Den tidligere NTNU-professoren fikk seg forkynt dommen av sin advokat, Brynjulf Risnes, for en times tid siden.
- Hvordan reagerte han?
- Han er dypt fortvilt over dommen. Dette hadde han ikke forventet seg, sier Risnes.
Advokaten framholder at dommen i seg er forholdsvis mild.
- Men vi mener det er helt feil å plassere ansvaret for eksportkontroll på den enkelte forsker, sier han.
- Derfor har vi besluttet å anke dommen til Lagmannsretten.
- Hundrevis av saker der det ikke er søkt lisens
Advokat Risnes framholder at forsvaret har dokumentert hundrevis av saker med lisenspliktig forskning som det ikke er søkt lisens for.
- Aktor la ned påstand om et og et halvt år, hvoran ett år ubetinget. Dommen er satt til åtte måneder, med halvparten ubetinget. Hva tenker du om det?
- Det er vi glade for. Dommen som den foreligger har fått et mildere preg. Men vi er fortsatt helt uenig i utfallet, sier Risnes.
Iranerens advokat mener dommen kommer til å få vidtrekkende konsekvenser for norske universiteter og forskningsinstitusjoner.
- Jeg kan ikke skjønne at akademia kan leve med en slik dom. Det fins mange tilsvarende saker der ute, som også risikerer å bli brakt for retten, om dette blir stående, sier advokat Brynjulf Risnes til Universitetsavisa.
Forskeren, som nå bor i Qatar, har sagt til Risnes at han planlegger å komme til Oslo når saken kommer opp for tingretten.
Foreligger ingen opplysninger om hvordan det kan ha blitt benyttet i Iran
Dommen er klar på at det ikke er noen tegn lagt fram som vil tilsi at informasjon hentet via hendelsen forskeren nå er dømt for.
«Om noe av kunnskapen som gjesteforskerne opparbeidet ved NTNU er benyttet i Iran, og i så fall på hvilken måte, foreligger det ingen opplysninger om. Det er likevel på det rene at denne kunnskapen kan være til nytte ved utvikling og produksjon av kjernekraft, både ved sivil og militær bruk.», heter det i dommen.
Videre skrives det at basert på sakkyndig og vitners forklaringer understrekes alvorligheten ved den mulig annveldensen av kunnskapen.
Dommen er også klar på at selv om mannen har handlet forsettelig i gjerningen, er det ikke dokumentert noen motiver utover å ønske å hjelpe de iranske gjesteforskerne med å få visum til Norge og studieopphold ved NTNU, slik at de kunne utføre forskning til bruk i sin phd-grad i Iran. Det var også forskning som forskergruppen hans hadde nytte av.
Dårlige rutiner ved NTNU formildende
Det påpekes også manglende rutiner ved instituttet ved NTNU.
«Bevisførselen i saken har vist at det i forkant av at denne saken ble avdekket var en lav bevissthet ved MTP om eksportkontroll og sanksjonsregelverket. Det er på det rene at instituttet har og har hatt mange iranske forskere knyttet til seg.», står det.
Basert på instituttleders forklaringer slås det fast at det var lite fokus på eksportkontroll før denne saken kom opp. Retten mener at fraværet av rutiner og manglende oppfølging av denne type saker ved instituttet kommer inn som et formildende moment ved utmålingen av straff. Det gjør også den lange behandlingstiden fra da forholdet først ble meldt til PST i 2019. Dette samlet har utgjort en reduksjon i strafferammen. Omstendighetene har også gjort at deler av straffen blir betinget.
«Overtredelsenes karakter tilsier i utgangpunktet at hele straffen gjøres ubetinget. Sett hen til graden av straffeskyld, saksbehandlingstiden og forholdene rundt instituttets manglende rutiner, mener retten at det i dette tilfellet vil være en rimelig og hensiktsmessig reaksjon at fire måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven § 34.», skriver domstolen i sin avgjørelse.
Dommen var også enstemmig.
Oppdaget i januar 2019
Det var i januar 2019 at Universitetsavisa først avsløtrte at to faste vitenskapelige NTNU-ansatte med bakgrunn fra Iran var satt under etterforskning fra PST. Rettsaken mot den ene som ble satt under tiltale har pågått i Oslo tingrett de siste 3-4 ukene.
Den tiltalte forskeren inviterte fire gjesteforskere fra Iran, som mellom februar 2018 og juli 2019 hadde opphold av ulik varighet ved NTNU. Ifølge tiltalen sørget mannen for at iranerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM sto plassert. Dette kunne ifølge tiltalen tjene til å utvikle Irans militære evne.
Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.
- Fjernet bevisst informasjon
Det var uenighet mellom advokatene om hva som burde vektlegges i saken da den ble fremlagt i retten.
- Tiltalte fjernet bevisst informasjon i de iranske gjesteforskernes visumsøknader som han visste kom til å utløse interesse fra NTNU, PST og UD, hevdet aktor Frederik Ranke da han holdt sin sluttprosedyre i Oslo tingrett.
- Denne saken har vært en øyeåpner for meg, innledet advokat Risnes sin sluttprosedyre med. Han mente bakteppet for tiltalen utgjøres av det storpolitiske landskapet, i særlig grad USAs tette forhold til Israel og tilsvarende fiendtlige forhold til Iran.
Tiltalte har utdanning fra Sharif University of Technology i Teheran. Dette universitetet er satt på sanksjonsliste av blant annet EU og USA. Tiltalte har hevdet at han har vært uvitende om dette faktum. Det er ikke troverdig, tiltalte er i allmennhet meget godt orientert om forhold i Iran, framholdt aktor.
Strafferammen i saken har vært bøter eller fengsel i inntil 2 eller 5 år, avhengig av hvilken paragraf som kommer til anvendelse. Allmennpreventive hensyn tilsier streng reaksjon, framholdt statsadvokaten. Han la ned påstand om at tiltalte dømmes for overtredelse av eksportkontrollovens § 5.1.4 og §3 B, til fengsel i 1 år og seks måneder, hvor seks måneder gjøres betinget.
