- Rapporten speiler de bekymringene jeg har hatt, først som Dion-leder og nå som representant i NTNUs styre, sier Idd Andrea Christensen.
Både Christensen og Martin Brattmyr, dagens leder av Dion, har lest rapporten med interesse. De synes ikke NTNU har gjort nok for de midlertidig ansatte under pandemien og håper universitetet trekker lærdom av rapporten.
- NTNU bør ta til seg at det er mange som har vært veldig utsatt under pandemien i lang tid. Det tar på, sier Dion-leder Brattmyr. Dion er NTNUs interesseorganisasjon for midlertidig ansatte.
Tor Grande sier en rapport viser at de fleste PhD-kandidater oppgir at de har fått tilstrekkelig støtte under pandemien, men at den ikke har vært tilstrekkelig for enkelte.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Firmaet Safetec, som har utarbeidet rapporten, peker på to forhold: Tidsbegrensninger i stipendiatstillinger og usikkerhet knyttet til om nasjonale myndigheter og NTNU vil etablere kompensasjonsordninger.
Flere av de intervjuede rapporterer om noe forsinkelse i forskningsløpet til stipendiater. Dette gjelder særlig dem som har utstrakt internasjonalt samarbeid eller trenger leveranser fra utlandet som del av sin forskning.
I tillegg skriver Safetec at NTNU valgte å prioritere psykososiale tiltak rettet mot studentene i større grad enn de ansatte. Dette for å opprettholde kjernevirksomheten. De Safetec har snakket med, er opptatt av at NTNU må være oppmerksomme på nødvendigheten av å jobbe med psykososiale forhold og fange opp tegn på slitasje tidlig.
Safetec lister opp en rekke forbedringsforslag. Ett av dem er: NTNU bør ha kontinuerlig fokus på psykososiale problemer, både for studenter og ansatte.
- Her er det mye NTNU kan ta lærdom av. Det er viktig at de fortsatt har fokus på psykososiale tiltak, understreker Brattmyr.
Idd Andrea Christensen representerer de midlertidig ansatte i NTNUs styre. Hun opplever at NTNU vil ta et kunnskapsbasert valg og venter på data som skal understøtte hva de bør gjøre. Det tar sin tid. Dessuten er de årlige midtveisevalueringene obligatoriske, og skal gjennomføres ved alle fakulteter. Hun har ikke sett noen data derfra, og ber om at de løftes fram slik at NTNU kan identifisere problemene.
- Dette handler ikke bare om gjennomføring av selve doktorgraden, men også om forsinkelser i intern erfaring og formidling. Jeg oppfordrer NTNU til å ta undersøkelser seriøst og at de får lagt fram dataene på en god måte. Da kan vi handle. Vi må unngå at stipendiatene blir kjempeforsinket. Da er det for seint å få gjort noe.
Christensen viser til det rapporten skriver om forsinkelser. Der skriver de at på kort sikt kan veiledere med data bistå for å unngå forsinkelser. Etter hvert som pandemien dro ut i tid, blir det vanskeligere å unngå forsinkelser.
- Dette må vi også få kartlagt på en god måte. Det handler om å ha en beredskapsplan for hvordan disse problemene skal håndteres. Usikkerheten blant stipendiatene er stor. Om NTNU eller den norske regjering skal gi muligheter til utsettelser, er ennå ikke løst. Det går utover den mentale helsen.
Prorektor for forskning Tor Grande peker på at NTNU utarbeidet en egen rapport om oppfølging av stipendiater og postdoktorer i 2021. Rapporten heter Håndtering av ph.d.-kandidater under koronapandemien. NTNU skal også følge opp med en statusrapport i mars.
Grande understreker at dette er et viktig tema, som de har tatt opp i Forskningsutvalget under pandemien. Det blir også en sak 16. mars.
- Så minner jeg om at vi har egne retningslinjer for forlengelse på grunn av korona. Disse er laget med tanke på at pandemien ikke er over selv om vi nå ikke har strenge restriksjoner.
Tor Grande besvarer kritikken lenger ned i artikkelen
Martin Brattmyr sier at stipendiatene faller mellom to stoler. I noen sammenhenger er de studenter, i andre sammenhenger ansatte.
- Men vi er så klart ansatte. Mye støtte når ikke fram til oss. Mange stipendiater har ikke hatt medarbeidersamtale og har ikke fått oppfølging av sin leder. Dette er et enkelt tiltak som skal gjennomføres, men som mange ikke får.
Brattmyr viser til Universitetet i Bergen som har gitt psykososial støtte rettet direkte mot stipendiater. Det bør NTNU også gjøre, slår han fast.
- Opplever dere at mange stipendiater har blitt overlatt til seg selv?
- Så absolutt. De føler seg isolerte, og vi får høre at det er mye utmattelse blant dem. Mange føler seg ikke trodd når de søker om forlengelse av kontrakten, derfor har de sluttet å søke. De har ikke tro på at arbeidsgiver tar dem på alvor, sier Dion-lederen.
- NTNU har vært opptatt av å gi stipendiatene mulighet for forlengelse. Hvordan har det fungert?
- Det er veldig store ulikheter ved fakultetene i hvordan søknadene har blitt håndtert, blir håndtert og den informasjonen de får, sier styremedlem Idd Andrea Christensen.
Hvis målet var å samkjøre seg, så har det ikke skjedd, mener hun. De tallene hun har fått oppgitt per august 2021, er at 456 stipendiater søkte om forlengelse, mens 366 fikk innvilget søknaden. Gjennomsnittlig antall dager de fikk innvilget, var i snitt 81. Men hun har ikke sett noen oversikt over hvordan dette er fordelt utover organisasjonen NTNU.
Hun kan heller ikke se at NTNU har iverksatt en undesrøkelse for å finne ut om stipendiatene er fornøyde med sitt lokale tilbud.
- Mange har gitt litt opp og tenker at vi får gjøre det vi kan lokalt. Det blir ikke noen koronahåndtering utover det. Kanskje er de litt lei, også. De vil levere doktorgraden og bli ferdig. Det er ikke den beste måten å ta imot generasjonen av unge forskere på.
Brattmyr skyter inn:
- Det er stipendiater som er blitt møtt med at det ser dårlig ut på CV-en at de søker forlengelse. Det har ført til at de ikke har søkt. Det er skrekkelig. Slik kan vi ikke ha det.
Må være del av et aktivt forskningsmiljø
Å jobbe med doktorgraden hjemmefra, har ikke vært ideelt for mange. Christensen har fått data via ARK-undersøkelsen som viser at det fortsatt er vanskelig å jobbe fra hjemmekontoret. De ligger under snittet på NTNU under punktet arbeid-hjem-konflikt.
- De lider mer av å sitte på hjemmekontor. Rapporten skriver også at det har vært satset på at studenter skulle være på campus, mens stipendiatene ikke fikk det. Det har gått hardt utover mange, sier hun.
Som Universitetsavisa har omtalt tidligere, har også sykefraværet blant stipendiatene vært økende. Brattmyr tror mørketallene er store. Selv er han stipendiat med barn, og gjør alt for å få hverdagen med sykt barn hjemme til å fungere.
- Jeg har møter hjemme selv om jeg nok før koronaen ville registrert fravær på grunn av sykt barn. Det er også et problem for oss at vi ikke får forlengelse hvis ikke det er to ukers sammenhengende fravær. Også det bidrar også til mørketall.
Ett forhold er de praktiske problemene som har oppstått her og nå. Christensen og Brattmyr er også opptatt av hvilke konsekvenser pandemien får når de ut i arbeidslivet som forskere.
- Problemene med hjemmekontor er essensen her. For å bli en forsker, må du være del av et aktivt forskningsmiljø, sitte sammen med veiledere og kolleger og farges av miljøet. Den samme erfaringa får du ikke på Teams, dessverre, sier Christensen.
Et annet aspekt hun trekker fram, er den internasjonale erfaringa. Å få presentert forskningen på konferanser og knytte nettverk, er muligheter mange ikke har fått.
- Alt dette vil påvirke lysten til å forske og muligheten til å bygge en forskerkarriere.
- Ikke hensiktsmessig med generell forlengelse
UA spør prorektor Tor Grande om han synes den støtten NTNU har gitt stipendiatene under pandemien er tilstrekkelig.
- Rapporten som ble utarbeidet i 2021, viser at for de fleste av våre PhD-kandidater, så har støtten under pandemien vært tilstrekkelig. Men vi vet at at for enkelte kandidater har situasjonen vært spesielt utfordrende, og at støtten ikke har blitt opplevd som tilstrekkelig, svarer han.
- Nå i ettertid: Burde NTNU også prioritert psykososiale tiltak rettet mot stipendiatene - ikke bare mot studentene?
- Jeg vet ikke om jeg er enig i utgangspunktet om at psykososiale tiltak rettet mot stipendiater ikke har vært prioritert. Generelt er det psykososiale arbeidsmiljøet av stor betydning, også for stipendiater, og forebyggende arbeid har vært ekstra viktig under pandemien. Dette har hatt stort fokus i våre fagmiljø under pandemien og vi har stort fokus på at vi fortsatt skal ha det høyt på agendaen.
- I Safetecs rapport står det at det er usikkerhet om nasjonale myndigheter og NTNU vil etablere kompensasjonsordninger for stipendiater. Hva er status her?
- Vi har egne retningslinjer ved NTNU knyttet til forlengelse. Retningslinjene gjelder fortsatt og vi vet at de benyttes. Det er fortatt mange stipendiater som får innvilget forlengelse på grunn av pandemi ved NTNU. Tall på dette vil bli presentert i Forskningsutvalget i mars.
- Har støtten til stipendiatene i for stor grad vært lokal, burde den ha vært mer samkjørt?
Dette har vært et tema som vi har diskutert kontinuerlig under pandemien. Det ble konkludert at en generell forlengelse for alle stipendiater ikke var hensiktsmessig, men at forlengelse var en riktig kompensasjon for et betydelig antall stipendiater som ble spesielt rammet. Da ble også lengden av forlengelsen variert ut fra situasjonen for den enkelte, svarer prorektor Grande.
De tidligere nevnte retningslinjene mener han nettopp er et grep for å få til en samkjøring ved NTNU og at de så langt det lar seg gjøre skal få til en likebehandling.
- Må legge til rette for internasjonalisering
- Hva vil dere gjøre framover for å hjelpe stipendiater som er forsinket, er utmattet og har følt seg isolert på hjemmekontor?
- Vi har fått en betydelig erfaring med hvordan pandemien kan virke inn på våre PhD-kandidater, og dette handler mye om å fortsette å støtte opp om våre stipendiater og gjøre mer av det vi har lært. Retningslinjene for forlengelse gjelder fortsatt og bør benyttes når det er aktuelt med en forlengelse. Kanskje den største utfordringen for våre stipendiater har vært manglede deltakelse i det internasjonale forskersamfunnet. Nå når verden åpnes mer opp, så er det viktig at vi legger til rette for internasjonalisering, sier prorektor Tor Grande.
Torsdag 10. mars er det styremøte i NTNU-styret. Der skal rapporten om NTNUs koronahåndtering diskuteres. Tidligere har styremedlem Idd Christensen etterlyst midtveisevalueringene og resultatene for hele NTNU og fakultetsvis, og at de legges fram for styret.
- I rapporten står det svart på hvitt at det har vært bekymringsfulle forhold. Nå må stipendiatene følges opp med tanke på skademinimering, og NTNU må få tatt imot stipendiater som starter nå på en god måte. Vi kan ikke endre den håndteringa som har vært, men det kan bli mye bedre framover, sier Idd Andrea Christensen.
Dion-leder Martin Brattmyr ber NTNU trekke lærdom av erfaringene fra de to siste årene.
- Dette er superviktig. Det er ikke siste gangen vi står overfor en krise, det veit vi jo dessverre i dag. Fokuset må så absolutt være på de midlertidige ansattes ve og vel.
