Tilfluktsrom i svært varierende tilstand ved NTNU
Direktør for organisasjon og infrastruktur orienterte NTNU-styret om Ukraina-krigen. Han tok opp både mangel på tilfluksrom og mulige muldvarper i søkerbunkene.
Bjørn Haugstad orienterte styret om effekter og risikoer ved konflikten som pågår i Ukraina.
Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Den nylig påtroppede direktøren for organisasjon og infrastruktur orienterte under styremøtet torsdag ettermiddag om hvordan krigen i Ukraina påvirker NTNU. Blant beredskapsutfordringene er at man mangler klare tilfluktsrom om det skulle bli nødvendig.
- Det er som ved mange andre steder nå ikke helt klart. Det er en svært varierende tilstand som vi forsøker å kartlegge nå. Noen kan gjøres klar på 72 timers varsel, mens noen brukes i dag som lager, sa Haugstad.
Han la også til at det gjøres undersøkelser rundt jodtabletter.
- Det er nok noe styresmaktene må håndtere, men med aldersgruppene vi har på campus er det mulig at det kan bli et behov hos oss, sier Haugstad.
Viktigst å følge opp direkte berørte
Han sa at det viktigste har vært å følge opp de som er direkte påvirket av krigen. Det vil si ukrainske studenter og ansatte, men også russiske og hviterussiske. Haugstad informerte om at man har 89 ansatte fra landene og 59 studenter. En ansatt var også i Kiev under starten av invasjonen.
Han sa alle studenter har fått tilbud om møte med ledelsen og at ansatte følges opp lokalt.
Han informerte også om hvordan frys av samarbeid med russland påvirker universitetet.
- Vi har ganske liten kontaktflate. Vi har åtte aktive samarbeid som hovedsakelig er utdanningsrettede. Det er ikke her snakk om boikott av samarbeid med enkeltforskere, sier han.
Ikke meldt om hets ved NTNU
Det har vært bekymring for at russiske og hviterussiske kan oppleve hets eller diskriminering, KD meldte om at dette har forekommet ved norske universiteter, men Haugstad sier dette ikke har vært rapportert ved NTNU.
Han la også til at det ikke for øyeblikket er hevet beredskapsnivå, og at når det gjelder eksportkontroll er ekstra årvåkenhet nå noe som er viktig. Og som antakeligvis kommer til å være nødvendig en stund framover.
Det ble også tatt opp hva som kunne være effekten på pågående ansettelsesprosesser der russere og hviterussere er blant kandidatene.
- Der er det to muligheter man kunne se for seg. Man kunne sagt at de ikke skal ansettes og å trekke paralleller til idretten. Forskjellen der er at de går med flagg på brystet, det gjør ikke forskere og studenter. Det har ikke vært noe signal fra politisk hold om at det er ønskelig å skulle ekskludere på den måten, så da forholder vi oss til dem som andre kandidater, sa Haugstad.
- Kan være en muldvarp i bunken
Men forsiktighet ble igjen oppfordret.
- Det er ikke utenkelig at det kan være en muldvarp i søkerbunken. Om man har noe som helst bekymring for at det er tilfellet hos noen som står innstilt til en stilling bør man ta en fot i bakken. Her kan man ikke trå feil. Det er en balanse hvor vi både må tenke på at vi ikke skal stigmatisere noen, samtidig som at vi må være klar over mulige sikkerhetsrisikoer.
Haugstad fikk også spørsmål om cyberangrep med henvisning til det nylig omtalte cyberangrepet i Tromsø og om det var noe man hadde tatt læring av.
- Jeg kan ikke svare på akkurat det. Det jeg kan si er at vi har det beste cybersikkerehetsmiljøet i landet på Gjøvik og de har fulgt med på situasjonen og har ikke sett denne typen angrep mot NTNU.
- Ukraina er svært høyt utdannet
Han sa også at NTNU må være forberdet på å delta i spleiselaget for å ta vare på flyktinger som nå vil komme fra Ukraina.
- Sammlignet med tidligere flyktningkriser må vi anta at det vil være flere mennesker som er direkte relevant for oss, fordi Ukraina er et svært høyt utdannet land.
Haugstad sa tidligere til UA at NTNU vil ha nasjonale regler for å ta imot ukrainske studenter og akademikere.