Det nye bygget i Gjøvik er billig, brukerne er fornøyde og føler seg involverte

- Å få undervisningsrom som bygger mot hvordan framtidens undervisning ser ut har vært målet vårt, forteller Eirik Bådsvik Hamre Korsen, seksjonsleder ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) i Gjøvik.

Han og kollegaene ved IØT-G er godt fornøyd med sitt nye bygg. Det har fått navnet Topas, i stil med de andre NTNU-byggene i Gjøvik som også har fått sine navn etter edelstener.

Bygget som er bygd av Gjøvikbaserte Industribygg har en kostnad for NTNU som er rundt 23 prosent lavere enn nabobygget Smaragd som noen få år før ble ferdigstilt av Statsbygg.

Korsen viser stolt fram de nye undervisningslokalene som deres 180-200 studenter skal ta i bruk til neste år.

- Standard klasseromsundervisning og forelesning er noe som det blir mindre av, så det har vært viktig for oss å tenke at vi skal bygge for framtiden. Med fleksibilitet og mulighet til å rigge på ulike måter og med standardutstyr som Panopto for opptak og strømming, forteller han.

Detaljene i bygget overlatt til brukere

Nøkkelen til suksess? Allerede tidlig i prosessen, så videre gjennom hele planleggingen og byggingen, var de som skal bruke bygget involvert.

- Utbyggeren hadde rammer for bygget, altså størrelsen. Så ble vi involvert med arkitektene, de spurte hvordan romprogrammet skulle se ut. Hvilke lokaler vi trenger, hvor store de skal være, hvem som skal være i hvilke etasjer og så videre. Så ble det grovskissert på det. Så, når det kom til detaljene utover det, var det opp til oss, forteller Korsen.

Fornøyde som de er har prislappen også vært gunstig. Med en kvadratmeterpris på rundt 30 000 kroner ligger det langt under det en rekke bygg i UH-sektoren har vært på de siste årene. Til sammenligning har campusprosjektet i Trondheim hatt en kvadratmeterpris opp mot 100 000 kroner.

Ulikt de fleste andre bygg i universitets- og høyskolesektoren er at det ikke er bygd av Statsbygg, som for øyeblikket står bak både campusprosjekt i Trondheim og UH-bygg i blant annet Oslo og ved NMBU.

Bygd av kommunalt foretak i Gjøvik

Topas er bygd av Industribygg, som er et foretak eid av Gjøvik kommune. De eier bygget som nå leies ut til NTNU. De byggene NTNU bruker i Gjøvik er eid av Industribygg, Statsbygg og Mustad Næringspark.

- I utgangspunktet var det Gjøvik ingeniørhøyskole som lå her oppe hvor NTNU er etablert. Ingeniørhøgskolen var eid av Oppland fylke, og ble senere statlig. Gjøvik kommune ved Industribygg bygde lokaler for sykepleierhøyskolen i Oppland her på campus. De hadde tidligere lokaler i sentrum av byen. Det ga grunnlaget for fusjonen mellom de to institusjonene, og etableringen av Høgskolen i Gjøvik i 1994, forteller Kai Robert Jakobsen, seksjonssjef i Seksjon for eiendomsfovaltning og drift Gjøvik.

- Så har dere fortsatt i ettertid å ha en miks av ulike byggherrer og byggeiere?

- Vi har fordelen av å ha tre ulike utleiere; Statsbygg, Industribygg og Mustad næringspark. Det gir oss ulike valgmuligheter når det gjelder campusutvikling, forteller Jakobsen. NTNU eier ikke bygg her i Gjøvik.

Lavere kvadratmeterpris enn nabobygget fra Statsbygg

Et av de andre forholdsvis nye byggene i Gjøvik er Smaragdbygget, det ble bygd av Statsbygg og sto klart kort tid etter Høgskolen i Gjøvik ble en del av NTNU. Av disse to byggene er Smaragd noe dyrere med en leiepris per kvadratmeter på 2 791 kroner per år. mens det nye Topasbygget koster NTNU 2 145 kroner per kvadratmeter hvert år. Leieprisen er utregnet basert på byggekostnaden.

- Smaragdbygget ble også i utgangspunktet prosjektert av Industribygg, men etter en prosess med departementet ble det bestemt at det var Statsbygg som skulle bygge det. Det er jo i utgangspunktet de som skal bygge for staten, men ofte går det litt fortere å få realisert prosjektene med de to andre utleierne, sier Jakobsen lattermildt.

Han bekrefter at det har kommet spesielt gode tilbakemeldinger på brukerinvolveringen i Topasbygget.

- Ja, det har det vært. Det var noe kritikk av involveringen i forbindelse med bygging av Smaragdbygget selv om jeg for min del synes involvering også ble godt ivaretatt for det prosjektet selv om det nok er riktig å si at det har vært bedre involvering i Topasprosjektet, sier han.

En del av kritikken mot Smaragdbygget har gått på møblering i en del av fellesarealene som i stor grad ble bestemt av arkitekten. Den har ikke har blitt sett på som spesielt brukervennlig av studenter og ansatte ved NTNU. Det er på denne bakgrunn etter noen år har kommet forslag om å erstatte en del av møblene i disse arealene. Dette vil ifølge Jakobsen koste i størrelsesorden kr 300 000,-.

Det var også en del rom i Smaragdbygget som manglet stikkontakter ved innflytting, blant annet i laboratoriet i plan en Jakobsen opplyser at det i byggeprosessen var vanskelig å få et presist svar på hva som skulle installeres av utstyr i laboratoriet. Det har derfor vært behov for en del tilpasninger av teknisk infrastruktur i ettertid. De som har flyttet inn i Topasbygget har opplevd det som innflytningsklart.

- Jeg har bare hørt positive ting om bygget her så langt hvertfall, forteller Jakobsen.

Har fått store cellekontorer

- I en del byggeprosjekter sier gjerne folk at de bare for lov til å komme med reelle innspill på detaljene, hvordan har dere gjort det her for å involvere folk?

- Det har vært mye involvering nede på instituttnivået. Der har de kjørt involveringsprosesser både med studentene og ansatte. I tillegg til overordnet medvirkning på ledelsesnivå og i ulike medvirkningsorganer, har det vært mye lokal medvirkning, svarer Jakobsen.

- Det er kanskje lettere på et litt mindre sted også?

- Ja, det har nok noe å gjøre med det også, tror jeg. Det er nok litt lettere for oss her å involvere brukerne av bygget enn det kan være i det store campusprosjektet i Trondheim, forklarer han videre.

Korsen sier de i hvert fall er godt fornøyd med resultatet, og at de i så stor grad har fått utforme sluttproduktet.

- Vi har tenkt enkelt. Førsteetasje er bachelorstudentene og masseundervisningen. Andre etasje er masterlesesalplasser og grupperom som de kan bruke. I tredje etasje sitter vi med våre kontorer. De to øverste er det cybersikkerhetsmiljøet som har, forklarer Korsen.

Her har i hvert fall de ansatte fått egne cellekontor.

- Jeg har bakgrunn fra konsulentbransjen og å sitte i åpne landskap. Men i akademia, og spesielt når det gjelder skriving av artikler, så trenger man å kunne lukke døra for å få ro og samle tankene. Jeg må ærlig talt si at jeg har endret litt mening der. Jeg tenkte at det skjer veldig mye positivt i åpne landskap, men for en del av det vi holder på med kan det bli veldig forstyrrende, sier Korsen.

Jakobsen forteller at de følger de samme kvalitetsmålene og arealkonsepter som gjelder for NTNUs bygg. I Topas er det likevel gjort et lite unntak når det gjelder størrelsen på kontorene.

- De har blitt litt større enn Statsbyggs arealnorm tilsier. Dette ble også påpekt av rektor da hun var på besøk. Forklaringen på dette er at Topas er byget på samme måte som Industribyggs bygg som står ved siden av. Kontorene må ha tilgang til vinduer, og har blitt tilpasset utvendig fasade.

- Veldig funksjonelt bygg

Seksjonsleder ved IØT Korsen poengterer at de til tross for store romslige kontorer nok har hatt relativt enkle behov.

- Vi har ikke hatt noe særbehov for labber og den slags, det er ganske enkle undervisningsarealer og kontorer, så det er jo ikke det dyreste å bygge. Så er det også et tvillingbygg med Industribyggs eget bygg ved siden av så vi kunne bare gå inn og si “dette ser fint ut, sånn vil vi også ha det”. Det er kanskje ikke noe som ser veldig spesielt ut, men det er veldig funksjonelt, forteller han.

- Det er kanskje det folk først og fremst vil jobbe i? Funksjonelle bygg heller enn veldig forseggjorte signalbygg?

- Ja, det kan du si. Samtidig har vi gjort viktige grep. En ting som ble gjort tidlig på tegnebrettet var å løfte opp fasaden sånn at det skulle se velkomment ut. Det var et innspill vi fikk fra de på Arkitektur og Design og det henger jo på greip. Du må ha med deg samspillet mellom funksjonalitet og arkitekturen som gjør det bra. Det tror jeg de har lykkes med her, forteller Korsen.

Ble spurt om de kunne tenke seg å etablere seg i Trondheim

Daglig leder i Industribygg, Per Jacobsen, er godt fornøyd med å ha lagd et bygg de som skal bruke det er fornøyd med.

- Det er artig for oss å høre at NTNU er fornøyd og vi håper jo at vi får lov til å bygge mer. Det var noen som var her da vi åpnet bygget som spurte om vi kanskje skulle etablere et datterselskap i Trondheim, men det ligger nok et stykke fram i tid, forteller Jacobsen.

Han sier at det definitivt har blitt en gunstig pris med 30 000 kroner per kvadratmeter på et universitetsbygg.

- Vi har bygd på en rasjonell og fornuftig måte. En del av utviklingskostnadene hadde vi jo allerede tatt i forbindelse med byggingen av det første av de to tvillingbyggene, så hadde vi jo også en tomt med en del infrastruktur liggende i bakken fra før av. Så hadde vi også litt flaks med tidspunkt for entreprenørmarkedet. Men, som noen sier, så er det jo flaksen som følger de dyktige, så vi må nå kunne ta litt av æren for at det har blitt så bra, sier Jacobsen.

Han sier at det nok også hjelper at det er et ganske enkelt bygg.

- Jeg ser at en del av universitetsbyggene nå bygges med en kvadratmeterpris som er tre ganger større eller enda mer enn det vi gjør. Det er klart at da har det også mye å si hva slags bygg det er. Topas er ganske enkelt, det er egentlig et kontorbygg der planløsningen er tilpasset at det skal være undervisning. Det er ikke noe store forelesningssaler med høyt under taket, så det hjelper jo også, sier Jacobsen.

- Enkelte dager hvor NTNU selger strøm heller enn å kjøpe

Men det betyr ikke at man har droppet å tenke på energieffektivitet. Solcellepaneler på taket gjør at de kan generere egen elektrisitet, noe som kommer godt med, spesielt når strømprisene er så dyre i landsdelen.

- Det er enkelte dager hvor NTNU som vår leietaker selger strøm heller enn å kjøpe strøm. Det var noe vi hadde lyst til å prøve, å lage et strømanlegg som kunne gi den typen besparelser. Selv med kaldt innenlandsklima har vi opplevd det første halvåret at vi har hatt overskudd på strøm. Det er noe vi tar med videre og har lyst til å videreutvikle i andre nye bygg, forteller Jacobsen.

Planer for flere mulige NTNU-bygg

Jacobsen og Industribygg har konkrete planer for det de kaller et nytt signalbygg for NTNU Gjøvik. Han vedkjenner at det nok ikke er de letteste tidene å sette i gang med store byggeprosjekter.

- Det er jo klart at det kommer mye kutt nå, men kanskje akkurat det er noe som kan gi rom for en aktør som Industribygg, spekulerer han.

Han tror uansett NTNU er heldig i Gjøvik med at de har to store aktører i Industribygg og Statsbygg som de kan benytte seg av. En ting han tror de nyter godt av er hvor tett på NTNU de er og at det er sånn man har fått til den gode involveringen av brukere.

- Det viktigste vi har gjort er at vi sitter oppå her selv. Vi har kontorene våre her, vi vet hva som foregår på campusen her. Vi kan gå inn og ut av byggene som vi vil og snakke med folk om hva det er de ønsker seg, konkluderer Jacobsen.