- Vi med små barn taper når parkeringen forsvinner

80 prosent av parkeringsplassene ved Gløshaugen vil snart forsvinne. Det vil by på utfordringer for Sverre Magnus Selbach og andre småbarnsforeldre ved NTNU. 

Sverre Magnus Selbach pendler fra Ranheim til kontoret på Gløshaugen. På veien skal to barn leveres i barnehage. - Selv om jeg har småbarn tilhører jeg en priviligert gruppe ved NTNU, ved at jeg i stor grad kan velge hvor jeg jobber selv. Det er nok enda mere logistikkutfordringer for ansatte med barn i tekniske og administrative stillinger som ikke er like fleksible, sier han.
Publisert Sist oppdatert

Klokka nærmer seg 08.oo når Sverre Magnus Selbach svinger inn på parkeringsplassen foran Prestgårdsjordet barnehage denne torsdagsmorgenen. Et barn bæres ut av bilen og balanseres i samme hånd som alt utstyret som må inn. Det andre barnet holdes i den andre hånda. 

- Vi har ekstra mye å dra på i dag siden det var dugnad i barnehagen i går. Da måtte alt yttertøy tas med hjem siden garderobene skulle vaskes, sier Selbach.

- Førstevalget for å unngå stress

Til daglig er han professor i materialkjemi ved Institutt for materialteknologi ved NTNU. 

I dag har han tatt bilen for å få dagen til å henge sammen. Han bor på Ranheim, og når to barn skal leveres i barnehagen før jobb er bilen førstevalget for å unngå for mye stress og kaos før arbeidsdagen starter.

I dag var en sånn dag da minstemann ikke hadde så lyst til å gå i barnehagen. Sverre Magnus Selback gjør yngstesønnen klar til en ny dag i barnehagen.

Skulle han tatt buss måtte han og barna gått 600-700 meter til bussholdeplassen på Ranheim. Deretter måtte de tatt bussen som stopper ved Idrettsbygget, og gått gjennom hele Gløshaugen-området til barnehagen som ligger ved Nedre Berg. 

- Å ta denne ruta med en toåring og femåring i allslags vær ville nødvendigvis påvirket min arbeidstid negativt resten av den dagen, sier Selbach.

Fremover vil det bli færre parkeringsplasser rundt NTNU Gløshaugen. Maks 20 prosent av dagens bilparkeringer skal bevares. Dette til tross for at det blir flere mennesker på campus Gløshaugen. 

Frykter mer korttidssykdom og hjemmekontor

Når campussamlingen er gjennomført vil over 40 000 studenter og 7000 ansatte samles her. 

Den største andelen parkeringsplasser forsvinner når Dragvoll fraflyttes i 2030, om lag 700 plasser. Erstatningen for parkeringsplassene skal være flere sykkelparkeringer og mer bruk av kollektivtransport.

- Jeg synes det er veldig merkelig at man reduserer tilbudet kraftig selv om behovet for parkeringsplasser øker. Parkeringsplasser er ikke et mål, men et middel for å få folk på jobb. Konsekvensen av kuttene blir nok at ikke alle klarer å komme seg til jobb ved hjelp av sykkel eller buss, tror Selbach.

Han tror at det er småbarnsfamiliene i tillegg til ansatte og studenter med nedsatt funksjonsevne som blir de største taperne når det blir færre parkeringsplasser. 

- Logistikken med to små barn på vinteren med snø og dårlig fremkommelighet på veiene, samt mange sykdomsperioder hos barna, gjør det ofte svært lite hensiktsmessig å sykle eller ta buss til jobb. Jeg frykter at vi vil se mer bruk av hjemmekontor, mer kortidssykdom og mer avlyste forelesninger i denne gruppen når de fleste parkeringsplassene forsvinner. 

Vanskelig å få sentrumsnære boliger

Selbach tror transportlogistikken for småbarnsforeldre hadde vært enklere hvis sentrumsnære boliger var mer tilgjengelige for denne gruppen.  

Skal vi tro kommentator Kari Hovde i Adresseavisen er det pensjonistene som står i veien for at småbarnsforeldrene skal få sentrumsnære familieboliger: 

«De spreke pensjonistene Gudmund (69) og Gunvor (67) trives på 200 kvadrat i tre etasjer med kjeller, loft, Bleken-grafikk på stueveggen, stikkelsbærbusker og dobbel garasje. Barna er voksne og har flyttet fra barndomshjemmet for lengst», skrev hun nylig kommentarplass. 

Ifølge Selbach fører det pressede boligmarkedet til at flere småbarnsforeldre må bosette seg utenfor kommunen, for eksempel i Malvik eller Melhus, som igjen gjør det mer krevende å komme seg på jobb, i motsetning til om de hadde bodd mer sentrumsnært. 

Romantisk verden versus virkelighet

Robert Næss er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han forsker blant annet på klimakunnskap, bærekraftig mobilitet, og innovasjon i offentlig sektor. 

Robert Næss, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

- Hvis vi skal ha mindre bil så må det første steget være å lage et velfungerende kollektivtilbud, hvor skifter mellom bil, buss, båt og tog er sømløst. Det er førstepri rett og slett, sier han.

I fremtiden er det lagt opp til at ansatte skal kunne jobbe mer hjemmefra, ifølge Næss. Derfor er det nok flere som tenker på å benytte hjemmekontor. De som bor utenfor bykjernen kan nok særlig føle seg litt presset til det, ifølge Næss.  

- Gåing og sykling er veldig bra, og i en ideell romantisk verden hadde vi satt ungene på elsykkelen og kommet oss både i barnehage og på jobb. Men fra egen erfaring med to unger i to forskjellige barnehager, så vet jeg at det er veldig tungvint. Det er en ekstra stressfaktor for denne gruppen og de har jo mer eller mindre et særskilt behov i perioder, sier han. 

Ifølge Næss har de gjort en studie av folk som lever på lavinntekt uten bil, som forholder seg til buss for å komme seg på aktiviteter og ting. Studien viste at det  er et slit. Da blir det store forskjeller mellom ulike grupper. 

- Jeg er jo for at bilbruken skal ned. Det må reduseres, men da må det tilrettelegges noe vanvittig. Universitetet må bidra med subsidier til utvikling som tilrettelegger for denne og andre grupper med behov, sier han. 

Trenger mer plass til menneskene på campus

Lina Naoroz Bråten er stipendiat og universitetslektor ved Institutt for arkitektur og planlegging. 

Ifølge Bråten vil redusering av parkeringsplasser gi mulighet for et mer livlig campus. Det blir mindre gjennomgangstrafikk, og sammen med campussammenslåingen kan man få et mer levende campus.

- I dagens planleggingspraksis vil vi planlegge mer for mennesker og mindre for biler. I dag er det få plasser å sette seg ned på campus. Det er få benker, og vi trenger rett og slett mer plass til å bruke campusområdet på gode og sosiale måter, sier hun. 

Hun tror at sammenslåingen vil føre til en økning i kollektivtilbudet til Gløshaugen. 

- Utviklingen i Trondheim handler om å redusere bilbruk og her må universitetet gå foran. I Trondheim har vi en visjon om nullvekst i  personbiltrafikken, som er styrende for Miljøpakkens arbeid. Dette må universitetet ta del i og være med på å gjennomføre ambisjoner om klima og miljø. Vi som universitet må være i front og vise vei når det kommer til klima-og miljøambisjoner, sier hun. 

Etter å ha levert de to barna i barnehagen setter Selbach snuten mot Gløshaugen. I dag er han heldig og finner en ledig parkeringsplass. I fremtiden må han trolig belage seg på å sykle eller gå. 

Følg UA på Facebook og Instagram.