Ønsker mer penger til lærerutdanningen

(Oppdatert med svar fra Arbeiderpartiet)

Da regjeringen la frem sitt alternative statsbudsjett, kom det raskt reaksjoner på at potten som var satt av til å finansiere det femte året av den femårige grunnskolelærerutdanningen var for liten.

- Regjeringen har gjort mange grep hvor vi ikke er enig, også innenfor utdanningssektoren. Men hvilke områder som vil bli prioritert i vårt alternative statsbudsjett og påfølgende forhandlinger, er for tidlig å si, sier leder av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet (Frp).

- Vi har tatt opp med regjeringen hvorvidt det er mulig å løfte lærerutdanningene opp en kategori, og vi mener at dette er studier som bør prioriteres. Vi fremmet et konkret forslag om det i trontaledebatten og ga regjeringen marsjordre om å se på finansieringskategoriene med spesielt fokus på ingeniør- og lærerutdanninger.

LES OGSÅ: Lærerutdanningen må spare 40 millioner

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Reelle kostnader må dekkes

Forskjellige utdanninger plasseres i forskjellige finansieringskostnader avhengig av hvor dyre de er å drifte. Da grunnskolelærerutdanningen ble en femårig mastergrad førte det til strengere krav til blant annet førstekompetanse hos de som underviser.

Men selv med økte kostnader, og selv om NTNU ved flere anledninger har bedt om å få løftet utdanningen opp fra kategori D til kategori C, ble ikke dette gjort i forslaget til neste års statsbudsjett.

- Det som nå er viktig er å sørge for en riktig finansiering, slik at de reelle kostnadene dekkes. Da må vi forholde oss til det reelle antallet studenter. Hvis det viser seg å fortsatt være en faktisk feil fra regjeringen i måten å beregne dette på, forventer jeg at regjeringen selv tar initiativ til å justere dette uten at det skal måtte bli noe Frp må bruke forhandlingene til å rydde opp i, sier Steffensen.

Men på ett punkt er han enig med regjeringens forslag til finansiering av utdanningen. Finansieringen må baseres på gjennomføring og ikke opptak.

- Det er ikke helt rimelig for sektoren å forvente at man skal få finansiert for antall studenter som starter studiene, uten å ta hensyn til frafallet av studenter frem til femte året, sier han.

SV frykter det kan gå på bekostning av kvalitet

Også i opposisjonen møter regjeringens forslag motbør, der fra Sosialistisk Venstreparti (SV).

- Vi stemte for at lærerutdanningen skulle heves til masternivå. Det får nå konsekvenser for finansieringen, og da skulle det bare mangle at vi ikke også er villige til å legge kostnadene inn i budsjettet. Det overrasker meg at et parti som Høyre som virkelig ivret for denne hevingen, ikke er villig til å se på hva dette koster, sier Mona Fagerås, representant for SV i utdannings- og forskningskomiteen.

- Det er et enormt gap mellom hva som bevilges til institusjonene og hva som trengs for å skape de beste lærerne. Det gapet må tettes. Jeg er redd for at dette vil gå ut over kvaliteten på undervisningen og at praksisen til studentene blir dårligere.

Fagerås sier videre at SV vil finne penger til å finansiere lærerutdanningene i sitt alternative statsbudsjett, men hvordan de skal løse det har de foreløpig ikke landet på.

Sp: Ingen prioritet

Av de øvrige opposisjonspartiene som er representert i sektorens stortingskomite, vil verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet si noe om hvordan deres alternative statsbudsjett vil se ut.

- Dette er ikke en prioritert sak for Senterpartiet, men jeg kan ikke per nå si noe om hva som kommer i vårt alternative statsbudsjett, sier Mari Knutsdatter Strand og legger til at de i utgangspunktet var imot endringen til femårig grunnskolelærerutdanning.

- Vi ønsker heller en styrking av allmennlærerutdanningen. Det er positivt at flere lærere har mastergrad, men vi mener pålegget er feilslått. Her har vi et skrikende behov for flere utdannede lærere med tverrfaglig kompetanse, og i stedet prioriterer regjeringen å pålegge studentene et ekstra år og institusjonene et underfinansiert merarbeid.

Ap: Brudd med forutsetningene for vedtaket

Selv om Arbeiderpartiet ikke vil si noe om innholdet i sitt alternative statsbudsjett før det er på plass er de kritiske til den manglende finansieringen.

- Det er hårreisende at Høyre-regjeringen ikke fullfinansierer utdanningen, og det er et klart brudd på enigheten i Stortinget om ny masterutdanning for lærere, sier Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han sier det var en tydelig forutsetning da Stortinget vedtok den femårige utdanningen at den skulle fullfinansieres.

- Det er alvorlig at Høyre nok en gang spenner bein på kampen mot den økende lærermangelen og det økende antallet ukvalifiserte som underviser i norske klasserom. Lærerutdanningen har en avgjørende rolle for å løse dette. Vi må ha helt andre ambisjoner for kvaliteten på lærerutdanningen for å rekruttere og utdanne fagfolkene skolen trenger, sier Solberg.