En Blackboard-brukers bekjennelse

Dette er ytring én av en serie på tre om digital tilrettelegging for læring

15. november 2024 kunne vi lese i Universitetsavisa at et kritisert system nå avvikles. Kritikken mot Blackboard har særlig handlet om brukergrensesnittet, og utfordringene har vært omtalt med jevne mellomrom fra det ble kjøpt inn i 2017 og frem til i dag.

En del av kritikken fremstår som berettiget fra mitt ståsted som underviser, i teknologi- og designfag. Brudd på etablerte grensesnittkonvensjoner og andre manglende brukskvaliteter er noe av det som har gitt systemet en fortjent kritikk. 

Kritikken kommer ikke minst fra studentene som blant annet under det årlige Kvalitetsseminaret her ved NTNU i Gjøvik har fremmet Blackboard-problemer i lang tid.

Fram til nå har jeg levd i den tro at det var relativt lite vi ansatte kunne gjøre med problemene som studentene beskriver. I et slags siste tilbakeblikk på Blackboard tok jeg meg nylig inn i Apple AppStore for å ta en siste titt på Blackboard- appen. Det jeg fant overrasket meg. Der fant jeg nemlig ikke skjermbilder av det mye omtalte dårlige brukergrensesnittet jeg hadde forventet.

Det jeg i imidlertid fant er skjermbilder som viser (se figur 1 ) tydelige læringsstier, meldinger og oppgaver. Blackboard kaller dette en «Activity Stream» og er oppdelt i uker. Åpenbaringen kommer sakte sigende; Kan Blackboard se slik ut? Er jeg som underviser en faktor her?

Jeg tar meg inn i et Blackboard-rom for å undersøke. I et nyopprettet Blackboard-rom finner jeg en knapp jeg aldri har trykket på. 

Kan det faktum at jeg aldri har trykket på denne svært prominente knappen i Blackboard for å opprette læringsmoduler være noe av forklaringen bak studentenes kritikk av Blackboard? Jeg kan ikke utelukke det. Og kan heller ikke unngå å gjøre meg noen tanker om hvorfor jeg aldri har laget læringsmoduler, og heller ikke vært fullt ut klar over konsekvensene før nå.

Kanskje er det på tide å forbedre denne praksisen og at en gylden anledning er innføringen av et nytt læringsmiljøsystem på NTNU i 2025?

Om jeg skal begi meg inn i en kort refleksjon rundt årsakene, så må jeg innrømme at jeg har mislikt Blackboard siden starten. Jeg har hatt med meg en praksis fra tidligere der jeg har behandlet Blackboard som en filstruktur der jeg laster opp mine PDF-filer og ber studentene om å laste opp sine i form av arbeidskrav. 

Jeg har fram til nå hatt en holdning og praksis som tilsier at studentene må finne seg i å saumfare flere mapper og PDF-filer for å bli minnet på hva denne ukens læringsaktiviteter og mål er, og hvor læringsressursene er å finne.

Noe av denne praksisen og holdningene kommer fra tidligere e-læringssystemer, inkludert Fronter. Og fra å betrakte bruken av e-læringssystemer som et litt motvillig besøk hos tannlegen; nødvendig innimellom, men aldri med noen særlig lyst eller glede.

Men kanskje det er en tid for endring, selv for en halvgammel universitetslektor? En endring først og fremst for studentenes skyld, men også for å høste sekundære effekter av å lage tydeligere læringsstier. Både for meg selv, men også instituttet?

2024 er året som har startet store endringsprosesser og skapt nye forventninger til hvordan NTNU skal møte morgendagens utfordringer. Et underliggende behov for å snu steiner for å jobbe mer effektivt er en flere tydelige forventninger i dyrtiden. 

Kanskje vil bruken av moduler ikke bare løse studentenes utfordringer med svakt definerte læringsstier, men også kunne skape nye muligheter for meg? Selv om tanken om modulbasert undervisning og deling av læringsmoduler med mine kolleger tidligere har en fjern tanke av flere årsaker, så er det kanskje tid nå for å se nærmere på om hva som ville skje dersom jeg endret praksis. Om hva om arbeidet med modulinndeling av læringsaktiviteter kunne gi både studentene, meg selv og arbeidsgiver min noen nye fordeler?