Endret masteren, fikk nesten tre ganger så mange søkere

Institutt for geografi foretok en omstrukturerering i en av masterne sine, «Master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling». 

- Her har vi vitterlig truffet en nerve i studentmassen. I år fikk programmet 84 primærsøkere. Med nesten seks primærsøkere per studieplass er masterprammet blant de ti mest populære masterprogrammene ved NTNU, forteller professor Asbjørn Karlsen ved Institutt for geografi.

Vil slå sammen to «sårbare» institutt: - Få synes det er en strålende idé

Året før, i 2022, hadde de bare 31 primærsøkere. Det gjorde også at programmet i år har mer enn dobbelt så mange studenter som fjoråret. Der har de gått fra 12 til 26. 

Studieprogrammet har blitt tydelig mer populært siden det hette «master i innovasjon, entreprenørskap og samfunn».

- Det er en samfunnsvitenskapelig utdanning. Vi er orienterte rundt innovasjon og samfunnsutvikling, og hvordan de påvirker hverandre. Det er et studium som er tett på næringslivet, hvor studentene kommer i kontakt med arbeidslivet. Så har vi lagt på denne bærekraftdelen for å holde oss relevant, forteller Karlsen.

- Ikke så oppurtunistiske

  - Var det litt sånn «nå skal vi legge inn bærekraft i navnet sånn at vi får litt flere søkere»?

- Neida, så opportunistiske er vi ikke. Det er en reell og substanisell endring, forsikrer Karlsen.

- Min egen forskning har gradvis dreid seg i den retningen. Vi har også samarbeid med stadig flere som jobber med grønn omstilling. Vi får inn folk fra Sintef, som har jobbet med karbonfangst, sirkulær økonomi og sånt. At vi ved å endre en tittel kan treffe en liten nerve hos studentene er hyggelig, fortsetter professoren i økonomisk geografi.

Han sier at studentene som nå starter på studiet har en bred bakgrunn. Mange er samfunnsvitere av ulike slag, eller kommer fra nærliggende disipliner. Samtidig er det mange som kommer fra profesjonsrettede studier.

Kom fra markedsføring på BI

Ole Henrik Kojedal og Henrik Lund Standal har begge tatt bachelorgraden ved BI.

- Vi har begge studert markedsføring, så det er jo litt tilfeldig. Det er mange ulike bakgrunner blant studentene her. En del har en markedsføringsbakgrunn, men det er nok bare vi som har akkurat den samme, sier Kojedal.

- Han studerte i Trondheim og jeg i Oslo, så vi kjente ikke hverandre fra før heller, legger Standal til.

Begge forteller at bærekraftskomponenten var en viktig faktor for å få både dem og medstudentene til å velge graden. De er også enige med Karlsen i at det ikke bare var tom markedsføring.

- Jeg merket at det var en god forskjell mellom dette og en del andre studier jeg vurderte. Det var andre som også hadde bærekraft i tittelen, men jeg kunne se fra kursbeskrivelsen at det egentlig ikke gikk ut på bærekraft i det hele tatt. Det gjaldt kanskje bare en del av ett eller to emner, forteller Standal.

- På dette studiet er bærekraft faktisk hovedpoenget. Det pluss innovasjonsbiten var jo det jeg var ute etter. Hvordan man kan innovere for å bidra til en grønn utvikling, fortsetter han.

Begge forteller at de har veldig positive opplevelser med å komme til NTNU og begynne på mastergraden. Det gjelder både sosialt og faglig.

- Det finnes mange studier der ute som har bærekraft i tittelen, det er jo noe som er attraktivt å ha på cv-en. Selv kom jeg inn både her og i Molde. Som trønder var valget uansett enkelt, men jeg tror det var et godt faglig valg også, sier Kojedal lattermildt.

Risikerer kapasitetsutfordring

Med nye 26 studenter på masterprogrammet og tre vitenskapelige ansatte på feltet økonomisk geografi sier Asbjørn Karlsen at de risikerer kapasitetsutfordringer. Det gjelder undervisning, og det gjelder spesielt på veiledning.

Nå ansetter instituttet en førsteamanuensis i økonomisk geografi med spesialisering i bærekraft utvikling, men stillingen vil være en erstatning for en professor som går av i løpet av få år. 

Instituttet vil spare penger på kaffe og julegrøt

- Vi får høre at stramme økonomiske rammer ved SU-fakultetet gjør det vanskelig å supplere med eksterne undervisnings- og veiledningsressurser. Vi håper at ledelsen på ulike nivå kan se potensialet i dette vitale feltet og bidra til å sikre nødvendige ressurser for å utnytte det fullt ut, sier Karlsen.

Både utdanningssuksess og forskningssuksess

Karlsen forteller at suksessen på utdanningsfeltet for de økonomiske geografene på Dragvoll har gått hånd i hånd med forskningsuksess.

- Masterprogrammets nye profil har kunnet bygge på stadig flere av våre forskningsprosjekter knyttet til bærekraft omstilling, særlig på energifeltet. Nå har vi fått tilslag på prosjektet «Making the green shift work for regions» på 12 millioner kroner, under NFRs forskerprosjekt for fornyelse, som har suksessrate på bare 13 %, forteller han.

Her skal de samarbeide med aktører rundt om i Norge, i tillegg til kollegaer ved universitetet i Newcastle. Dem har de samarbeidet med om forskning på internasjonal havvind siden 2016. 

De skal se spesielt på hvordan omstilling kan funke i oljeregioner som Rogaland og oljebyen Stavanger. På den andre siden av havet har man det nordøstlige Skottland med Aberdeen, som også er i en lignende situasjon.

- Utgangspunktet er at vi mangler kunnskap om hvordan et økosystem av aktører i arbeidsmarked, opplæring og utdanning kan tilpasse seg til å bli en sentral del av det grønne skiftet, forkalrer Karlsen.

Selv om studien er nyoppstartet har de allerede rukket å bli en del av det internasjonale diplomatiet.

- Den norske ambassaden i London har oppdaget samarbeidsprosjektet, og har nå vært i Newcastle for å høre mer om det. Det er selvsagt veldig gøy å få den type oppmerksomhet, forteller han.