Mener NTNU bør slutte å bruke skattebetalernes penger på å publisere i useriøse forlag

Universitetsavisa skrev nylig at NTNU-professor Olav B. Fosso mener NTNU bør advare forskere mot å publisere i MDPI. Mange melder i kommentarfeltet under saken om at de har hatt negative opplevelser med MDPI.

Jon Olaf Olaussen, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen og prodekan for forskning ved økonomifakultetet, mener NTNU ikke bør betale for publisering i MDPI-tidsskrifter. Og helst ikke for publisering i forlaget Frontiers heller.

- Både MDPI og Frontiers har en blanding av seriøse og useriøse tidsskrifter. Dette er nok bevisst, for da blir det vanskeligere å avfeie dem som røverforlag. Men så lenge de ikke rydder opp, bør ikke NTNU bruke skattebetalernes penger på disse forlagene, argumenterer han.

Tydelig signal

Forfatterne av artiklene betaler for å få publisert i disse forlagene. Det er gratis å lese artiklene - såkalt open access.

Ifølge Olaussen betaler NTNU hvert år mange millioner i forfatterbetaling til både MDPI og Frontiers. Han mener betalingsstopp vil være et tydelig signal til forlagene om at NTNU ikke godtar forlagenes forretningsmodell.

- Det ville nok vært en øyeåpner for mange om NTNU tok et prinsipielt standpunkt her, sier Olaussen.

- Men er ikke dette først og fremst en oppgave for det nasjonale publiseringsutvalget?

- Jo, men så lenge de vurderer tidsskrift for tidsskrift, har de en håpløs oppgave i dette mylderet. Jeg er likevel overbevist om at de ganske snart vil x-liste hele MDPI, og i neste omgang Frontiers. Disse aktørene må stoppes på forlagsnivå, sier Olaussen.

Store mengder spesialnummer

Han synes spesielt bruken av spesialnummer er svært tvilsom.

- For eksempel ga MDPI-tidsskriftet Energies ut over 2.000 spesialnummer i 2021 - altså mer enn fem hver dag. Alle disse spesialnumrene og artiklene er selvsagt ikke kvalitetssjekket på noen god måte. Det er en pengemaskin, ikke en kvalitetssikringskanal, sier Olaussen.

Da prorektor Tor Grande ble konfrontert med Fossos bekymring rundt MDPI, sa han at NTNU ikke vil advare forskerne mot å publisere der, på grunn av den akademiske friheten.

Olaussen sier seg helt enig i at det er viktig med akademisk frihet.

- Det er likevel ikke noen menneskerett at NTNU skal betale for at en forsker skal få publisert sin artikkel i MDPI. Da får heller forskere som ønsker det, betale selv, sier Olaussen.

Avsluttet avtale med Wiley

NTNU avsluttet nylig sin avtale med Wiley for å spare penger.

- Wiley er i mine øyne et atskillig mer seriøst forlag enn MDPI og Frontier. Når det er knapt med penger burde vi heller beholdt Wiley og samtidig sluttet å punge ut publiseringsavgifter til disse mer useriøse forlagene, foreslår han.

Wiley kjøpte i 2021 opp Hindawi. Nå ble det nylig kjent at Wiley tar grep, og har satt spesialnummerne fra Hindawi på pause, på grunn av kvalitetsproblemer.

- Det viser at selv om de er dyre, så tar de i det minste kvalitetsproblemer på alvor, kommenterer økonomiprofessoren.

Rangert som ikke-vitenskapelig

Olaussen har vært reviewer i flere tidsskrift i både MDPI og Frontiers.

- Jeg har opplevd noen greie prosesser, men også mange helt håpløse, særlig i MDPI. For eksempel at artikler som åpenbart burde avvises plutselig er publisert likevel. Og prosessene går veldig raskt, det er ikke troverdig.

Olaussen er professor i økonomi. Hans felt bruker ofte en liste fra Storbritannia for å vurdere kvaliteten til tidsskrifter.

- Vi bruker AJG, Academic journal guide, og når vi søker i denne dukker ikke et eneste MDPI- eller Frontiers-tidsskrift opp som vitenskapelige. De få som i det hele tatt kommer med, får nivå 1, som på denne firedelte skalaen betyr at de er rangert som ikke-vitenskapelige. Det burde være et faresignal, sier han.

Likevel tror han også forskere innen økonomi publiserer i useriøse tidsskrifter.

- Vi er nok ikke noe bedre enn de andre, men vi prøver blant annet å gjøre AJG-guiden mer kjent, sier han.

Viktig å diskutere hvor man bruker ressursene

Sigurd Eriksson er bibliotekdirektør ved NTNU.

- Vi går i retning av åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler, på en måte som er økonomisk bærekraftig, skriver han i en e-post til UA.

Hvilke forlagsavtaler NTNU skal inngå og ikke inngå vil ifølge bibliotekdirektøren.være en viktig diskusjon i NTNUs litteraturutvalg og biblioteksråd i tiden fremover.

- Burde NTNU la være å betale for publisering i MDPI og Frontiers, og heller beholde avtalen med Wiley?

- Det er opp til våre vitenskapelige ansatte hvor de velger å publisere. Og selv om NTNU velger å ikke inngå avtale med for eksempel MDPI, kan fortsatt NTNUs forskere velge å publisere i forlagets tidsskrifter, skriver Eriksson.

Årsaken til det, er følgende: for at NTNU skal dekke kostnader forbundet med åpen publisering må NTNU enten ha en publiseringsavtale med forlaget, eller det aktuelle tidsskriftet må være registrert i databasen for åpne tidsskrift, DOAJ. I tillegg må tidsskriftet ligge på nivå 1 eller 2 i det nasjonale kanalregisteret. Det betyr altså at så lenge tidsskriftet er i DOAJ og i kanalregisteret, kan forskere fritt publisere der.

Det er publiseringsutvalget som vurderer om tidsskriftene skal være godkjent i kanalregisteret.

- Ansvaret for å vurdere kvaliteten på tidsskrift ligger hos det nasjonale publiseringsutvalget, ifølge Eriksson.

MDPI-avtale forhandlet av Sikt

De nasjonale avtalene med MDPI og Frontiers er fremforhandlet av Sikt, og NTNU har, som øvrige UH-institusjoner, tilknyttet seg disse avtalene, forklarer Eriksson.

- Da betaler NTNU et beløp per publiserte artikkel. Det betyr at dersom våre forskere velger å ikke publisere hos forlagene, påløper det heller ingen kostnader, skriver Eriksson.

NTNU betalte i 2022 2,9 mill. kroner for publisering i MDPI ifølge Erikson, og for Frontier var tilsvarende tall 2,5 mill. kroner.

BibliotekdirektørenS tilføyer at selv om NTNU har besluttet å ikke fornye avtalen med Wiley, kan de vitenskapelig ansatte fortsatt publisere enten i Wileys lukkede tidsskrift, eller de kan publisere i Wileys åpne tidsskrift som ligger på nivå 1 eller 2 i det nasjonale kanalregisteret.

Dessuten har NTNU nå sikret lesetilgang til de 108 mest brukte Wiley-tidsskriftene, forteller Eriksson.