Forsker skal ha misbrukt støtteordning: Kostet NTNU en halv million

- Det er en stor kontrast mellom å ikke klare å publisere noe på tre år, til å tilsynelatende være superforsker, sier veilederen hennes.

Før sommeren 2024 ble en tidligere postdoktor ved NTNU mistenkt for å ha misbrukt universitetets støtteordning for publisering. Artiklene ble publisert mellom 2023 og 2024, og kostet NTNU over 500 000 kroner.

Ifølge fakultetet skulle ikke postdoktoren ha jobbet med «fremmede» prosjekter og samarbeidspartnere, eller publisert disse artiklene for NTNUs regning.

NTNU har en støtteordning der de tar regninga for at deres forskere skal få publisere artikler åpent tilgjengelig. Det er denne ordningen fakultetet mener forskeren har misbrukt for egen vinning.

Over en halv million

Vi har valgt å kalle postdoktoren «Fatima», som ikke er hennes egentlige navn. Det har vi gjort av hensyn til belastningen denne saken kan ha for henne.

UA har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med Fatima slik at hun kan svare på anklagene mot seg. Hun har ikke besvart noen av våre henvendelser.

Pakistanske Fatima begynte i en stilling som postdoktor ved NTNU i 2021, som del av en tverrfaglig forskningsgruppe.

Å publisere artikler fra eget arbeid er avgjørende for alle forskere. Det gir både anerkjennelse og muligheter for videre karriere. Fatima slet med å publisere. I løpet av tre år ved NTNU, hadde hun enda ikke publisert noe fra det hun skulle forske på.

Mot slutten av kontrakten, som gikk ut våren 2024, ble Fatima også mer og mer fraværende fra arbeidet sitt ved NTNU. I slutten av 2023 var hun på permisjon i hjemlandet. 

Da hun kom tilbake til Trondheim i januar 2024 ble oppholdet kort. Samme måned reiste hun igjen tilbake til Pakistan. Det fikk kollegaene beskjed om da hun satt på flyet ut av Norge. Hun kom ikke tilbake for å fullføre arbeidet ved NTNU.

28 ukjente artikler

En av veilederne hennes, som vi har valgt å kalle «Harald», forsøkte å nå henne, men forteller at han mistet kontakten med henne i april.

I juni kom sjokket. Da ble Harald gjort oppmerksom på at Fatima, som ikke hadde publisert en eneste artikkel fra forskningsprosjektet, hadde publisert flere titalls artikler han aldri hadde sett før. Tematikken var også noe helt annet enn det hun hadde jobbet med på NTNU, og spredte seg over mange fagfelt.

Ingen av de andre kollegaene var kjent med artiklene. Nærmere hundre ulike medforfattere var involvert, og ingen av dem var kjente samarbeidspartnere av forskningsgruppa.

Etter nærmere undersøkelser viste det seg at Fatima hadde stått som korresponderende forfatter på 28 artikler siden 2023, som NTNU etter planen skulle ta regninga for. Det er Universitetsbiblioteket ved NTNU som har ansvar for publiseringsordningen. Ifølge biblioteket hadde NTNU betalt for 20 av artiklene, mens de fikk stoppet betalingen av åtte, etter beskjed fra instituttet.

De 20 artiklene som NTNU allerede hadde betalt for kostet over en halv million, mens de åtte artiklene som enda ikke var ferdigbehandlet lå an til å ha en prislapp på 310 000 kroner.

Et enormt tillitsbrudd

Instituttet til Fatima ble varslet om aktiviteten hennes, og gjennomførte undersøkelser. Disse undersøkelsene ble blant annet gjennomført av veilederen Harald og en annen sentral leder i forskningsmiljøet, som vi har valgt å kalle «Anne». Fakultetet overtok saken fra instituttet 6. september 2024.

- Fatima og hennes medforfattere sendte inn over 80 artikler på ett år. Så noen har jobbet på. Det er umulig for oss å forstå hvordan én person kunne håndtert dette. Det er ikke praktisk mulig, sier Harald.

Ifølge en oversikt utarbeidet av Universitetsbiblioteket i sammenheng med granskningen var det i alt innsendt 85 artikler mellom mars 2023 og april 2024 der NTNU var oppført som betalende institusjon. Dette fordi Fatima sto som korresponderende forfatter. Mesteparten av artiklene hadde blitt avvist av tidsskrift, eller etter fagfellevurdering.

Først og fremst opplever Harald og Anne hendelsen som et enormt tillitsbrudd.

- Jeg har brukt ufattelig mye tid på veiledning og støtte til denne personen, som ikke greide å levere på det som var dagjobben hennes. Da blir det helt surrealistisk å se hvor mye hun har publisert, sier Harald.

Anne mener det er et stort gap mellom inntrykket de hadde av Fatima og publiseringsaktiviteten de senere ble klar over.

- Jeg tenkte alltid at hun hadde gode etiske standarder i måten hun jobbet på, men dette tyder jo ikke på det, sier Anne.

Var studentveileder

Da Anne kontaktet Fatima i juni for å be henne forklare seg, hevdet den tidligere NTNU-postdoktoren at publikasjonene var et resultat av en jobb som studentveileder tilknyttet en annen forskningsgruppe, der hun veiledet rundt 20 studenter.

Fatima skriver i brevet til Anne, som Universitetsavisa har fått se, at hun kun hadde denne stillingen høsten 2023. I denne perioden hadde hun vært på ubetalt permisjon fra NTNU, og det er da Fatima hevder at arbeidet skal ha foregått.

«Grunnen til at jeg brukte NTNU-tilknytning, var at jeg hadde inntrykk av at all forskning med NTNU-tilknytning også ville tilføre NTNU verdi, ettersom artiklene skulle publiseres i velrenommerte tidsskrifter,» skriver Fatima i brevet til Anne.

Hun skriver også at hun brukte tilknytningen til NTNU fordi hun ikke «formelt var ansatt» i stillingen som studentveileder.

Til tross for dette ble flere av artiklene publisert i begynnelsen av 2023, samt utover i 2024. Professorene mistenker av den grunn at arbeidet har foregått over lengre tid enn postdoktoren hevder. Fatima sluttet offisielt i stillingen sin ved NTNU i april 2024.

- Vi vet ikke hvor mange timer hun faktisk har jobbet med dette. Det hun selv oppgir i brevet er at hun ble invitert og betalt som medveileder for å hjelpe studenter til å publisere, sier Harald.

- Har utøvd vitenskapelig uredelighet

Varselet mot Fatima ble behandlet i Forskningsetisk utvalg (FEU) ved NTNU 25. september 2024, og deretter av fakultetet der postdoktoren hadde tilhørighet. Ved NTNU er det fakultetet som konkluderer i forskningsetiske saker, mens Forskningsetisk utvalg kun gir innspill før konklusjonen foretas.

I et notat til FEU, som Universitetsavisa har fått sett, konkluderer fakultetet med at postdoktoren har utøvd vitenskapelig uredelighet ved å misbruke NTNUs støtteordning for publisering. Dette begrunner de i produksjonen av en usannsynlig mengde artikler med uriktige opplysninger om institusjonstilhørighet og finansiering.

Ifølge fakultetet skulle ikke postdoktoren ha jobbet med «fremmede» prosjekter og samarbeidspartnere, eller publisert disse arbeidene ved å bruke NTNUs publiseringssystem.

Likevel tar ikke fakultetet stilling til vitenskapelig uredelighet i innholdet i selve artiklene, ettersom arbeidet dreier seg om andre fagområder. Men de antar at Fatima ikke har spilt en sentral rolle i artiklene.

Fakultetet vurderer det også slik at postdoktoren har utnyttet publiseringssystemet ved NTNU til egen vinning uten å varsle eller involvere NTNU.

Selv om ikke fakultetet tar stilling til om selve publiseringssystemet kan ha systemfeil, anbefaler de at rutiner og sårbarheter i systemet gjennomgås. De skriver videre at det ikke er avdekket systemfeil ved fakultetet eller institutt i form av uriktig praksis, mangelfull opplæring eller manglende oppfølging fra veiledere. 

Et system sårbart for misbruk

I 2023 var andelen åpne artikler i norsk forskning på over 80 prosent. Alle norske universiteter har publiseringsordninger, som gir økonomisk støtte til forskere som publiserer forskningen sin åpent. Disse ble innført for å stimulere til mer åpen og allment tilgjengelig forskning.

Fatimas NTNU-bruker og e-post ble først fjernet da instituttet ble varslet, to måneder etter endt arbeidsforhold. Derfor kunne hun fortsette å få dekket kostnadene etter at hun hadde sluttet.

- Vi skjønte at grunnen til at hun fortsatt kunne bruke NTNU til å betale for publiseringskostnader etter at kontrakten hennes hadde gått ut, var en NTNU-tilknytning som fortsatt var aktiv, sier Harald.

Anne tror rask handling forhindret at enda flere artikler ble publisert på NTNUs regning.

Anne og Harald forteller at de tidligere har vært generøse med å la forskere beholde tilgang til NTNUs systemer etter at de har sluttet, både for tilgang til forskningens datamateriale og for å følge opp publiseringsaktivitet.

- Det er fint at det er enkelt, men nå virker det som om eneste kriteriet er en e-postadresse. Dette gjør kanskje at vi må tenke litt annerledes, sier Anne.

- Det er mye makt i NTNU-domenet. Det åpner mange dører, legger Harald til.

Svært få klar over problematikken

For å gjøre andre klar over hva som kan skje, mener de det er viktig at saken kommer opp i lyset.

- Jeg tror blant annet vi må tenke nytt rundt hvem det er som får gjestetilganger til NTNU, og som kan benytte ordningen, sier Anne.

Harald påpeker at så lenge ikke forskningsmiljøer kan sjekke hva som publiseres, kan dette skje igjen.

- Kontrollen NTNU gjør i dag har åpenbart ikke noen funksjon. De fanger ikke opp det de burde ha fanget opp. Men om det skal løses på fakultetsnivå, instituttnivå eller forskningsgruppenivå, det må noen andre finne ut av, sier han.

Videre peker han på at svært få er klar over at dette kan skje. For Anne og Harald er det først gjennom granskning av saken til Fatima, at de har blitt klar over hvordan publiseringsordningen faktisk fungerer.

- Det betyr sikkert at de fleste av våre kollegaer ikke vet hvordan den fungerer heller. Om hver enkelt av oss er litt mer på vakt, så er det ikke mer som skal til, sier Harald.

- Ordningen er tillitsbasert

Prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, sier at det er viktig for NTNU at artikler publiseres med åpen tilgang. Hun sier også at det er viktig at de sikrer at publikasjonene som får støtte faktisk er utført av ansatte og ved NTNU. 

- Vi ønsker å lære av denne saken, og vil gå gjennom rutiner og praksis for å se om vi eventuelt skal gjøre endringer, sier Hernes. 

For å få støtte gjennom publiseringsordningen ved NTNU må korresponderende forfatter ha tilhørighet til universitetet. Hernes presiserer at det i dette ligger at forfatteren må ha bidratt vitenskapelig til forskningen som publiseres gjennom dens stilling eller tilhørighet ved NTNU.

Rektor Tor Grande ønsker ikke å kommentere på den konkrete uredelighetssaken. Ifølge han går NTNU ut fra at deres forskere opererer etter aksepterte forskningsetiske retningslinjer. 

- Hele systemet er basert på tillit, og det er viktig. Men det kan også være en svakhet i det, som gjør at systemet kan misbrukes, sier han.

Derfor er det viktig med opplæring i forskningsetikk. I tillegg forventer han at vitenskapelig ansatte har sunne refleksjoner rundt publisering. 

- Jeg håper at den store majoriteten har vurdert dette riktig. Hvis det viser seg at systemet utnyttes må vi se på det. Det er ikke konstruert for å avsløre utnytting.

Bibliotekdirektør Sigurd Eriksson, som har ansvar for Universitetsbiblioteket, viser til svarene fra Hernes og Grande.

Baksiden av åpen forskning

Det at norske universiteter og høyskoler dekker publiseringen til egne forskere står i sterk kontrast til hvordan situasjonen er ved andre institusjoner rundt om i verden.

Anne beskriver det som baksiden av åpen forskning.

- Man kan betale for at alt skal bli åpent og tilgjengelig for hele verden, men hele verden har faktisk ikke råd til å publisere åpent, sier Anne. 

Både Harald og Anne tror det finnes utenlandske forskere som ønsker å samarbeide med forskere ved norske universiteter fordi de kan ta seg av publiseringsavgiften.

- Det er et behov der ute for å publisere og gjøre det gratis. Dette kan være noe av grunnen til at det å ha en tilhørighet til et norsk universitet blir så mye verdt, sier Anne.

Harald lurer også på om det ligger en faglig komponent i det.

- Det kan hende at å ha med seg et vestlig universitet gjør det enklere å publisere. At det ikke bare handler om pengene, sier Harald.