Handlingsregelen og krisesituasjon

- Vi er mange som bruker poster på Facebook terapeutisk i disse dager. Her er mitt lille bidrag, skriver Bjørn Haugstad i denne ytringen, som han først publiserte på sin private fb-side. Haugstad er OI-direktør ved NTNU, men forfatter denne betraktningen som privatperson.

Det er enkelt for oss uten ansvar å rope på at nå må Norge bidra med mye mer penger til Ukraina. Vi kan også påberope et moralsk ansvar, siden Norge økonomisk har kommet godt ut av krigen i Ukraina. 

Samtidig er det ikke til å komme bort fra at ansvarlige politikere, for eksempel regjeringen, må vise, vel, ansvarlighet. Og ansvarlighet i økonomiske spørsmål har siden våren 2001 vært innrammet av handlingsregelen for bruk av inntektene fra oljefondet. Det er ikke åpenbart at det å sette av 300, 750, 1000 mrd kroner til bistand til Ukraina er i tråd med handlingsregelen, for å si det forsiktig. 

Til det er å bemerke flere ting. 

For det første var naturlig nok handlingsregelen aldri forberedt for en situasjon som den vi er i nå. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er et «svik» mot handlingsregelen å håndtere en ekstraordinær situasjon med ekstraordinære grep. 

For det andre kan handlingsregelens forkjempere trygt argumentere med at det er handlingsregelen som gjør at Norge nå er i stand til å bidra med ekstraordinær bistand.

For det tredje var grunnpremisset for handlingsregelen at den skulle bidra til å sikre norske langsiktige interesser. Det er for tiden vanskelig å se noe som akutt er mer i Norges langsiktige interesse enn å gjøre det vi kan for å bidra til fred i frihet for Ukraina, fordi alternativet er så til de grader i strid med norske interesser. Da tenker jeg ikke gang på den skamfølelsen som vil forfølge oss dersom det går helt galt i Ukraina, og Norge må erkjenne at vi kunne gjort mer. 

For det fjerde er det i Norges langsiktige egeninteresse å se hen til hvordan vi oppfattes av våre europeiske venner og allierte. Vi kan bidra etter evne og nyte godt av deres respekt, eller vi kan være oss selv nok og håndtere konsekvensene. Det er ikke sikkert forståelsen for våre særnorske behov – for eksempel i en handelskrig eller pandemi eller whatnot – blir så stor dersom de oppfatter at vi svikter når det gjelder. 

For det femte er ikke presedens et valid argument for å ikke hente fra Oljefondet. Tvert om bør man heller slå fast at hver gang vi måtte være i en lignende situasjon, der Norge har kommet økonomisk så godt ut av en sivilisasjonstruende situasjon som Ukraina-krigen, så vil Norge trå til igjen. 

Det sjette og siste argumentet er at handlingsregelens legitimitet og autoritet ivaretas ikke dersom den skal brukes for unnskyldning til å gjøre det illegitime, nemlig ikke bidra etter økonomisk evne. Og siden Norge nær sagt alltid har økonomisk flaks, så kan det ikke utelukkes at det å investere fem prosent av oljefondet i en stabil verdensorden vil gavne de resterende 95 prosent. 

Jeg tror ikke dette innlegget hjelper Ukrainerne og Zelenskyj en tøddel, men det var godt å få det ut.