I dette emnet er over 600 oppmeldt – kun 60 møter opp

Det er nesten helt lyst ute denne morgenen i starten av februar. Klokka nærmer seg åtte og de første forelesningene ved NTNU starter snart, som kjent går under tilnavnet «nattforelesning». I underetasjen i Realfagsbygget gjør Børge Haugset seg klar til undervisningen. Han jobber som førstelektor ved Institutt for datateknologi og informatikk.

Det er glissent på rekkene i salen, men etter hvert som klokka nærmer seg 08.15 dukker en og annen student opp.

«Nattforelesning» to dager på rad

- Mandag morgen er en elendig tid å ha forelesning på. I fjor vår hadde jeg blitt tildelt et stort rom å ha forelesning i. Første forelesning var mandag klokka 08.15. Det kom 10-20 stykker i et fag på 600-700, sier Haugset.

Heldigvis har oppmøtet tatt seg opp siden den tid, men Haugset forteller om et synkende oppmøte fra han startet å undervise i faget objektorientert programmering i 2018 og frem til i dag.

Dagens forelesning skal strømmes i sanntid og det tas også opptak, så studenter som ikke møter fysisk opp har dermed mulighet til å se forelesningen fra senga, eller å se forelesningen noen timer senere.

- Noen har stukket av med alle mikronene i rommet, så det blir fryktelig kjipt for studenter som er hjemme å se dette i opptak om et par timer, sier Børge.

- Liker å se Børge i dobbel hastighet

Mens studentene diskuterer en oppgave seg imellom ringer han etter hjelp, og noen minutter senere kommer en mikrofon. Børge har valgt en hybridløsning for forelesningene siden. Han underviser studenter i forelesningssal og i hjemmet. Det er en krevende form:

- Jeg prøvde en periode å svare på spørsmål i chaten mens jeg underviste, men det ble for vanskelig å være to plasser, og de som har dukket opp på forelesningen fortjener min oppmerksomhet, men chatfunksjonen fungerte bra når alle hadde digital undervisning under pandemien. Da kom det inn mange spørsmål. Det opplevdes trolig tryggere å stille spørsmål i chaten enn foran alle i forelesningssalen.

Børge har selv forsøkt å finne ut hvorfor færre og færre møter opp fysisk i forelesningene ved å sende ut et spørreskjema til studentene. I ett av svarene sto det: «Liker best å se Børge i dobbel hastighet ».

- Ved å se meg selv i dobbel hastighet skjønte jeg hva han mente, der fikk jeg den!

I vår har det kommet flere studenter til forelesningene hans enn mot slutten sist vår, men definitivt færre enn tidligere, men nattforelesninger både mandag og tirsdag er ingen god tid å undervise på, ifølge Børge.

- Kan mye av forklaringen ligge i strømmingen? Det er enklere å være hjemme når man kan se det fra senga?

- Det er trolig en stor del av forklaringen, men jeg ønsker ikke å slutte strømme forelesningene. Det er mye læring i at forelesningene ligger ute. Studentene kan stoppe videoene, gå tilbake på tidligere tema, og ikke minst er det nyttig å ha muligheten til å følge forelesningene hvis man er syk.

- Vi konkurrerer mot oss selv

Han synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre når det kommer til undervisningsmetode, men innrømmer at det er drepende som underviser at så få møter opp. Undervisningen er den beste delen av jobben hans, men hans glede kan ikke styre hva som er best løsning, ifølge han selv.

- Vi konkurrerer mot oss selv, enten det er liveopptak eller «skal ta det når det nærmer seg eksamen». Vi strever for å levere et best mulig produkt til kundene våre – studentene, men jeg lurer innimellom på om vi har laget for mye. For mange ulike kilder til kunnskap. Og de ender opp med å lynkikke gjennom pensum. Forelesninger på to ganger 45 minutter føles for lenge for dem som har vokst opp med å scrolle seg igjennom.

Midt i salen sitter student Maren Johansen. Det er to uker siden hun var på fysisk forelesning i dette faget, derfor tenkte hun at det var lurt å møte opp i dag. Hun tror mye av forklaringen på det labre oppmøtet er at faget er veldig praktisk, og at man lærer mest av å øve seg på programmering selv.

- Jeg får hjelp av en studentassistent tre ganger i uka. Det lærer jeg mer av enn å følge en forelesninger. Det er mye lettere å stille spørsmål når man er færre synes jeg. Samtidig tror hun at flere hadde møtt opp om forelesningen ikke hadde blitt strømmet, sier hun.

Ved NTNU finnes det ikke et felles regelverk for bruk av strømming, men ifølge prorektor for utdanning, Marit Reitan, ønsker NTNU i størst mulig grad å ha studentene på campus under forelesningene. Likevel understreker hun at det er opp til hver enkelt foreleser å bestemme hvilke undervisningsmetoder som gir best mulig læringsutbytte til studentene sine.

Krevende hybridform

Universitetsavisa har vært i kontakt med forelesere på en rekke forskjellige utdanningsprogram ved NTNU. Basert på svarene vi har fått inn er det størst oppmøte i fag med obligatoriske oppmøte og fag som ikke strømmes.

Er det likevel slik at læringsutbyttet til studenter som deltar via streaming er dårligere enn ved fysisk oppmøte?

Ikke hvis vi skal tro Inger Dagrun Langseth. Hun har de siste seks årene ledet en forskergruppe ved NTNU som forsket på digitale teknologier på utdanningsområdet i universitets- og høyskolesektoren (UH).

- Det er lett å tenke at fysisk undervisning alltid gir bedre læringsutbytte enn digital undervisning. Det stemmer ikke. Man kan ha både god og dårlige fysisk undervisning, og god og dårlige digital undervisning, sier hun.

Ifølge Langseth er hybridformen Børge har valgt som metode i undervisningen sin krevende å lykkes i.

- Med en gruppe studenter på skjerm og en gruppe studenter i rommet er det svært vanskelig å kommunisere godt med begge gruppene. Stresset på underviseren blir stort hvis vedkommende skal svare på spørsmål begge plasser. Det går greit hvis man er to forelesere, da kan man dele seg. En bedre løsning vil trolig være å ta opp og legge ut forelesningen for studentene som ikke kan delta i ettertid. Da kan foreleseren også klippe bort deler som ikke er relevant sier Langset.

Konsentrasjonens største konkurrent

Tradisjonelle forelesninger der foreleseren snakker foran en forsamling har tidligere blitt sett på som den kanskje viktigste måten studentene skal tilegne seg kunnskapen på. Ifølge Langset har foreleserens betydning blitt svekket de siste årene, som en konsekvens av informasjonssamfunnet vi lever i. Med tilgang til informasjon fra hele verden via Internett har studentene enorme muligheter til å fordype seg i ett emne på egen hånd.

- Studentene har uendelige muligheter til å lete opp informasjon selv, men en viktig forutsetning for å lykkes er at man klarer å skille mellom informasjon med lav og høy kvalitet. For å kunne klare det må man ha kunnskap på fagfeltet.

Ifølge Langset er kvaliteten på tilegnelsen av fagstoffet vel så viktig som hvilken metode man velger.

- Multitasking er konsentrasjonens verste konkurrent, og skrolling på telefonen er kanskje den største konkurrenten av dem alle. Det er så lett å skifte fokus ved å skrolle i to minutter på telefonen, og det kan være krevende å komme inn igjen. Når du tar en pause fra læringsarbeid som krever konsentrasjon bør det være for å drikke en kopp kaffe eller lignende. Ikke noe som distraherer tankene inn på noe helt annet, sier hun.

Pausen i forelesningen er snart slutt. Studenten Maren Johansen har ikke fått så mye utbytte av forelesningen så langt. Faget er praktisk, og hun må øve på programmering selv for å få det i fingrene.

- Det handler ikke om foreleser Børge i det hele tatt. Han er flink. Faget er bare lite teoretisk, forteller hun.