- Sentral beredskapsledelse burde vært mer åpne om de vurderingene og argumentene som ligger til grunn for beslutningene de tar, sier NTNU-professor Helge Holden.
Han er kritisk til at gruppen som tar avgjørelsene om hvordan NTNU skal driftes under pandemien i stor grad gjør dette uten at noen får se dem i kortene. I hovedsak er det bare beslutningene som når offentligheten.
- Jeg tror det ville vært enklere for alle å akseptere beslutningene som tas om vi hadde fått slippe litt mer inn i arbeidet. Støy rundt beslutningene blir det uansett, men jeg tror ikke universitetet ville tapt på å være mer åpne om hvilke vurderinger som er gjort.
Ida Munkeby og Anne Borg svarer på kritikken lenger ned i artikkelen.
LES OGSÅ: Borg har deltatt i 2 av 31 møter
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: NTNU med nye retningslinjer for hjemmekontor
Innsynskrav avslått
Universitetsavisa har bedt om innsyn i all dokumentasjon knyttet til Sentral beredskapsledelse sitt arbeid under pandemien. Innsynskravet ble delvis avslått med følgende begrunnelser:
Møteinnkalling har i hovedsak kun vært kalenderoppføringer uten annet innhold enn tid og sted. Tema for møtene har blitt vurdert fortløpende, og det finnes derfor ingen sakslister.
Protokoller fra møtene er ikke ført, og i de sakene hvor det er benyttet saksframlegg mener NTNU at disse faller inn under organinterne dokumenter, noe som er unntatt offentligheten.
Hva referater angår finnes det to typer. Den ene ramser opp beslutningene som er tatt i hvert møte - informasjon som også er publisert gjennom NTNUs egne nettsider. Disse har Universitetsavisa fått innsyn i.
Den andre typen er mer tradisjonelle møtereferater, men bærer ifølge NTNU preg av å være notater utarbeidet for egen saksbehandling. Også disse mener NTNU er organinterne dokumenter som derfor er unntatt offentligheten.
- Begrunnelsen gir delvis mening, og det er greit at ikke alle interne dokumenter sånn uten videre skal gis ut, men loven sier like fullt at mest mulig skal være offentlig, sier Holden.
Frykter misforståelser
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby er enig i at mest mulig skal være offentlig, og sier NTNU streber etter å praktisere meroffentlighet i alle situasjoner, men at de også har tungtveiende årsaker til å ikke publisere mer av bakgrunnsmaterialet for beslutningene som tas i Sentral beredskapsledelse.
- En av årsakene er at vi i denne situasjonen må kunne tenke høyt og vurdere ulike innspill og scenarier uten at disse skal oppfattes som beslutninger. Den andre årsaken er at det kan skape usikkerhet og uklarhet rundt den endelige beslutningen dersom alle alternativ og vurderinger som er forkastet skal offentlighetsgjøres, sier Munkeby og legger til:
- Arbeidet har vært omfattende, og det har vært nødvendig å fatte inngripende beslutninger i et høyt tempo. I en beredskapshendelse som koronapandemien er begrensning av støy essensielt for at mottakerne skal oppfatte de viktige budskapene.
Direktøren presiserer at NTNU har vært opptatte av å informere om beslutninger som raskt som mulig, og at de i alle sammenhenger streber etter å praktisere meroffentlighet.
- Vi har publisert fortløpende alle avgjørelser som griper inn i studie- og arbeidshverdagen til de som er tilknyttet universitetet. Det må aldri være usikkerhet om beredskapsledelsens avgjørelser og tiltak i en krisesituasjon.
Mener rektor må ta over styringen
I tillegg til å ønske mer åpenhet mener Holden det blir feil at NTNU nå i praksis styres av en gruppe ledet av organisasjonsdirektøren.
- Det er bare én sjef ved NTNU, og det er rektor. Sentral beredskapsledelse ble opprettet for å håndtere situasjoner som eksplosjoner på lab, ulykker og andre hendelser som skjer over kort tid. Dette er noe helt annet, sier han.
Beslutningene knyttet til NTNUs virksomhet under pandemien tas per i dag av Sentral beredskapsledelse, med organisasjonsdirektør Ida Munkeby som øverste sjef.
- Dette er en situasjon som kommer til å vare lenge og som griper inn i alt vi gjør ved universitetet. I en slik situasjon kan det bare være en sjef, og det er rektor, fortsetter Holden.
Han påpeker at han ikke har noe å utsette på de beslutningene som er tatt, men at dette heller er et prinsipielt spørsmål.
Ingen tvil om hvem som er sjef
- La meg først si at det ikke hersker noen tvil om hvem som er NTNUs øverste sjef. Det er rektor, sier Munkeby.
Hun er langt på vei enig i at beredskapsplanverket til NTNU er, som Holden sier, myntet på kortvarige kriser som må håndteres raskt mens rektor får mest mulig arbeidsro til å drive virksomheten.
- I en pågående beredskapssituasjon er det mange beslutninger som skal fattes på detaljnivå, og det er ikke alltid hensiktsmessig at rektor går helt ned i detaljene.
Hvem som er sjefen er også rektor selv klar på.
- Det er rektor som er NTNUs øverste leder og sjef, og det er rektor som tar beslutningene. Jeg er helt oppdatert og orientert om arbeidet og diskusjonene som pågår. Mitt hovedfokus vil alltid være NTNUs kjernevirksomhet og samfunnsoppdrag og å lede universitetet. Sentral beredskapsledelses rolle er å gi råd til rektor med tanke på smittevern. Dette er også det som gjøres i korona-situasjonen, skriver NTNU-rektor Anne Borg i en e-post til Universitetsavisa torsdag.
Rektoren svarer ikke på spørsmålet om hun selv mener hun også bør ta over sjefsrollen i Sentral beredskapsledelse, men ifølge organsisasjonsdirektør Munkeby har arbeidsfordelingen mellom de to vært et tema i beredskapsarbeidet.
- Vi diskuterte tidlig i pandemien hvordan arbeidsfordelingen mellom rektor og sentral beredskapsledelse skulle være, og vi har jobbet mye med å tydeliggjøre hvilke beslutninger som kan fattes der, og hva som må besluttes av rektor, sier Munkeby.
Hun forteller videre at det hele veien har vært tett dialog mellom de to, og at beredskapsledelsens ansvar er å gi råd til rektor, som igjen fatter de vedtakene som har store konsekvenser for virksomheten.
Nå venter de på resultatene fra midtveisevalueringen som ble gjort av beredskapsarbeidet før sommeren. Når rapporten derfra foreligger vil de gå gjennom de rådene og mulige tiltakene som ligger i rapporten og gjøre eventuelle endringer, forteller Munkeby.
