Arrangerte «Walk of shame» på Gløs for å vise mangelen på universell utforming

Vi ser noe betenkt oppover ei skråning som skal føre oss opp til Realfagbygget. Masterstudent Aretehsadat Seyedmehdijasbi skal prøve å komme seg opp til toppen i en rullestol. Hun strever. Hun sliter. Det er tungt å få hjulene til å trille avgårde.

- Du slipper trening i dag, spøker Kirsti Stenersen, en erfaren rullestolbruker på ekte.

Midtveis stopper Seyedmehdijasbi. Gir hun opp?

Nei, etter ei kort pause tar hun sats på ny, og jobber seg sakte, men iherdig oppover passasjen mellom to bygninger.

- My shoulders! Oh my God! I was about to give up, utbryter hun jublende når hun er i mål.

- Et mareritt!

Det var faglærer Brita Fladvad Nielsen som tok initiativet til onsdagens vandring. Studentene i EVU-emnet Tjenester for alle ved Institutt for design var samlet til en konferanse i Trondheim med samme navn. Nå skulle deltakerne med egne øyne få se hvor problematisk det kan være for rullestolbrukere og svaksynte å bevege seg opp til Gløshaugen-platået fra Lerkendal-området.

Kirsti Stenersen og Kristian Lian deltok på vegne av Norges Handikapforbund, og Arild Ræder Norberg fra Norges Blindeforbund. Med seg hadde de en rullestol. De hadde tatt en prøverunde på mandag, som rullestolbruker Stenersen oppsummerte slik:

- Jeg har vært helt slått ut et par dager og måtte ligge i badekaret. Et mareritt!

Etter hvert skal vi skjønne hvorfor det var så ubehagelig for henne å rulle rundt på campusen.

Faglærer Nielsen hadde også invitert Hanna Maria Jones, kommunikasjonsansvarlig for campusutvikling ved NTNU til å delta på vandringa.

Grått, grått, grått - og glass

Inne i Realfagbygget kommenterer Arild Ræder Norberg på vegne av svaksynte:

- Alt her er gjennomgående grått. Det er grå søyler, grått gulv og og grå vegger og ingen kontrast.

Trenden med mye bruk av glass, slik vi ser i Helgasetr, er han heller ikke begeistret for. Det gjør det vanskelig å orientere seg.

Ferden går videre til Gløshaugen-platået der det etter planen skal komme en bruforbindelse mellom teknologene og innovasjonsmiljøet i Hesthagen. Her er det bratt og på vinteren glatt. Hanna Maria Jones bruker brua som et argument for universell utforming.

- Gangbrua er under press når vi nå får mindre penger enn planlagt og må kutte. Så langt har Rektor anbefalt å spare brua, blant annet fordi den er viktig for universell utforming.

Helt trygg er hun ikke på at den blir spart og oppfordrer handikapforbundet og blindeforbundet til å engasjere seg for den.

Synes Gløshaugen er et vanskelig område

I det lange strekket fra Realfagbygget til Hovedbygningen finner Stenersen en annen vei. Det er ikke snakk om at hun vil trille bortover dette underlaget en gang til. For oss som ikke bruker rullestol, ser underlaget helt fint ut. Det består av kvadratiske steinheller. En student setter seg i rullestolen og rister og hakker seg langsetter sentralbyggene.

- Jeg fikk vondt i bekkenet og ryggen av disse hellene. Det var som å sitte på ei spikermatte, forteller Stenersen.

Som rullestolbruker synes hun Gløshaugen er et vanskelig område. Tilgangen mellom byggene bør bli bedre, med et annet underlag og skilting for å gjøre det lettere å finne fram.

Følget nærmer seg Hovedbygningen. Neste mål er å låne seg ei mattebok i Teknologibiblioteket. Hovedinngangen er ikke aktuell, ei trapp opp til Aulaen gjør rullestolbrukere avhengig av hjelp fra andre. Nei, vi må på baksida.

- Det er gjort en del tiltak, du skal komme deg fram med rullestol, sier Kristian Lian. Men mener det skorter på informasjon og skilting.

Inngangsdøra har et hinder i form av en terskel. Stenersen trekker pusten, stålsetter seg og kommer seg over.

- Hvor gammel er den greia der?

Inn i biblioteket er det mulig å ta en heis. Stenersen får nærmest heisfobi ved å se på den. Den er trang. En av studentene setter seg i rullestolen og greier å komme seg inn.

- Hvor gammel er den greia der? spør Brita Fladvad Nielsen skeptisk.

Det kan ikke den bibliotekansatte svare på, men forsikrer at den blir brukt daglig og at den virker.

Student i rullestol forsvinner nedover og blir borte.

Hanna Maria Jones sier det ikke er så lett å gjøre noe med Hovedbygningen siden den er vernet.

- Det er kjempeviktig å få synliggjort manglene og noe må vi gå gjort noe med. Vi skulle gjerne ha gjort alt på en gang, men prøver nå å ta store grep i Hesthagen med ei bru. Dessuten jobber vi med å få åpnet opp Hovedbygningen bak slik at tilgangen blir bedre.

- Terskeleliminatorer og skilting kan det gjøres noe med, svarer Stenersen, før hun legger til:

- Det kryr av dyktige folk her på campusen. Her må det i hvert fall være mulig å få til noe.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.