettet mot problemene økt innslag av uregulert energi inn i energiforsyningen medfører. Her er både kostnader og stabilitet viktige problemstillinger. Eksempelvis økte Tyskland sin produksjonskapasitet i perioden 2000-2020 med 80 %, mens energiproduksjonen i samme periode økte med 5 %. Dette fordi det var introdusert store mengder vind-og solkraft, mens det «gamle» fossilsystemet i stor grad måtte beholdes i rollen som backup når vinden stilner og solen går ned.

Den voldsomme kostnadsøkningen som et «dobbelt» energisystem medfører, har som kjent utløst stor bekymring for videre industridød i Tyskland, og også i resten av Europa. Som reaksjon har spørsmålet om økt satsning på kjernekraft fått stadig mer oppmerksomhet, og EU har nettopp invitert Norge med i et program som skal utrede videre satsning på kjernekraft.

Økt bruk av kjernekraft, som stabil og regulerbar grunnlast i kraftsystemet, vil også åpenbart redusere nettopp noen de problemene som var hovedtema på konferansen. Det er derfor naturlig å spørre om hvorfor ingen av de 18 innlederne overhodet nevnte kjernekraft.

Det eneste unntaket kom da konferanseverten Nisha Pillai ba professor Asgeir Tomasgard, programstyrets leder, om å avslutte konferansen. Da stilte hun Tomasgard dette rimelig sentrale spørsmålet:

«Hvorfor har vi i dag ikke snakket om kjernekraft?»

Spørsmålet var selvsagt høyst relevant, og jeg utfordrer professor Tomasgard til å gjenta, og gjerne utdype, sitt svar fra scenen til leserne av Universitetsavisa!