Etter krevende forhandlinger ble Sintef og NTNU til slutt enige om millionavtale 

Det har vært en lang prosess fram mot målet. Til slutt måtte toppene selv, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og rektor Tor Grande, sette seg ned for å få avtalen på plass. Saken dreier seg om at Sintef skal inn i det nye Materialteknologi-bygget på Gløshaugen. 

- Det har vært noen møter, ja. Dette er det mest avanserte bygget i ny campus. Det inneholder masse spesialutstyr, og vi måtte finne en fornuftig fordeling på ansvar og plikter mellom de to partene, sier campusdirektør Harald Bjørlykke.

Han møter UA sammen med eiendomsdirektør Espen Susegg fra Sintef.

Mange brev har gått fram og tilbake mellom Kunnskapsdepartementet, Regjeringsadvokaten, Sintef og NTNU. KD har nektet UA innsyn i brevene, med den begrunnelse at de må holdes hemmelige for å sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. 

Opptil 230 millioner

Men nå er altså forhandlingene over. Sintef skal leie lokaler i bygget i 30 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere 30 år. For at Sintef skal få plass i NTNUs nybygg estimeres det at Sintef skal betale 200-230 millioner kroner, som inkluderer både en engangssum for tilpasning av bygget, flyttekostnader, eget utstyr og husleie. I tillegg skal Sintef naturligvis betale sin andel av faktiske årlige driftskostnader, forteller eiendomsdirektør Susegg.

- Ble diskusjonen krevende fordi det ble dyrere enn dere hadde antatt?

- Mye av det som koster ekstra mye penger i dette bygget skyldes Sintefs virksomhet her. Vi skal bidra med investeringer inn i dette. Mye av diskusjonen har dreid seg om å vurdere hva det faktisk vil koste å få det bygget vi trenger, og hvordan vi skal fordele kostnadene riktig mellom Sintef og NTNU. Også utformingen av bygget har vært en del av diskusjonen, sier Susegg.

For eksempel skal det inn en smelteovn som skal tåle mer enn 1000 grader i bygget, og da må sikkerheten være så god at man samtidig kan ha studentvirksomhet like i nærheten. Det vil bli en rekke felles funksjoner for Sintef og NTNU i bygget, og de vil dele på utstyret.

Skal sitte i egen etasje

Etter hva UA erfarer har det også vært diskutert om Sintef og NTNU skal sitte blandet eller hver for seg i bygget. Sintef har 50 ansatte i bygget, NTNU 200. Det er i tillegg planlagt 550 studenter i bygget, fordelt på alle årstrinn.

- Sintefansatte kommer til å bli plassert i én etasje. Det er blant annet fordi de driver med oppdragsforskning. 

- Ville det kostet mer for Sintef om dere hadde ansatte i flere etasjer?

- Da måtte vi bygd bygget litt annerledes for å ta hensyn til blant annet fysisk sikring, sier Susegg.

- Blir synergieffektene gode nok når Sintef-ansatte sitter i en egen etasje? 

- Ja, det spiller liten rolle. Man setter fra seg sykkelen i samme parkeringskjeller og spiser lunsj i samme kantine. Sintef og NTNU jobber sammen på mange prosjekter og vil dele på hverandres laboratorier, og Sintef er også med og veileder studenter, sier Susegg.

Hva bygget til slutt vil koste, er ennå ikke klart. Her er Statsbygg nå i dialog med Kunnskapsdepartementet, og i april vil KD fatte den endelige beslutningen om finansieringen. 

Glade for å få avtalen i havn

Både Susegg og Bjørlykke er glade for at avtalen endelig er på plass.

- Var dere redde for at dere ikke skulle bli enige?

- Nei, vi var nok ikke det, men nå er vi veldig glade for at vi ble enige i god tid, slik at byggingen kunne settes i gang. Gravingen begynte i forrige uke, sier Bjørlykke.

Det var altså rektor og konsernsjef som måtte sette seg ned sammen for å få de siste detaljene på plass. 

- Dette er store saker for både Sintef og NTNU, så de har diskutert dette sammen. Rektor har jo også mye kompetanse om dette felles fagmiljøet, siden han kommer fra dette miljøet, sier Bjørlykke. 

Langsiktig investering

Høsten 2027 skal bygget stå klart. 

- Materialteknologi-miljøet jobber mot prosessindustrien, som er Norges største landbaserte industri. Denne avtalen vi nå har, er en langsiktig investering som skal legge til rette for det felles fagmiljøet vi har, og vi er veldig glade for å kunne samarbeide med NTNU om dette, sier Susegg. 

Fagmiljøet har spesialisert seg på energieffektivitet og lavutslipps-produksjon. 

- Samarbeidet har bidratt til at norsk prosessindustri har lyktes med å redusere klimagassutslippene med 43,3 prosent siden 1990, sier Susegg.

Men arbeidet med å redusere enda mer er viktig, siden industri og bergverk fortsatt utgjør 23 prosent av Norges utslipp. 

Fagmiljøet skal blant annet bygge videre på resultater som ble skapt i SFI Metal Production, et senter for forskningsdrevet innovasjon som NTNU og Sintef drev i perioden 2015-2023, og som førte til rundt 65 innovasjoner og mange spin off-prosjekter. 16 kandidater tok doktorgradsutdanning og 331 vitenskapelige artikler ble publisert.