- Krig er kanskje den største endringsagenten vi har, sa professoren. – Slagmarken er ikke lenger et annet sted. Den er over alt, kommenterte forsvarsministeren.
Behøver flere folk og mer kompetanse: - Man skal ikke gå rundt søvnløs om nettene, men jeg er bekymret over endel ting. Ikke for at vi blir utsatt for tungt militært angrep, men våre sårbarheter i samfunnet, sa Bjørn Arild Gram.Foto: Tore Oksholen
* En digital deltidsmaster med samlinger i regi av Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU.
* Forsvarets høgskole på innretning og innhold. Masteren skal være et supplement til Forsvarets egen mastergrad.
* Masteren gir 120 studiepoeng og har plass til 40 studenter.
* Militære ledere utgjør den største målgruppen for den digitalt anlagte masteren, ved siden av sivile innen forvaltning, politikk og media.
* Programmet er ved oppstarten allerede det største masterprogrammet ved Det humanistiske fakultet.
Fra «Masters of War» til Master
i krig: Bob Dylans rasende angrep på krigsherrenes og krigsprofitørene farget
68-generasjonens syn på krigen og dens virkninger på mennesker og samfunn.
Torsdag
lanserte NTNU ved Institutt for moderne samfunnshistorie et masterprogram i
«Krig og samfunn» med en europeisk storkrig som bakteppe. Dette er det første i sitt slag i Norge. 189 konkurrerer om de 40 plassene, med dette er masteren fakultetets største.
Både instituttleder
og fagansvarlig, professor Karl Erik Haug, og forsvarsminister Bjørn Arild Gram
(Sp), viste til krigens voldsomme virkninger da de deltok i introduksjonen av
programmet.
- Krig er, enten man liker det
eller ikke, kanskje den største endringsagenten vi har. Krig ødelegger, krig
skader og dreper, men krig bidrar også til innovasjon og endring. Mange av de
moderne fremskrittene skyldes faktisk krig eller ettervirkninger av krig. Vi dyrker
ikke krigen, men vi må forsøke å forstå dens årsaker, konsekvenser og
virkninger. Vi skal stille nye spørsmål, og vi skal sette dette inn i en ny
kontekst, sa Haug til forsamlingen, som for en vesentlig del besto av kadetter
ved Luftkrigsskolen.
Instituttlederen fortalte at man
tar med seg noe av kunnskapsgrunnlaget fra forskningen og utvikler nye
undervisningsemner.
- Vårt ferskeste eksempel er den
ERC-en som ble offentlig på tirsdag (Festning Europa – om migrasjon), den er
allerede planlagt brukt inn et emne som vi har kalt «Global Order». Det var før
vi visste at vi fikk penger fra europeiske forskningsrådet, sa Haug.
Langvarig tilstand av
konfrontasjon
- Den tid er forbi da slagmarken
var et annet sted. Nå er slagmarken overalt, sa Gram da han fikk ordet.
At Norge er kanskje verdens
tryggeste land å bo i, har gjort noe med vår innstilling til krigens farer,
mente forsvarsministeren.
- Vi kjenner oss beskyttet, sa
han, og indikerte at denne følelsen er blitt en sovepute. Gram viste til at om
lag en halv million mennesker er drept eller lemlestet på de to sidene i frontlinjene
i Ukraina det siste halvannet året. Nå er det på tide å ruste opp, ikke bare
med materiell men også med kunnskap.
- Vi behøver flere folk, og mer
kompetanse. Vi står nå overfor en langvarig tilstand av konfrontasjon, militært
og på annet vis. Dette må vi stå i. Putin må ikke vinne, slo han fast.
Derfor er det viktig med sivilt
og militært samarbeid.
- Vi snakker om diffuse trusler
som Forsvaret har en del av ansvaret for, sa Gram, og viste til hva
kunnskapsinstitusjonene kan bidra med når det gjelder alt fra digitale trusler
til flyktningeproblematikk.
- Her vil det bli nødvendig med
knallhard ressursprioritering, formante statsråden.
Fredsskadd?
På spørsmål fra UA om Norge er
blitt «fredskadet» av å leve lenge i dyp fred, svarte Gram slik:
- I mange tiår var vi påmint en
trussel der ute, vi bygde tilfluktsrom mot atomvåpen. På et tidspunkt snakket
man om «end of history», men ser at det nå rasles med atomvåpen igjen. Tre tiår
gikk, og vi vendte oss på en annen verden. Når man ser hvordan det er i dag ...
Man skal ikke gå rundt søvnløs om nettene, men jeg er bekymret over en del ting.
Ikke for at vi blir utsatt for tungt militært angrep, men våre sårbarheter i
samfunnet, som visse krefter forsøker å utnytte. Forsøk på å polarisere
samfunnet og så splid, svarte Gram, før han kommenterte at det ikke var noe
godt svar. Forsvarsministeren ble enig med UAs utsendte at han benyttet anledningen
til å tenke høyt.
Bjørn Arild Gram kunne for øvrig
opplyse at han har et pågående masterstudium i historie ved NTNU – hvor et av
de mest krevende fagene ble administrert av professor Haug. Gram viste noe
kryptisk til «hardhendt sensur» fra Haugs side, men da UA spurte hvordan det
gikk, gled ministeren behendig unna.
- Det ble for mange politiske møter rett før
eksamen, forsvarte ministeren seg.