Hvorfor er Luke full av blåmerker? 

Luke er 6 år. Han har nylig blitt storebror til ei lita søster. I en liten toromsleilighet bor han, mor, lillesøster og den nyinnflyttede bonusfaren Kristian. I det siste har Luke endret væremåte. Han, som tidligere gledet seg til å begynne på skolen, virker likegyldig og trist. I tillegg har barnehagen den siste tiden lagt merke til nyoppståtte blåmerker på uvanlige steder. 

Barnehagen velger å sende inn en bekymringsmelding til barnevernstjenesten, og studentene skal nå på hjemmebesøk i hjemmet til Luke for å undersøke forholdene i hjemmet. 

Denne fiktive casen skulle barnevernstudenter forsøke å løse i grupper sist uke. 

Bonusfar mener barnet har ADHD

Universitetsavisa får være med inn i leiligheten når andreårsstudentene Otilie Ruud Orebråten, Silje Marie Nordby og Therese Otnes kommer på hjemmebesøk til mor (masterstudent og læringsassistent Alisa Mellomsæther). 

Samtalen starter rolig med å spørre mor hvordan det er å være tobarnsmor. Mor svarer at det går bra, men at det har vært litt sjalusi hos storebror Luke. Dette er vel normalt, lurer mor på. 

Otilie Ruud Orebråten og Silje Marie Nordby som spiller saksbehandlere kan bekrefte at det er normalt. Videre sier mor at bonusfar mener at Luke må ha ADHD, for han er så aktiv.

Samtalen går videre litt i sirkler fordi mor ofte ikke svarer ordentlig på de vanskelige spørsmålene. Hun er inneslutta og bagatelliserer. 

- Mor var definitivt mer nedpå enn jeg trodde. Vi gikk mye rundt grøten merket jeg. Jeg merket også at vi skulle ha forberedt oss bedre i forkant av denne scenariotreningen, for det var vanskelig å få svar på det vi egentlig lurte på, hvordan Lukes blåmerker hadde oppstått, sier Otilie Ruud Orebråten. 

- Still de vanskelige spørsmålene

Læringsassisten Alisa Mellomsæther forteller at studentene ikke må være så redde for å stille de vanskelige spørsmålene litt tidligere i samtalen. 

- Man speiler de man snakker med, og når mor er så inneslutta og rolig er det lett for at vi som saksbehandlere kan gå i samme fella. Da er det viktig å kompensere med å være litt mer på, sier læringsassisten. 

I tillegg mener hun at man ikke være så redd for at vanskelige spørsmål skal ødelegge relasjonen. Da er det bedre å be om unnskyldning i etterkant for å ha vært litt for for direkte, sier hun. 

I løpet av onsdag, torsdag og fredag i sist uke foregikk det et helt nytt undervisningsopplegg for andreårsstudentene på bachelorutdanningen ved NTNU. Da skulle studentene gjennomføre et fiktivt "hjemmebesøk" i en splitter ny treningsleilighet i Helgasetrbygget.

- I scenariotrening som dette anvender studentene personlig kompetanse sammen med faglig og teoretisk kunnskap. De vil kunne kjenne på hvordan de går inn i yrkesrollen med hele seg, sier Nadine Hvesser Lien, universitetslektor på barnevernsutdanningen.

- Hvilken innsikt kan de sitte igjen med etter treningen? 

- Hvordan man er i møte med andre og, hvordan egne triggere og erfaringer kan påvirke menneskemøter, sier universitetslektor Marit Bøhn Sandbæk.

Observering av familedynamikk

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding skal innholdet vurderes og saken kan gå videre til undersøkelse. 

- Hvis man går videre med bekymringsmeldingen opprettes det en undersøkelsesplan, og da inngår ofte et hjemmebesøk som en del av undersøkelsen, sier Nadine Hvesser Lien.

Ifølge Hvesser Lien gir "hjemmebesøket" studentene en unik mulighet til å både observere, kartlegge og forstå familiens samlede behov .

- Mer utfordrende enn vi trodde

En ny gruppe barnevernsstudenter kommer ut av leiligheten etter scenariotreningen. 

- Dette var mer utfordrende enn vi trodde. Man må virkelig velge sine ord med omhu, og bør ha planlagt godt på forhånd hva man skal si. Ellers oppstår det lange partier med stillhet som oppleves som ubehagelig, sier de fire studentene. 

I tillegg opplevde de at de "gjemte" seg litt bak hva barnehagen hadde skrevet i bekymringsmeldingen fremfor å adressere selv hva de var bekymret for. 

- Det var ikke så lett å spørre rett ut hvordan blåmerkene har oppstått, sier de.