Vurderer ulik styring av UH-institusjoner, men møter motstand
- Vi ser at institusjonene nå begynner å bli ganske ulike, det betyr at de kanskje ikke kan styres på samme måten lenger, sa statsråd Henrik Asheim da han diskuterte styringspolitikk med NTNU og Høgskolen i Molde.
To rektorer kom med innspill til statsråd Henrik Asheim på en rekke områder. Til venstre: Anne Borg, rektor ved NTNU. Med ryggen til: Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde. KRISTOFFER FURBERG
Kunnskapsdepartementet inviterte torsdag til et møte med de to institusjonene for å få innspill til den kommende stortingsmeldinga om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Etter planen skal den legges fram før påske 2021.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ber nå om innspill på hva som er et godt system for styring av universiteter og høyskoler og hvilke endringer og tiltak som kan bidra til dette.
På innspillsmøtet, som fant sted ved NTNU, var rektor Anne Borg og prorektor Bjarne Foss til stede i tillegg til fire styrerepresentanter. For Høgskolen i Molde stilte rektor Steinar Kristoffersen og høyskoledirektør Gerd Marit Langøy samt tre styrerepresentanter.
- Et rungende nei til ulik styring av institusjonene, var rektor Kristoffersens reaksjon på Asheims høyttenkning.
- Behandles brutalt likt
Institusjonene får allerede ulike typer styringssignaler, mente han, og brukte valgt versus ansatt rektor som eksempel. Historiske forskjeller er det også, for eksempel hvem som forvalter bygg og eiendom. Dessuten har små institusjoner langt fra Oslo ikke like lett for å ha en uformell dialog med departementet og dermed vanskeligere for å få gjennomslag, understreket han og konkluderte:
- Forsterkes dette gjennom differensiering av styring, vil det være uheldig. Vi må ha samme ressurser, krav og tilby det sivile samfunnet akkurat de samme fordelene når det gjelder tilgang på god kompetanse. Vi må behandles brutalt likt. De store trenger ingen særbehandling, slo han fast.
Rektor Anne Borg var ikke like avvisende:
- Jeg er ikke sikker på om styringssignalene skal være de samme for store og mindre institusjoner. Det blir en viktig diskusjon for oss framover, kommenterte hun.
- Systemet fungerer veldig bra
I et intervju med UA etter møtet sier rektor Steinar Kristoffersen at han ikke er så veldig bekymret for at det vil bli ulik styring av små og store institusjoner. Det vil bli vanskelig å innføre og bli enig om, mener han.
- Men hvis det blir gjennomført, er jeg bekymret for polarisering. Det vil legge press på enkelte typer institusjoner, mens andre vil oppleve det som romsligere. Da får man i ytterste konsekvens færre institusjoner og at noen etterspurte spesialiseringer og profiler svekks faglig. Jeg tror det vil virke mot sin hensikt, sier han.
Kristoffersen ser for seg at hvis ulik styringspolitikk fører til mindre overføringer eller for eksempel andre rammer for fordeling av forskningstid, så vil det endre grunnleggende forutsetningene for å levere de tjenestene man skal ha både ut til næringslivet og til studentene.
- Dette er ikke grundig gjennomanalysert av meg, men det er alltid en fare for at noen institusjoner blir svekket og andre styrket på en utilsiktet måte, sier han til Universitetsavisa.
Rektoren ser heller ikke noen grunn til å endre rammebetingelsene veldig for en sektor han mener fungerer utrolig bra.
- Tenk på hvor mange som får utdanning og hvor god kvalitet det er på denne. Det er nesten ingen arbeidsledighet blant akademikere og arbeidslivet har stort sett tilgang på kompetanse. Det er et system som fungerer veldig bra, hvor folk står på hver eneste dag for å gi studentene og arbeidslivet det man trenger. Da må vi være varsomme med å endre rammebetingelsene dramatisk, sier han.