«Det er et sosialt skille mellom studentene på Dragvoll og de på Gløshaugen»

Camilla Sanna er stipendiat ved Institutt for pedagogikk og livslang læring.

Hun er én av tre stipendiater som tar sin doktorgrad gjennom prosjektet Framtidas campus (se faktaboks).

UA har tidligere skrevet om Kaja Indergårds doktorgrad, om det akademiske fellesskapet.

Sannas doktoravhandling tar for seg studentenes profesjonelle identitet.

- Profesjonell identitet er noe vi ofte forbinder med å jobbe eller arbeidsplassen. Men vi kan tenke oss at identitet også kan bli utviklet på universitet, når du utdanner deg til lektor eller ingeniør, sier Sanna.

Bekymret for om felles campus er verdt det

Sanna har intervjuet 24 studenter, og noen av spørsmålene dreide seg om hva de tenker om campussammenslåing.

- Det studentene påpekte først, var at de var bekymret for plassen. Får vi nok grupperom? forteller Sanna.

Et annet aspekt mange trekker fram, var bekymringer rundt kostnader og bærekraft.

- De ser fordeler sosialt og med tanke på fellesskapet, men de undrer seg over hvorvidt det veier opp for de miljømessige og økonomiske kostnadene. Mange har sterke meninger om dette, og har tenkt nøye igjennom det - selv om de kanskje ikke vil være studenter ved NTNU lenger når flyttingen faktisk skjer, sier hun.

Hun hadde trodd at flere av Dragvoll-studentene ville legge vekt på at et samlet campus ville gi kortere reiseavstand.

- Men avstand ble sjeldent nevnt, det virket ikke som det var et viktig aspekt for dem. De drar til campusen deres studieprogram holder til på for å lese, selv om de har andre campuser nærmere bostedet. Så det er nok mye tilhørighet knyttet til campus, sier Sanna.

Broderlig rivalerisering mellom campusene

Sanna ser at studentene identifiserer seg med med det stedet de studerer, enten det er Dragvoll eller Gløshaugen. Og studentene tror ikke at forskjellene mellom Dragvoll-studenter og Gløshaugen-studenter vil forsvinne selv om de samles i én campus.

- I dag er det en slags «broderlig rivalerisering» mellom de to campusene. Og studentene tror ikke det vil forsvinne selv om NTNU samles på Gløshaugen, sier Sanna.

Hun viser til at det i dag også eksisterer ulike identiteter innad på Gløshaugen-området. Studentene forteller at ulike studieprogram har egne rom eller områder som er knyttet til deres fagidentitet.

- Studentene tror de som kommer fra Dragvoll fortsatt, og i lang tid framover, vil bli sett på som «de som egentlig er fra Dragvoll», sier hun.

Det kommer fram i intervjuene at studentene mener at det må gjøres en større jobb enn bare å opprette en felles campus, for å skape samhold og ett NTNU.

Store økonomiske forskjeller

Økonomiske forskjeller mellom linjeforeningene på de ulike studiestedene bidrar også til økt ulikhet mellom studentene.

- Studentene fra Gløshaugen føler seg veldig privilegerte når de ser budsjettene til linjeforeningene på Dragvoll. Det er et sosialt skille mellom studentene på Dragvoll og de på Gløshaugen, det er ikke bare at de studerer ulike ting, sier Sanna.

Gløshaugen-studentene synes de selv er heldige, og synes synd på Dragvoll-studentene.

- De synes det er kjipt for de på Dragvoll. Noen sier også at de har inntrykk av at Gløshaugen-studentene blir satset på, mens humsam-studentene stues vekk på Dragvoll, forteller Sanna.

En student sa: «Det er tydelig hvem NTNU satser på. Hovedbygningen ligger på Gløshaugen, Dragvoll-studentene skal flyttes TIL Gløshaugen. Når det blir flytting, blir det viktig å jobbe med den tonen, sånn at alle skjønner at vi er ett universitet».

Studentene poengterer også at Gløshaugen-studentene har private aktører som sponser eller bidrar med finansiering, og at dette fører til et større budsjett.

Tydeligere forskjeller med samling

Dragvoll-studentene er ikke like oppmerksomme på skillene mellom linjeforeningene.

- Linjeforeningen står ikke like sentralt i deres studiehverdag, og det er ikke så mange som er engasjerte i linjeforeningen på Dragvoll, sier Sanna.

Dersom studentene fra Dragvoll kommer til Gløshaugen, kan forskjellene bli tydeligere, både på aktiviteter og økonomi.

- Da vil det komme tydeligere fram at linjeforeningene på Gløshaugen har flere aktiviteter, mindre egenandeler, og en sterkere sosial posisjon, sier Sanna.

Hun sier hun ble overrasket over hvor reflekterte studentene var rundt temaet felles campus.

- De synes det er fint med en felles campus, men var opptatt av hvilke intensjoner som ligger bak. Spørsmål de stilte var: skjer campussamlingen bare for at NTNU skal bli et stort og fint universitet - litt «se på oss»-mentalitet? Eller klarer NTNU å sette i verk andre tiltak for å faktisk skape et samlet universitet?