Sørger for skreddersydde jobber til tidligere ledere
Gunnar Bovim er én av lederne NTNU har skreddersydd ny jobb for, uten å lyse den ut offentlig. – NTNU gjør forskjell på ledere og vanlige ansatte, sier NTL-er Thomas Ferstad.
Trond Singsaas, Ida Munkeby og Gunnar Bovim er eksempler på ledere som har fått eller skal få ny skreddersydd jobb ved NTNU.Espen Halvorsen Bjørgan/Tore Oksholen/Mari Rian Hanger/Montasje
Stillinger i staten skal lyses ut offentlig, det er et hovedprinsipp. Etter hva UA erfarer, hender det likevel at man finner jobber til tidligere ledere ved NTNU, uten at de nødvendigvis lyses ut.
Eksempler på dette er tidligere direktør for organisasjon og informasjon, Trond Singsaas, tidligere rektor Gunnar Bovim, og organisasjonsdirektør Ida Munkeby.
– Bovim hadde i utgangspunktet permisjon fra MH-fakultetet, og hadde dermed krav på en stilling ved NTNU. Da han gikk av ble han plassert ved rektors stab isteden. Jobbavtalen hans var imidlertid fortsatt tilknyttet MH-fakultetet, sier HR- og HMS-sjef Arne Hestnes.
Styreleder og Bovim inngikk denne avtalen.
Bovim fikk organisatorisk tilknytning i staben til prorektor for forskning i begynnelsen av oktober.
– Burde en slik administrativ stilling vært utlyst?
– Dette er ingen stilling, men avtalte oppgaver innenfor stillingen som professor Bovim allerede hadde og fortsatt har ved NTNU. Jeg mener dette er innenfor det en professor kan drive med, vi tenker på det som en omdisponering - hva er best for personen og for NTNU? sier Hestnes.
Ny stilling ble ikke utlyst
Trond Singsaas sluttet i 2012 i sin stilling som direktør for organisasjon og informasjon og fikk en ny stilling i staben.
Hestnes bekrefter at den nye stillingen ikke ble utlyst.
– Nei, men det tenker jeg var innenfor reglene. NTNU fant nye oppgaver for ham, sier Hestnes.
Hestnes understreker at Singsaas etterhvert ble leder for fusjonsprosjektet og leder av vitenskapsfestivalen.
– Dette var helt nødvendige og viktige jobber for NTNU, sier Hestnes.
Hestnes sier han ikke har detaljkunnskap om hvilken avtale Ida Munkeby har om ny jobb når hun går av som organisasjonsdirektør, dette er ennå ikke avklart. Men han bekrefter at planen er at hun skal få nye administrative oppgaver.
Munkeby har selv sagt via Innsida at hun ønsker å fortsette i en annen stilling ved NTNU, for å være med på å utvikle institusjonen videre. Det er ennå ikke bestemt hvilken rolle og oppgaver hun vil få, dette skal rektor avklare i samråd med Munkeby, ifølge Innsida.
- Stillinger skal lyses ut
Førsteamanuensis Marianne Jenum Hotvedt ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo sier stillinger i staten skal lyses ut.
– Hovedregelen i Statsansatteloven fra 2017, §4, er at stillinger i staten skal lyses ut med mindre annet er fastsatt i lov, forskrift eller tariffavtale, sier Hotvedt.
I den tidligere loven var det også mulig å gjøre unntak med utgangspunkt i personalreglementet, dette har altså blitt strammet inn.
Hotvedt sier at hun ikke kan se at noen av unntakene i Universitets- og høyskoleloven eller i forskriften er aktuelle i disse sammenhengene. Det kan også finnes unntak i tariffavtalene, Hotvedt har ikke gått direkte inn i tariffavtalene for å undersøke dette.
– Men hovedpoenget er at det er NTNU som må vise hvilken hjemmel de bruker for å unnta noe fra utlysning, sier Hotvedt.
Den best kvalifiserte skal ansettes
Hun sier lovparagrafen om offentlig utlysning henger sammen med noe helt grunnleggende ved stillinger i det offentlige - nemlig kvalifikasjonsprinsippet.
– I det offentlige skal den best kvalifiserte ansettes. Dette blir annerledes enn i privat sektor, der hver enkelt arbeidsgiver står friere til å velge hvem man vil ha. Staten forvalter offentlige midler og utøver myndighet, og det er et offentlig anliggende å ansette den som er best kvalifisert, sier Hotvedt.
For å få en reell utvelgelse av den best kvalifiserte, er det viktig med en utlysning, påpeker Hotvedt.
– Å undergrave prinsippet om offentlig utlysning, er også å undergrave kvalifikasjonsprinsippet, sier hun.
Universitetsavisa har spurt Hestnes om han mener ansettelsene er innenfor loven.
– Slik jeg tolker loven er det innenfor. Jeg mener NTNU må ha denne friheten til å omdisponere midler. Dette handler om tilrettelegging for personer som allerede har en stilling ved NTNU - det er noe annet enn en nyopprettet stilling, sier Hestnes.
Lettere for ledere enn vanlige folk
Nestleder i NTL, Thomas Ferstad, mener NTNU ser ut til å ha lettere for å finne løsninger for tidligere ledere enn for vanlig ansatte som ønsker å skifte jobb innad i systemet.
– Det er jo fint at NTNU tar vare på kunnskapen som finnes blant ledere, og er fleksible, det er i og for seg god personalpolitikk. Men utfordringen er at dette ikke virker å være et premiss som gjelder for «vanlige» ansatte, sier Ferstad.
Han sier NTL opplever at ansatte som har behov for å få endrede oppgaver ikke møtes med samme velvillighet som det kan virke som lederne blir møtt med.
– Det er ikke så lett for en ansatt som av ulike årsaker ønsker å gjøre noe annet, å få en ny, passende stilling. Det opprettes iallfall ikke en ny stilling for vedkommende, og dermed blir dette skjevt. For NTL NTNU er likebehandling viktig.
Han mener det må være mer åpenhet rundt hva som foregår når tidligere ledere går inn i nye stillinger.
– Egentlig skal alle nyopprettede stillinger til behandling i de ulike Losam-ene før de lyses ut, slik at de ansatte kan få medvirke i hvordan stillingen skal utformes. Kanskje det er ansatte som ønsker å endre sine arbeidsoppgaver, og at det kan være rom i det i en sånn prosess. Har det vært en medvirkning fra de ansatte i disse sakene? Samstemmer de nye stillingene med behovene hos administrasjonen? spør Ferstad.
Bør unngå gråsoner
Han mener det bør være tydelige spilleregler.
– Så kan man diskutere disse spillereglene åpent, og unngå å operere i slike gråsoner som i dag. Det hviskes i gangene om at det er ganske rart at ledere skal ha så lett for å få seg en rådgiverstilling etter at de har sagt opp, sier han.
Han påpeker også at stillingene de tidligere lederne går inn i, ofte er godt betalte. UA har tidligere skrevet at Gunnar Bovim tjener 1.250.000 kroner i sin rådgiverstilling.
– Når penger på budsjettet bindes opp i disse stillingene, kan det bli vanskelig å rekruttere inn de stillingene avdelingene faktisk virkelig trenger. Man kan jo se for seg at fellesadministrasjonen hadde hatt andre ønsker, nå midt i ABE-kuttene, sier Ferstad.
– Strekker oss også for andre ansatte
HR- og HMS-sjef Arne Hestnes mener NTNU ikke er villig til å strekke seg lenger for ledere enn for andre ansatte.
– Jeg tror ikke det. Det er de samme prosessene vi jobber med for andre ansatte, og vi strekker oss der også, sier Hestnes.
– Har Losam vært involvert i utformingen av nye stillinger?
– Losam har rett til å uttale seg om stillingsbeskrivelsen, men de har ikke egentlig noen forhandlingsrett. Det ligger til arbeidsgiver å beslutte. Vi orienterte Sesam om for eksempel stillingen til Bovim. Men dette skjedde svært raskt, sier Hestnes.
– Burde det være mer åpenhet om avtalene dere gjør med avgåtte ledere?
– Ja, det bør det sikkert, slik at folk forstår hva det dreier seg om.
Ikke retrettstillinger
Hestnes understreker også at det ikke i noen av disse tilfellene er snakk om retrettstillinger. Retrettbegrepet er kun knyttet til åremålsstillinger.
– En retrettstilling må det inngås avtale om ved tilsetting i åremål. Folk skal normalt ikke ha det i staten eller NTNU, selv om det kan finnes noen unntak, sier Hestnes.
Han er ikke bekymret for at mange tidligere ledere nå vil be om en administrativ stilling ved NTNU.
– Nei, mange går tilbake til vitenskapelige stillinger etter endt åremål. Men vi må være åpne for å finne kloke innplasseringer. Vi har ikke en korridor av avdankede ledere sittende på NTNU, vi har funnet gode oppgaver til de tidligere lederne, og de er til stor nytte for universitetet, sier Hestnes.
Singsaas, Munkeby og Bovim er blitt orientert om saken.
