Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

NTNUs Institutt for historiske studier er midt inne i en såkalt faktaundersøkelse der målet er undersøke den betente situasjonen ved instituttet. Flere kolleger reagerte skarpt da professor Kristian Steinnes ble tvangsflyttet i fjor sommer, og mente blant annet at det ga «ga næring til bekymring om illegitim maktbruk». Gjennom høsten forsterket konflikten seg, og toppet seg da instituttleder Tor Einar Fagerland trakk seg på dagen som instituttleder.

- Det er ledelsens undersøkelse

I en lengre artikkel i Khrono uttaler flere kilder seg kritiske til faktaundersøkelser. Blant dem er advokat Birthe Eriksen som mener man bør vurdere å fjerne faktaundersøkelse som metode. Hun har representert en rekke varslere og andre ansatte som har ment seg utsatt for trakassering og som har vært involvert i konflikter, skriver avisen.

Professor Håkon With Andersen ved IHS var blant dem som reagerte på behandlingen av Steinnes, og er også blant dem som har blitt intervjuet som en del av den pågående faktaundersøkelsen ved instituttet. Andersen anslår at 30-40 personer har vært inne til intervju. Intervjuene skal ha vart opp mot tre timer. Professoren anerkjenner undersøkelsen som et reelt forsøk på en objektiv kartlegging, men mener den har flere problematiske sider.

- Det som oppleves som litt rart er at dette er ledelsens undersøkelse. Det fremstår som en slags objektiv kartlegging, men det er det ikke. Dette er ikke en rettssak. Vi har ingen advokat som gir oss råd om hva vi skal si, vi har ingen status som vitne eller part. Det er en del vanlige rettsprinsipper som ikke foreligger. Jeg er heller ikke veldig imponert over kvaliteten på spørsmålene og referatene, sier Andersen til UA.

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, fortsetter han.

- Hvor mye angiveri skal vi drive med?

Andersen mener også det er uklart hvilken status intervjuene har, og peker på at det kan være en motsetning mellom plikten til å medvirke til et bedre arbeidsmiljø og retten til et privatliv.

- Vi er jo forpliktet til å medvirke til et bedre arbeidsmiljø. Det tror jeg alle vil. Men vi har jo også rettigheter, for eksempel til et privatliv. Det kan komme i motsetning i disse intervjuene. At vi har medvirkningsplikt betyr ikke at vi har plikt til å si alt mulig rart. Hvor mye angiveri skal vi drive med? Og hvor nøyaktige er vi som vitner i ting som egentlig er ganske dagligdagse samtaleprosesser, og hvor godt husker vi tilbake til noe som har skjedd for lenge siden? Det er en rekke problematiske aspekter her, sier professoren.

- Ikke vitenskapelig forankret metode

Advokat Birthe Eriksen sier hun ofte kommer inn i krevende saker der det foreligger rapporter etter faktaundersøkelser.

- Metoden faktaundersøkelser, som skal undersøke påstand mot påstand, ser ut til å bli brukt i saker der det foreligger massivt med dokumentasjon i form av brev, eposter og annet. Da brukes undersøkelsene i saker der det ikke burde vært benyttet faktaundersøkelse. I tillegg konkluderes det ofte med hensyn til ansvar i slike saker, noe som ikke er en granskningsoppgave, sier Eriksen til Khrono.

Ifølge BI-professor Petter Gottschalk har faktaundersøkelser rammet tillitsvalgte og varslere i en rekke virksomheter. Han skrev følgende om faktaundersøkelser i Klassekampen (+) 10. desember i fjor:

«En faktaundersøkelse er et hjemmesnekret opplegg fra noen konsulenter. Metoden er ikke vitenskapelig forankret. Den undervises verken på universiteter eller høyskoler. Faktaundersøkelser brukes i praksis til å ramme varslere, tillitsvalgte og andre som ledelsen vil bli kvitt».

Og videre:

«Det trekkes konklusjoner på sviktende grunnlag. Rapportene er ofte springende, uleselige og uforståelige for folk flest, og kan fritt misbrukes av de som har bestilt og betalt for dem. Misbruket blir ikke slått ned på av Arbeidstilsynet.»

NTNU er kjent med kritikken av faktaundersøkelser

Gruppen som undersøker forholdene ved IHS har blitt kalt «Havarikommisjonen» av involverte parter. Det skal være første gangen NTNU har satt ned en kommisjon i en slik sak, men UA kjenner til at NTNU har brukt faktaundersøkelser i flere saker tidligere. Organisasjonsdirektør Ida Munkeby er kjent med kritikken av metoden.

- Det må også sies at faktakartleggingsmetodikken er velprøvd, utviklet gjennom flere år, og fremstår som det eneste reelle alternativet for en objektiv kartlegging av et arbeidsmiljø som grunnlag for vurdering av konfliktløsning og videre arbeidsmiljøutvikling, sier hun til Khrono.

«Havarikommisjonen» snart ferdig med intervjuene

Dekan Anne Kristine Børresen mener det er nødvendig med en faktaundersøkelse for å analysere situasjonen.

- Her er det et miljø hvor det har kommet mange signaler om et krevende arbeidsmiljø. Mange på IHS har gitt tydelig beskjed om at de ikke har det bra. Vi kommer ikke videre før vi får så mange kort som mulig på bordet. Med en faktaundersøkelse som gir en analyse av situasjonen og hvor vi får noen gode råd om hvordan vi går videre, kan vi håpe på å finne løsninger, har hun tidligere sagt til UA.

Kommisjonen som undersøker forholdene ved IHS ledes av Lars Jacob Stovner, som er professor ved NTNUs Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Han vil ikke si noe om hva de har kommet frem til foreløpig, men forteller at prosessen med kartleggingen er godt i gang.

- Vi begynner å nærme oss ferdig med intervjuene. Det dukker stadig opp nye momenter. Vi tar det litt etter hvert, og vet ikke helt når vi er ferdige, sier en ordknapp Stovner til UA.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.