- Hadde Ola Borten Moe brukt litt mer tid til å lytte på forskningen som foregår ved NTNU hadde man kanskje turt å satse

I dag var partileder for Miljøpartiet de grønne (MDG), Une Bastholm, sammen med en rekke kommune- og fylkespolitikere på besøk ved NTNU.

I løpet av besøket fikk de innføring blant annet i NTNUs satsing på miljø og bærekraftsforskning, samt energiforskningen. I tillegg til framdriften på store byggeprosjekter ved universitetet: Ocean Space Centre og campusprosjektet.

- Vi fikk en veldig god og nyttig innføring i det som skjer på forskningsfronten. Det som slår meg er hvor relevant veldig mye her er for de diskusjonene vi har ukentlig på Stortinget. Her er det viktig at forskerne og politikerne fortsetter å ha hyppig dialog om det som skjer, for her skjer utviklingen enormt raskt, sier Bastholm.

MDG-politikerne fikk blant annet innføring i Gjærevollsenteret, som driver med framtidsanalyser av naturmangfold. Sentralt her var utfordringen med at feltet ikke har de samme konkrete målene som i klimaspørsmålet. Samt avveininger om hvor mye man kan bygge i forhold til tapet i artsmangfold som er assosiert med det.

Det kom også opp da havvind ble presentert av Trond Kvamsdal ved NTNU Energi Team Vind. Om forskerne klarer å demonstrere hvordan man kan bygge havvind uten store naturinngrep kan det utgjøre forskjellen om et stortingsflertall i utbyggingen, enda mer enn for økonomiens del.

- Håper NTNU er tydelige overfor sine studenter om at oljealderen er over

- NTNU viser seg frem her med sine bærekraftssatsninger, samtidig er fossil energi en stor del av universitetets forsknings- og undervisningsområder. Oppfatter dere NTNU som et bærekraftsuniversitet?

- Jeg håper NTNU klarer å være tydelig overfor sine studenter om at oljealderen i Norge skal fases ut. Samt at de studentene også har en bred kompetanse som gjør at de studentene som har kompetanse inn mot den sektoren også kan gå inn i for eksempel havvind eller andre grønne industrier Norge skal drive med, svarer Bastholm.

- Så er det en politisk diskusjon hvor raskt dette skal fases ut, hvor politisk kontrollert det skal være og hvor mye det skal være opp til næringen, legger hun til.

- Mange av de selskapene som gjerne vil fortsette å hente ut olje og gass er jo nære samarbeidspartnere av NTNU, så det vil vel uansett fortsette å være mye av det universitetet livnærer seg på?

- Ja, det er jo et paradoks, på en måte. Men så lenge det er et flertall på Stortinget for å regne norsk olje og gass som en del av klimaløsningen, er det vanskelig å holde mot NTNU at de gjør det samme, sier MDG-lederen.

- Der er jo jeg uenig. At Norge fortsetter å satse på olje og gass er et konkret brems for større satsing på grønne energikilder. Det er folk og kapital som heller kunne godt til eksempelvis vindkraft som heller går til den sektoren, utbroderer Bastholm.

- Norske politikere bruker ikke forskere nok

NTNU viste også fram sine ambisjoner om å få bærekraft inn på alle sine studium. Det oppsto også en liten diskusjon om hvor lett eller vanskelig det eventuelt er å skulle definere bærekraft.

- Det farligste med bærekraft er at man bare sier det, og ikke har noe struktur for hva det betyr og hva det er i praksis. Det virker her som det er viktig for NTNU konkretisere og definere dette. Det finnes jo allerede en rekke definisjoner. Vi har FNs bærekraftsmål som handler om både det sosiale og det økologiske. Det er spesielt viktig at dette med naturen får en større rolle i alt vi gjør, sier Bastholm.

Partilederen håper på å høre enda oftere fra NTNU og forskerne ved universitetet.

- Her er det enormt mange forskere som sitter på essensiell kunnskap for oss politikere. Vi er ikke lenger der at vi hovedsakelig diskuterer for eller i mot klima og natur, der er de fleste parti i Norge enig. Men vi har ulike prioriteringer og da trenger vi hele tiden oppdatert kunnskap fra forskere som kan å finne fram til ny kunnskap og samle det og kommunisere det videre.

- Bruker norske politikere forskere nok?

- Nei, absolutt ikke. Hadde Ola Borten Moe brukt litt mer tid til å lytte til forskningen som foregår ved NTNU, hadde man kanskje turt å satse mer på sammenslåing og de fasilitetene som trengs for å få den kunnskapen, slår hun fast.

- Synd at man har senket miljøambisjonene

Flere fra MDG-delegasjonen uttrykte skuffelse over alt som har blitt tatt ut av den nåværende planen for campusutbyggingen.

Blant annet bystyremedlem for MDG i Trondheim og leder for areal- og samferdselskomiteen, Tore Dyrendahl.

- Det er veldig synd at man har senket miljøambisjonene og at man heller ikke gjør de nødvendige grepene som trengs i bygningsmassen. En ting er at man kan legge solcellepanel senere, men så blir det også hindringer for at man kan gjøre de nødvendige endringene i bygningsrådet. Man skulle hatt høyere ambisjoner enn TEK17 (forskrift om tekniske krav til byggverk som trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge, journ.anm.) ved et universitet som NTNU, mener Tore Dyrendahl.

Han sier det er synd at det har blitt så trange rammer.

- Det er trist at det er klima- og miljøambisjonene som forsvinner ut. Det er nok en del andre ting man kunne tatt bort i statsbusjettet for å få gevinst her, konkluderer han.