Fra Dragvoll til Draglamon

I flere år har det foregått diskusjoner om hva campusen på Dragvoll kan brukes til etter campussamlingen. I 2019 etterlyste kunsthistoriker Margrethe Stang samtaler om hva slags vern og bruk Dragvoll skal ha. 

- Hvis ikke kan vi havne i en kinkig situasjon lenger fram i tid, slik vi ser med «Sjømannsskolen», sa hun den gang.

Det er heller ikke mangel på forslag til hva det snart 50 år gamle bygget kan brukes til. I en mulighetsstudie fra 2013 ble det blant annet foreslått at Dragvoll kan bli et lokalt senter med rom for kafeer, bank, eiendomsmegler, lege, tannlege og apotek. 

I masterkurset «transformasjon» ved arkitektstudiet handlet også oppgavene om å lage forslag til hva campusen kan brukes til i framtiden. Kurset innebar blant annet at studentene skulle utarbeide en rapport med en kartlegging, beskrivelse og vurdering av de eksisterende bygningene, deres egenskaper, kvaliteter og begrensninger. 14. februar fikk et knippe studenter presentere sine rapporter for et tilnærmet fullsatt D2 på Dragvoll. 

En eldrelandsby

Blant studentene som presenterte sine prosjekter var Nanna Helland Berger. Sammen med medstudent Ebba Andersson, har Berger laget et forslag til hvordan Dragvoll kan bli eldrelandsby. 

- Personlig synes jeg Dragvoll kan fortsette å være en campus, men vi må se etter andre løsninger også, sa Berger under presentasjonen.

Formålet med en eldrelandsby i det som nå er en campus, er ifølge Berger at det kan bli et hjem for dem som trenger litt mer hjelp i hverdagen. Men det er ikke tenkt som en demenslandsby, sa hun.

I presentasjonen ble det vist skisser som illustrerte blant annet en nærbutikk, grønne fellesareal og boenheter i fem ulike størrelser.

- Eldre har behov for å se folk. Her får de også muligheten til å være selvstendige ved at de blant annet kan handle inn mat på egenhånd.

Lite attraktivt som kontorlokaler

Selv om Berger synes Dragvoll bør fortsette som universitetscampus, mener hun det absolutt har potensial til å fungere som et hjem for eldre.

- Det er mange eneboliger i nærheten av campus. Om det blir eldrehjem her, kan det bidra til at de som må flytte ikke nødvendigvis trenger å dra så langt, sier Berger til UA etter presentasjonen. 

Hun legger til at det er mindre attraktivt å gjøre om campus til kontor- eller næringslokaler, fordi Dragvoll ligger et stykke unna sentrum. Arkitektstudenten forteller også det var en interessant utfordring å skissere en eldrelandsby i en nåværende campus. 

- Vi måtte få inn mange snusirkler til rullestoler. Det var litt utfordrende i den nåværende strukturen, men vi fikk det til, forteller hun.

Et anarkistisk samfunn

Håkon Røe fikk også presentert sitt prosjekt foran forsamlingen i D2. Han ser for seg at Dragvoll kan bli et sted med mye liv og røre.

- Jeg ser for meg et anarkistisk samfunn på Dragvoll der alle kan gjøre litt som de vil. Litt som Svartlamon er i dag, sa han under presentasjonen.

Inspirert av nettopp Svartlamon, døpte Røe prosjektet sitt “Draglamoen”. Han forteller at han blir inspirert av å tøye grenser i arkitekturprosjekter.

- Her ville jeg finne noen kule løsninger og ikke minst få i gang litt diskusjon om hva Dragvoll kan faktisk brukes til. 

Røe forteller videre at Dragvoll i dag består av mange forskjellige materialer. Det mener han kan føre til at Dragvoll kan oppleves som litt rotete.

- Tanken er at vi skal kunne lage en by. Nå er ikke studentene her på kveldstid og det er egentlig litt dødt. Så jeg ønsker å få til et sted med samhold hvor folk ønsker å oppholde seg.

- Er et slikt «anarkistisk samfunn» en bedre løsning enn å la Dragvoll fortsette som campus?

- Jeg tror det er veldig utopisk altså. Men det hadde vært kult. Det finnes mange universitet, men ikke så mange slike småsamfunn.