Morten Breivik ønsket ikke dekan Schjølbergs professorat flyttet til sitt institutt

I en tidligere versjon av saken ble det lenket til feil rapport. Det er nå rettet opp.

Rapporten ble gjort tilgjengelig mandag morgen.

Rektor Anne Borg besluttet å gi advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i oppdrag å ettergå ansettelsesprosessen ved Institutt for teknisk kybernetikk i sømmene, etter at nåværende instituttleder Morten Breivik sendte inn en klage på prosessen. Klagen var stilet til henne og til organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Breivik reagerte på flere sider ved denne prosessen, hvor han selv endte med å bli innstilt som nummer to til jobben. Stillingen gikk til Berit Floor Lund. Lund valgte siden å slutte før hun ble ansatt, i kjølvannet av reaksjonene og kritikken som har fremkommet i Universitetsavisas spalter.

Breiviks kritikk av prosessen samler seg særlig omkring to momenter: For det første mener han at Lund knapt er kvalifisert til jobben, for det andre at dekan ved IE-fakultetet, Ingrid Schjølberg, som var drivende kraft i å innstille Lund på topp, er inhabil i saken. Årsaken til at han mener det, er at Schjølberg ønsker å få flyttet sitt professorat fra et annet institutt til ITK, og har hatt en egen prosess gående for dette, parallelt med tilsettingsprosessen av nye leder for selvsamme institutt.

Habilitet

I rapporten drøftes spørsmålet om inhabilitet først. Her anføres at det for Schjølberg ikke spiller nevneverdig rolle for hennes faglige utøvelse om hun hennes professorat er lagt til ITK eller IMT (Institutt for marin teknikk) hvor det ligger i dag:

«Etter hva vi forstår er de formelle betingelsene for en professor stort sett like ved begge institutter. Det fremstår ikke for oss som om Schjølberg faglig, økonomisk eller prestisjemessig ville ha oppnådd nevneverdige fordeler ved å bytte institutt. Tilsvarende kan vi heller ikke se at forhold knyttet til arbeidsmiljøet er av en slik art at det for Schjølberg ville ha medført en personlig fordel å bytte institutt,» står det å lese i rapporten.

I det følgende framkommer det at Morten Breivik ikke ønsket henne til instituttet, men at det var noe hun ikke visste før etter at den endelige innstillingsrekkefølgen ble vedtatt den 23. februar:

«Hvorvidt det da ville være til fordel eller ulempe for Schjølberg at Breivik fortsatte som instituttleder, kunne hun ikke ha noen formening om, med mindre hun var kjent med at Breivik ikke ønsket henne ved ITK. Dette var noe som først ble kjent for Schjølberg i samtale med rektor den 8. mars 2021. (UAs uthevelse) Dette tilsier også at Schjølberg ikke ville ha noen "særlig fordel" knyttet til rangeringen av ham.»

Les også: Ansatte forbannet etter ansettelsen av nye ledere ved to institutt.

- Uskjønnsomt og ubetenksomt

Breivik anfører også at han opplevde seg utsatt for et utidig press fra Schjølberg, et press som han fryktet kunne bli utslagsgivende for om han fikk fornyet tillit som instituttleder, avhengig av om han ga etter for det eller ikke. Han viser blant annet til en epost fra dekanen som han uttrykk for utilbørlig press.

Denne eposten kommenteres i rapporten slik: «Det er intet ved e-postens ordlyd i seg selv som tilsier at de to sakene skal ses i sammenheng (ansettelse av instituttleder og flytting av professorat, red.anm.)»

Videre: «Skulle Breivik ha oppfattet henvendelsen som et forsøk fra Schjølberg på å utnytte sin rolle som leder for innstillingsutvalget, må han også ha oppfattet det som svært ubetenksomt av henne å sette HR-sjefen som kopimottaker.»

Rapporten oppsummerer spørsmålet om inhabilitet og utilbørlig press slik:

«Schjølbergs valg av tidspunkt for å ta spørsmålet om flytting av professorstillingen sin opp med Breivik på ny, må betegnes som både uskjønnsomt og ubetenksomt. Breivik kunne som følge av dette ha oppfattet henvendelsen som et utilbørlig press. Hans subjektive oppfatning av situasjonen kan imidlertid ikke vektlegges, like lite som Schjølbergs. Forholdene som omtales i avsnittet ovenfor taler etter vår oppfatning for at Breivik ikke med rimelighet kunne koble det spørsmål Schjølberg tok opp i sine e-poster den 19. februar 2021 til hans søknad om tilsettelse som instituttleder. Dette tilsier at vilkåret "egnet til å svekke tilliten" ikke er oppfylt.»

Kvalifikasjonskrav

Av utlysningsteksten til jobben som leder for ITK fremgår at kravet om "dokumenterbare omfattende ledererfaring og erfaring fra kunnskapsorganisasjoner" et absolutt kvalifikasjonskrav. I Klagen har Breivik stilt spørsmål ved om Floor Lund i det hele tatt oppfyller dette kvalifikasjonskravet.

Etter å ha gjennomgått hennes faglige og profesjonelle meritter konkluderer rapporten slik: «Etter dette er vår konklusjon at Floor Lund oppfyller kravet til "dokumenterbar omfattende ledererfaring og erfaring fra kunnskapsorganisasjoner". Det er ikke grunnlag for å konstatere brudd på kvalifikasjonsprinsippet på dette grunnlag.»

Videre: «Arbeidsgiver må innrømmes en viss skjønnsmargin til å vurdere hvem av søkerne som har de personlige egenskapene som best passer for stillingen, sett hen til hva som er virksomhetens behov.»

Konklusjonene

Rapportens konklusjoner er samlet i tre punkter:

1. Ingrid Schjølberg var habil til å delta i innstillingsutvalget. Vår vurdering er at Schjølbergs kontakt med Breivik om overflytting av professoratet må betegnes som uskjønnsom, men at det- ut fra en objektiv vurdering - ikke foreligger "andre særegne forhold" som er "egnet til å svekke tilliten" til Schjølberg sin upartiskhet ved vurderingen av Breivik sitt kandidatur til stillingen som instituttleder ved ITK. Det understrekes likevel at denne vurderingen har bydd på tvil, og at det følgelig er en viss usikkerhet forbundet med konklusjonen.

2. Det er ikke grunnlag for å konstatere brudd på de objektive kriteriene i kvalifikasjonsprinsippet. Det er vår vurdering at Floor Lund oppfyller kvalifikasjonskravet "dokumenterbare (sic) omfattende ledererfaring og erfaring fra kunnskapsorganisasjoner". Videre er vår vurdering at det ikke er holdepunkter for at innstillingsutvalget og derigjennom fakultetsstyret har lagt avgjørende vekt på andre kriterier enn det som kan utledes av utlysningsteksten, dvs. vektlagt utenforliggende eller usaklige hensyn.

Når det gjelder de anførsler i Klagen som retter seg mot at det synes å være lagt avgjørende vekt på skjønnsmessige vurderinger av personlige egenskaper, ligger det utenfor SVWT sitt mandat å overprøve de skjønnsmessige vurderingene som innstillingsutvalget og fakultetsstyret har foretatt, herunder vektingen av de ulike kriteriene.

3. Det er ikke grunnlag for å konstatere brudd på forvaltningens utredningsplikt, jf. forvaltningsloven§ 17, eller kontradiksjonsplikten. Det er vår vurdering at plikten til å påse at saken er så godt opplyst som mulig er overholdt, og at Breivik har fått anledning til å uttale seg om de momenter som har vært avgjørende for vurderingen av ham.

Det er heller ikke grunnlag for å konstatere brudd på regler for god forvaltningsskikk og/eller interne retningslinjer ved NTNU med den begrunnelse at innstillingsdokumentet ble revidert uten at innstillingsutvalget var opplyst om dette. Det understrekes imidlertid at vi har vært i tvil om vurderingen også på dette punkt. Vår anbefaling er at NTNU foretar en gjennomgang av hvordan ansettelsesprosessen ved åremålsansettelser bør gjennomføres, og at det utarbeides tydeligere retningslinjer for dette.

Her kan du lese rapporten i sin helhet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.