Vil ha bærekraft inn i alle utdanningsløp

- UH-sektoren kan gjøre mye mer på klima enn det de gjør i dag. Universitetene i Norge har gjerPne en handlingsplan for klima, men for de aller fleste er det rom for å være mer ambisiøse enn det de er i dag, sier Helene Muri.

NTNU-forskeren er en av medforfatterne av den etter hvert bredt omtalte klimarapporten fra FN som har gått sin seiersgang i media de siste ukene.

- NTNU har som mål å halvere antall flyreiser innen 2030, men her mener jeg at vi kan lære av pandemien og si at antallet flyreiser kan og må gå ned mer og raskere. En tredjedel av sektorens utslipp før pandemien kom fra reisevirksomhet, det meste flyreiser, sier hun.

- Den uformelle praten vanskelig å kvantifisere

Muri peker for eksempel på konferanser som et naturlig sted å kutte kraftig også etter pandemien.

- Slik som verden og forskningen fungerer i dag trenger man ikke å dra på konferanser på samme måte som tidligere. Mye materiale finnes på nett og presentasjoner kan strømmes eller tas opp slik at en kan se det senere. Da blir det lett å forsvare kutt i flyreiser til for eksempel USA.

- Mange vil innvende at en da mister den uformelle praten som kan føre mye godt med seg?

- Det er noe i det, men samtidig har jo ikke disse samtalene gått i stå det siste året heller. Jeg jobber nå med en prosjektsøknad om EU-midler, og der har vi fristilte samtaler i nettmøter. Det er helt nye folk som aldri har truffet hverandre før og som diskuterer stort og smått. Jeg antar at noe kanskje går tapt, men hvor mye er det vanskelig å kvantifisere. Og jeg synes vi får til veldig mye, sier Muri og legger til:

- Det er noen møter som fungerer best når man møtes fysisk, men det har også vist seg at det går veldig bra å møtes digitalt.

Peker på sektorens doble ansvar

Blant utspillene som har kommet den siste tiden er et forslag fra Miljøpartiet De Grønnes stortingskandidat Lan Marie Berg om å avvikle alle studietilbud rettet mot olje og gass.

På spørsmål om det er en motsetning mellom å ta ansvar i klimaspørsmålet og å fortsette med disse utdanningene påpeker Muri at sektorens ansvar er todelt.

- Vi har et ansvar for å utdanne de folkene som trengs, og enten vi liker det eller ikke har Norge fremdeles en petroleumsindustri, noe som betyr at vi må fortsette å tilby den utdanningen. Samtidig har sektoren også et ansvar for å satse på de riktige utdanningene for fremtiden, sier hun.

- Samtidig vet vi at om vi skal nå 1,5-gradersmålet nytter det ikke å lete etter mer olje og å fortsette utbyggingen av den næringen. Det samme gjelder også gass, med unntak av der gassen brukes til produksjon av karbonfrie produkter slik som hydrogen eller ammomiakk. Derfor bør NTNU tørre å tenke litt mer i retning av å utdanne folk som kan bidra til det grønne skiftet.

Vil ha bærekraft inn i alle utdanningsløp

Men det betyr ikke nødvendigvis å kun utdanne innen bærekraft, klima, miljø og grønn tankegang, sier Muri. Hun mener bærekraft må inn som en del av alle utdanningsløp.

LES OGSÅ: Teaterstudenter ved NTNU vurderes på hvor bærekraftig forestillingen er

- Sektoren må vise vei og vise at vi mener alvor. Dette sender også viktige signaler til studentene som tar med seg dette tankegodset videre i karrieren, og det kan også vise næringslivet hva det er mulig å få til.

For her har sektoren mye å hente, mener hun. På å ta med seg all den forskningen som gjøres inn i utdanningsarbeidet.

Prorektor for utdanning, Marit Reitan, sier at rektoratet nå arbeider med å konkretisere forventningene til hvordan bærekraft ivaretas i NTNUs studieprogram.

- Ulike fagområder må bidra på ulike måter og fra sitt faglige ståsted. Det å gi kandidatene våre kompetanse for å fremme FNs bærekraftsmål er en overgripende utfordring for NTNU som utdanningsinstitusjon, sier hun.

Optimisme

Men mens det er mye å hente på utdanningsbiten mener Muri NTNU og Norge er gode på forskning på klima og miljø, noe også FNs klimarapport ifølge henne gjenspeiler.

- Det er god rekruttering inn mot den yngre garde som har lest om klima og vil være med og forstå hva som kan gjøres. Også utvikler forskningen seg også. Det har lenge vært forsket på klimaendringene for å forstå hva som skjer rundt oss nå og hva som kommer til å skje fremover, og den forskningen fortsetter. Men samtidig forskes det mer og mer på hva vi kan gjøre med det, sier forskeren.

Det mener hun fører med seg en optimisme i arbeidet. Klimaforskere er ikke lengre bare dommedagsprofeter.

- Jo mer enn forsker på dette, desto flere løsninger finner vi. Det er mye som kan gjøres, men det krever handling. Vi har lenge sett at vi må ha netto nullutslipp rundt 2050 for å begrense de mest skadelige virkningene. Det betyr at vi må drive aktiv fangst av karbon fra luften, og det er slike løsninger det forsker på nå.

For det å stoppe alle utslipp tror Muri kan bli vanskelig.

- Det blir vanskelig å unngå alle utslipp, selv om en jobber med løsninger rundt for eksempel biodrivstoff. Så da må en forske på hvordan en kan fjerne og lagre karbon både fra fabrikker og fra luften, sier hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.