I tilbakemeldingen til NTNUs årsrapport for 2022, tilstandsrapporten for høyere utdanning 2023 og resultatrapporteringen til DBH skriver Kunnskapsdepartementet blant annet at:
«Språkrådet har påpekt at NTNU mangler langsiktige planer for språkarbeidet, god lederforankring og vilje til å handle i tråd med formålet til Språklova».
KD forventer at NTNU oppgir iverksatte tiltak og resultater for språkarbeidet i årsrapporten for 2023.
I dagens styremøte den 14.september ble tilbakemeldingene fra KD diskutert.
- Det er oppsiktsvekkende
Styrerepresentant Nina Refseth kom med kritikk til språkarbeidet ved NTNU:
- Når Norges største utdanningsinstitusjon sier at det har problemer med kompetansen på nynorsk, ja, det er faktisk ganske oppsiktsvekkende, uttalte Refseth.
Styrerepresentant Nina Refseth, til venstre, kritiserte NTNUs brudd på Språkloven. Her sammen med representant Aksel Tjora og representant Kjersti Møller.Foto: Tore Oksholen
Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur var tydelig på at NTNU i større grad enn i dag bør etterspørre nynorsk-kompetanse.
- Å sette bokmålsbrukere til å skrive nynorsk tar tid, og er lite tidseffektivt. I stedet bør man i utlysningsteksten til nye stillinger skrive at man anbefaler nynorskbrukere å søke. Dersom to søkere stiller helt likt, bør nynorskbrukeren gå foran, sa Haugstad under møtet.
Haugstad nevnte også at KI i fremtiden kan være et nyttig hjelpemiddel når man skal oversette tekster til nynorsk, men per i dag bør man være kritisk til om kvaliteten på dette er godt nok.
Innvendingene fra KD
KD ga også tilbakemeldinger til NTNU på tre andre punkter:
NTNUs avsetninger: I årsrapporten for 2022 burde NTNU ha rapportert årsaken til avsetningene sine, og om størrelsene på avsetningene har påvirket måloppnåelsen.
Når ikke alle kandidatmålene: Innenfor audiografutdanningene, PPU og treårig
yrkesfaglærerutdanningen utdanner NTNU færre kandidater enn de satte
kandidatmåltallene. Kandidatmåltall er et minstekrav i antallet uteksaminerte
kandidater på det den enkelte institusjon.
ROS-analyse: KD etterlyser en redegjørelse fra NTNU for når de sist reviderte sin ROS-analyse.
En ROS- analyse sier noe om risikoen og sårbarheten til en institusjon. Hensikten med analysen er å identifisere trusler for å kunne sette inn forebyggende tiltak og nødvendig beredskap.
Under styremøtet ble det diskusjoner omkring hva en ROS-analyse bør inneholde. Bjørn Haugstad poengterte at mange av risikoene NTNU som universitet står overfor ofte kommer krypende. De som gjør etterretningsarbeid har ofte god tid.
Han henviste til eksportkontroll, og den gode jobben dekaner og instituttledere gjør for å prøve å forhindre spionasje.
- Bør bare inkludere uventede hendelser
Styremedlem Ingrid Bouwer Utne som er professor ved Institutt for marin teknikk, og som jobber med risikoanalyser av skip, mente at det er svært viktig å avgrense innholdet i en fremtidig ROS-analyse.
- En ROS-analyse er det først og fremst ta for seg uventede hendelser. Hvis man klassifiserer eksportkontroll som en uventet hendelse, ja da er vi på ville veier.
Haugstad var til dels enig i det, men han mente at eksportkontroll absolutt er scenarioer som kan ta bort nattesøvnen til dekaner ved teknologifakultetene ved NTNU. Hvis denne tematikken ikke skal inkluderes i ROS-analysen, vil det uansett være et behov for en dekkende analyse på området.
