Prosjektleder: - Forstår bekymringene studenter og ansatte bærer på

Fredag 21. oktober vedtok instituttstyret ved IPS at de ikke lenger støtter prosessen med byggingen av Senter for psykisk helse i forbindelse med campussamlingen. Både de ansatte og studentene er tydelige på at de ønske å sette prosjektet på pause.

Kunst og medievitenskap vil flytte sammen med musikkfagene

Prosjektleder Senter for psykisk helse, Jostein Arve Grytdal, forteller at de er kjent med vedtaket til instituttstyret.

- Vi har god dialog med instituttleder om hva dette eventuelt betyr for videre utvikling av prosjektet, skriver Grytdal i en e-post til Universitetsavisa.

Videre skriver Grytdal at det er instituttleder, dekan og rektor som skal følge opp vedtaket.

- Så har vi i prosjektorganisasjonen god dialog med både institutt og fakultetsledelse om hva dette betyr for videre utvikling, skriver Grytdal.

Vanskelig situasjon

Instituttleder ved IPS, Magne Arve Flaten, skriver i en e-post til Universitetsavisa at instituttstyret har i styremøtet i juni uttrykt bekymring for prosessen rundt planlegging av Senter for psykisk helse.

- I møtet 21.oktober la styreleder fram et forslag til vedtak om at instituttstyret forsterker sin bekymring for prosessen, men styret ville ha en sterkere formulering. Vedtaket er ikke i samsvar med vedtak som er gjort av NTNU sentralt, og det gjør situasjon vanskelig, ifølge Flaten.

Flaten skriver videre at det skal være et allmøte om Senteret mandag 28. november, og at han håper det kan redusere usikkerheten rundt Senteret.

- Det gjenstår fremdeles mye arbeid med planleggingen av Senteret, spesielt når det gjelder utforming av deler av arealet. Senter for psykisk helse henger også tett sammen med campussamling på Gløshaugen, skriver Flaten.

Flaten trekker fram at det er hans oppgave å se til at instituttet driftes innen overordnet nivå sine beslutninger og instituttstyret sine vedtak.

- I dette tilfellet er det ikke samsvar mellom disse. Instituttleders oppgave er etter mitt syn å sørge for at instituttet får best mulig arbeidsbetingelser i Senteret. Samtidig er det min jobb å formidle den bekymring som instituttstyret uttrykker ovenfor de som arbeider med Senteret, skriver Flaten.

Flaten understreker at vedtaket gjort av instituttstyret beskriver utviklingen og framdriften i Senteret, og at det ikke er noen motstand mot kollegaer ved NTNU og St. Olavs som skal ha arbeidsplasser i Senteret.

Forstår bekymringen

Grytdal skriver at hele ledergruppen fra rektor til fakultet- og instituttledelse ser og forstår studentenes og ansattes bekymringer, men at utviklingen av prosjektet, og at detaljert utforming av kontorer og læringsarealer, fortsatt er noe som ligger langt frem i tid.

- Nå er det de store byggeklossene som skal på plass, og hvordan man plasserer soner for arbeidsplasser, læringsarealer, klinikker, forskningsarealer og felles funksjoner i forhold til hverandre, slik at det skal virke godt både for NTNU og i samarbeidet mellom NTNU og St. Olavs, skriver Grytdal.

Han understreker at Senter for psykisk helse følger de retningslinjene som er utarbeidet for alle utviklingsprosjektene ved NTNU.

- Vi mener at konseptet for senter for psykisk helse slik det fremstår nå gir gode rammer for å kunne detaljere løsninger som skal understøtte kjerneoppgavene våre fra 2029 og utover.

Undervisning vil foregå i felles læringsarealer

En av bekymringene blant de ansatte og studentene er det ikke er plass til undervisning. Grytdal forteller at undervisning for lavere grads studenter ved NTNU foregår i felles læringsarealer som er tilgjengelige for alle studenter ved NTNU, uavhengig av fagtilhørighet.

- Høyere grads studenter vil i hovedsak ha arbeidsplasser tilknyttet instituttet de har tilhørighet til. Noen læringsarealer vil derfor utvikles i senteret, men mye av undervisningen vil foregå i NTNUs felles undervisningsarealer i andre bygg, både på Øya og på øvrige deler av campus, skriver Grytdal.

Videre skriver han at parallelt med byggingen av Senter for psykisk helse, skal det bygges på Gløshaugen for å samle resten av virksomheten fra Dragvoll.

- En vesentlig del av campussamlingen innebærer å utvikle felles læringsstrøk som både er varierte og fleksible og som dekke behovet for undervisningsarealer for alle studenter som har tilhørighet ved campus, skriver Grytdal.

Fysisk nærhet mellom NTNU og ST. Olav

Grytdal skriver at hovedmålsettingen for etableringen av Senter for psykisk helse er et ønske om et samlet og integrert universitetssykehus på Øya.

- Fysisk nærhet mellom NTNUs fagmiljøer innen psykisk helse og St. Olav vil kunne bidra til å fremme økt tverrfaglig samhandling både for studenter og ansatte, økt forståelse for kompleksiteten for de utfordringene fagmiljøene står overfor, og i større grad forene kompetansen.

Videre trekker Grytdal fram at pasientkontakt, er en viktig del av utdanningen for studentene, og at den vil bli forsterket med samlokaliseringen i Senter for psykisk helse.

- Ved etablering av senteret vil også NTNUs mål om samling av alle fagmiljøene i helse- og sosialfagklyngen på Øya bli oppnådd, skriver Grytdal.

Konkrete løsninger kommer om et par år

Studenter og ansatte sier de savner konkrete løsninger til hvordan undervisning, veiledning og forskning skal foregå. Grytdal skriver at konkretisering av løsninger skal foregår i flere faser, med større og større detaljering.

- Nå er vi inne i en konseptfase hvor man ser på de store tallene og stabling av ulike arealtyper. I løpet av 2024 skal prosjektet detaljeres videre gjennom en forprosjektfase,PP som vil ligge til grunn for en investeringsbevilgning før byggestart, tidligst i 2025. Når byggeprosjektet starter vil det samtidig foregå en detaljprosjektering, som konkretiserer løsningene ytterligere, skriver Grytdal.

Han understreker at de endelige konkretiseringene av arbeidsplasser, men også de siste detaljene på læringsarealene vil skje først når det nærmer seg innflytting.

- Det er mye konkretisering og detaljering som skjer de siste par årene – det vil si fra 2027 og utover, skriver Grytdal.

Instituttleder Flaten trekker fram at det har skjedd store endringer i planene for Gløshaugen, som gjør at man enda ikke har kunne legge konkrete planer for læringsarealer og studentarbeidsplasser tilknytt Senter for psykisk helse.

- Det er derfor vanskelig å informere godt om Senteret fordi planene endrer seg over tid. Denne usikkerheten har nok skapt uro. Samtidig har NTNU klare arealrammer i Senteret, for undervisning, læringsarealer for studenter, kontorarbeidsplasser, laboratorier, og internklinikkene, skriver Flaten.