«Okkuperer» parkeringsplasser: - Dårlige skiller mellom bil og fotgjenger gjør campus utrygt

Over flere dager har masterstudenter i fysisk planlegging, Trine-Lise Østbye, Sandra Skiaker og Lene Grimholt, okkupert tre parkeringsplasser på Gløshaugen østre.

Over parkeringsplassene har de lagt en gressmatte som leder fra stien som går inn i parkeringsplassen, slik at de som bruker den mye trafikkerte stien slipper å ta seg forbi biler når de skal inn på campusen.

- Det er en del av masteroppgaven vår. Vi ville både undersøke hvor lett det er å komme seg fram til fots på campus, samtidig som vi også gjennomfører en intervensjon for å teste en praktisk løsning for forbedring, forteller Skiaker.

Gir en bedre start på dagen til studenter og ansatte

I tillegg har de dekorert stien med små vindmøller og satt opp en sittegruppe på plenen ved siden av som folk kan bruke. De forteller at de har fått gode tilbakemeldinger på det.

- Folk synes det er fint å bli møtt av et hyggelig utendørs rom når de kommer til studiestedet eller jobben. Vi opplever at folk virkelig tar eierskap til det. Når vindmøllene blåste over ende var det folk som satte dem opp igjen, forteller Østbye.

I forkant observerte de parkeringsplassen i fire uker for å sjekke hvor full den var. I gjennomsnittet er den 60 prosent full gjennom arbeidsdagen, med en topp på 77 prosent i tidsrommet 12-14. Dette med forbehold om at store deler av tiden har én til to parkeringsplasser vært okkupert av snø og dermed ute av bruk.

- Vi ville først sjekke at det var forsvarlig at vi tok opp noen plasser uten at det skapte for mye problemer for noen. Parkeringsplassen er mye brukt, men den er sjelden helt full, forteller Grimholt.

Utrygge skiller mellom bilområder og gåområder

Tilbakemeldingene på campusens gangtilgjengelighet generelt er dog noe blandede. Man kommer seg fram til fots, men utrygge situasjoner oppstår fordi skillet mellom fotgjengerprioriterte områder og bilprioriterte områder er uklare.

- De som kjører over campus opplever det er veldig fri flyt. Folk går midt i veien og forholder seg til den som en gågate. De som går opplever at de må gå veldig forsiktig, for det er skummelt når bilene kommer, noen ganger i høy fart. Flere melder at det er veldig vanskelig å vite hvor du skal gå, ettersom det mange steder bare er en vei. Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike byrommene sånn det er i dag, sier Skiaker.

Tidligere i prosjektet vurderte de en mer omfattende intervensjon.

- Om du skal fra den til andre enden av campus er det veldig mange krysninger du må gjøre, som ikke har noen fotgjengerfelt. Så det var også en ting vi var inne på tanken å gjøre, og lage opp alle de fotgjengerfeltene vi tenkte var nødvendige. Men vi konkluderer som det har vært veldig mye jobb, fortsetter Skiaker.

Utfordrende å få med studentene

Torsdag 4. mai var Nils Jørgen Moltubakk og Anne Karoline Simonsen fra NTNUs eiendomsavdeling til stede for å se på og dele sine tanker om prosjektet. Det samme var også Tore Dyrendahl som sitter i Trondheim bystyre for MDG og ledelsen i Studenttinget og Velferdstinget ved NTNU.

De er alle enige om at det er et godt prosjekt og et morsomt påfunn. Det avholdes en impromptu workshop om hvordan man kan engasjere studenter og få dem til å komme med innspill til for eksempel campusprosjektet. Både eiendomsavdelingen og studentpolitikerne forteller at det kan være vanskelig. Masterstudentene forteller at studentene gjerne kan synes det blir litt høy terskel.

- Om noen for eksempel kommer inn i forelesningen din og bare ber deg svare på noen få spørsmål. Det er mange som svarer at de gjerne kunne tenkt seg noe sånn. Da får studentene også større eierskap til campusen sin, om de føler at de kan påvirke, forklarer Skiaker.

Vanskelig for mange å velge annet enn bil

Hva parkeringsplasser og fotgjengere angår anerkjenner eiendomsavdelingens utsendte at det kan være vanskelig, men er klar på hvem som skal prioriteres.

- I prinsippet ønsker vi mest ny sambruk, men det viktigste er jo at fotgjengere skal føle seg sikre overalt. Hvis det er noen som skal ta hensyn, så er det de som er på to og fire hjul i større grad enn de som går, slår eiendomsavdelingens Moltubakk fast.

I framtidens campusplaner er det lite plass til biler og parkeringsplasser. De blir for det meste forvist til utkanten av campus. Selv om å være bilfritt har noen fordeler, er masterstudentene også klare på at det er viktig for mange med bil.

- Vi har jo også gjort undersøkelser blant de som parkerer her. Mange har viktige og gode grunner til å parkere her. ofte dreier det seg om tjenesteSbiler, men for mange er det nesten umulig å få det til å gå opp om man skulle tatt offentlig transport. Vi har skapt et samfunn og en by som i stor grad er bygd opp rundt bilen og da er det vanskelig å bare fjerne alle parkeringsplassene og tenke at folk løser det på andre måter, sier Trine-Lise Østbye.

- Vi håper at prosjektet vårt her kan vise at man kan gjøre enkle kompromisser for å gjøre hverdagen litt bedre for alle. Ved å ta noen få parkeringsplasser får vi til å enkelt løse et problem, legger Lene Grimholt til.