Spent på kvaliteten, men håper de lykkes

- Javel, dette blir interessant. Vil de lykkes?

Dette var bygdeforsker Bjørn Egil Fløs umiddelbare reaksjon på nyheten tirsdag om at Nesna skal gjenoppstå som høyskole.

Flø er sosiolog og var mange år ansatt ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU. De siste årene har han vært tilknyttet Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Interesseområdene favner alt fra bygdekultur til landbrukspolitikk.

Blir tema i Nord-styret

Ved Nord universitet er det styreleder Øyvind Fylling- Jensen som er satt til å kommentere meldinga om at Nesna-campusen gjenoppstår. De vedtok nedlegging i 2019, som iverksettes høsten 2022. Styrelederen tar det meste til orientering.

- Hvordan ser du på nyheten om at det blir en høyskole på Nesna likevel?

Ny regjering vil gjenopprette fullverdig høyskole på Nesna

- Det tar jeg til orientering.

- Det skal gjenopprettes grunnskole- og barnehagelærerutdanning på Nesna: Hvilke konsekvenser kan dette få for de samme utdanningstilbudene ved Nord universitet?

- Det er det for tidlig å si noe om. Vi avventer til vi får studert teksten i regjeringsplattformen. Så får vi ta en dialog med Kunnskapsdepartementet og deretter behandle saken i styremøtet i Nord universitet den 28. oktober.

- Dere la ned Nesna, nå omgjør politikerne vedtaket? Hva tenker du om det?

- Det tar vi til orientering. Nå må vi se hva som står i regjeringsplattformen. Vi forholder oss til eiernes beslutning, svarer Fylling-Jensen.

Spres for alle vinder

De ansatte ved Nesna er allerede fordelt på tre ulike studiesteder fra august 2022. De fleste fordeler seg ganske likt mellom Bodø og Mo i Rana, mens noen skal til Levanger. De som har barn som går på skole, får arbeidssted i Mo i Rana i to år, deretter må de jobbe i Bodø eller Levanger.

I regjeringsplattformen heter det:

Høgskoletilbudet på Nesna må gjennom søknadsprosess på minst ett år

«Videre vil vi legge til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli et senter for desentralisert og distriktsrettet utdanning og forskning. Prosessen skal starte vinteren 2022.»

Timinga er altså ikke helt heldig. Antakelig vil noen måtte jobbe en periode ved andre campuser ved Nord universitet fram til de kan søke på nye jobber på Nesna.

Torill Risøy sa det slik da UA intervjuet henne i mai. Hun skal etter planen jobbe i Bodø og leie hybel der, men være bosatt på Nesna.

- Jeg ser ikke for meg at jeg da automatisk har noen rettigheter til eventuelle stillinger på Nesna. Jeg vil ha et ansettelsesforhold til Nord universitet og må forholde meg til det. Men kommer det noe nytt, håper jeg at jeg vil være en attraktiv søker siden jeg har jobbet her i så mange år, sa hun.

Spent på hvilken profil Nesna får

Bygdeforsker Bjørn Egil Flø er mest opptatt av å se nyheten om Nesna i et distriktspolitisk perspektiv. Det er viktig for ei bygd å ha en høyskole.

- Om det utdanningspolitiske har jeg ikke så mye å si, jeg har mine betenkeligheter om kvalitet. Men det vil bli interessant å se hvordan Nesna vil jobbe med dette.

Blant annet er han nysgjerrig på om planene til laksemilliardæren Aino Olaisen blir noe av, tidligere omtalt i Khrono. Hun eier oppdrettsselskapet Nova Sea på Helgelandskysten. Tidligere i år tok hun initiativet til ei styringsgruppe som skal utvikle en modell for ei lærerutdanning og et pedagogisk opplegg rettet inn mot de små skolene i utkantene. Hovedmålet: Å gjenreise lærerutdanninga på Nesna.

- Jeg er spent på hvor tilpasset høyskolen blir den kompetansen regionene rundt har bruk for. Én ting er at de trenger lærere, men hva slags lærere trenger de? Hvordan vil de greie å tilpasse utdanninga i forhold til behovene i distriktene? Jeg antar at de vil skape seg en profil på det. Som bygdeforsker er dette veldig interessant å følge med på.

Ny bioøkonomi krever utdanning

Flø har tro på at den nye bioøkonomien vil slå positivt ut for distriktene.

Før vi går videre leter vi opp en definisjon: «Bioøkonomi er en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer».

- Det er klart at de biologiske ressursene finnes i Distrikts-Norge. Du trenger areal og landområder for å utvikle denne økonomien. Mange har ikke gitt opp kampen for at de rurale områdene i landet vil være en viktig økonomisk drivkraft for framtidas økonomi i Norge. Da handler det om hvordan du strukturerer den nye bioøkonomien, slik at bygdene også får ta del i verdiskapinga, med infrastruktur og lokalbaserte næringer, hvor de sitter på spisskompetansen, sier han.

Ifølge Flø er det her et tilbud om høyere utdanning i distriktene kommer inn i bildet, med studiesteder som kan være tett på verdiskapinga i området.

- Historisk

At en tidligere høyskole blir lagt ned for så å gjenoppstå, tror han er historisk og unikt.

- Samtidig er det ei dreining i tida. Vi ha sett i valgkampen at det har vært ei revitalisering av Distrikts-Norge. Det blir i hvert fall gjort et forsøk på det. Hvorvidt de lykkes, handler om hvorvidt akademia greier å være med på dette: Om de greier å levere den kunnskapen og det som skal til, sier Bjørn Egil Flø.

- Javel, tenkte altså bygdeforskeren da han fikk høre at det blir høyskole på Nesna. Sånn sett er han en smule avventende til det hele. Men:

- Jeg har studert bygdesosiologi så lenge at jeg begynner å bli glad i bygdesamfunn som kjemper. Jeg håper de lykkes.

LES OGSÅ: - Hele Nesnas historie handler om kampen mellom sentrum og periferi

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.