Billigste ferie nord for Dovre

Godstoget strever seg oppover Drivdalen i sakte fart og glir under broen ved Kongsvoll stasjon. På vollen er det bart og frodig, men man skal ikke langt opp før man treffer de første snøflekkene. En liten elv gjennombløter stien opp til vollen. Her ligger Vokterboligen, med utsikt over Drivdalen mot Kongsvold Fjeldstue.

I moskusland

Familien Mikkelsen sitter i solveggen med morgenkaffen. Storfamilien på seks har akkurat fått i seg frokosten og skal planlegge pinsedagen. Eystein-kirken og Snøhetta-utkikkspunktet på Hjerkinn står på programmet. Far, mor, to barn og svigerforeldre installerte seg i en av leilighetene kvelden før.

- Det er ikke hver morgen vi våkner til gjøken, sier kjemiprofessor Øyvind Mikkelsen.

Etter ankomsten var sønnen snar til å utforske området rundt hytta. Han fulgte stien på baksiden av Vokterboligen, oppover lien. På en høyde fikk han øyne på en enslig moskus. Han sørget for å holde seg på trygg avstand og bevege seg rolig.

Da han kom tilbake til hytta, smilte han fra øre til øre, kan far røpe.

Kongsvold Fjeldstue

Vokterboligen er nærmeste nabo til Kongsvold Fjeldstue, som visstnok er den eneste restauranten i landet med moskus fast på menyen. Årets ferske sommermeny avslører badsturøkt moskus, servert med pepperrotkrem og karamelliserte hasselnøtter. Fjellstuen har sørget for enklere næring til færandes folk kontinuerlig siden 1720.

- Vi på Kongsvoll er glad i NTNU-ere.

Knut J. Nyhus står på tunet, midt i veien som i gamle dager forbandt Trondheim med Sør-Norge. Kongsvold Fjeldstue og Dovre-forskere lever i en symbiose. Omsetning den ene veien, mat og forpleining den andre.

Knut og kona Ellen driver restauranten og hotellet på leiekontrakt med Kongen. Da den siste fjellbonden gav seg på 1970-tallet, ønsket han å testamentere hele Kongsvollen til Vitenskapsmuseet. Dette ble et for stort ansvar, og eiendommen gikk i stedet tilbake til Kongen, men med Vitenskapsmuseets fortsatte tilstedeværelse.

Losji med lange røtter

På den gamle fjellgården - med røtter tilbake til kong Eystein Magnusson på 1100-tallet - står i dag mer enn et dusin bygninger. Ett av disse huser Vitenskapsmuseets biologiske stasjon.

«Raudlåna» har to forskerhybler med to sengeplasser hver. Her er også kjøkken, dusj og toalett, i tillegg til et lite kontor, en lab og konferanserom. Her er kopimaskin og nettforbindelse. I disponerer universitetet et rom i Perstuggu, med ytterligere to senger. De få sengeplassene på Kongsvoll-tunet er reservert for forskning. Høysesongen på fjellet er fra juni til august. For den faglige aktiviteten tar Vitenskapsmuseet en symbolsk avgift på 100 kroner døgnet per rom.

Ved større seminarer og representasjoner leier forskere seg inn hos Nyhus. Denne lørdagen i pinsen har for eksempel NINA reservert lunsj sammen med utenlandske forskere.

Fjellhagen

På en flat høyde på oversiden av Kongsvoll-tunet ligger Vitenskapsmuseets fjellhage - Dovrefjells botaniske mangfold presset sammen på åtte dekar. 10 000 besøkende skal ha besøkt fjellhagen i fjor. Her så de høgstaudeeng, rabbevegitasjon, snøleievegitasjon og vierkratt. Nå er det tiden for fjellblomsten mogop (se bildet).

Foreløpig er det fremdeles tidlig vår for fjellvekstene. Hagen er på sitt vakreste i slutten av juni og begynnelsen av juli – da blomsterprakten er på sitt mest mangfoldige.

Hagen på 900 meter over havet er blitt betydelig oppgradert de siste årene. Overingeniør Tommy Prestø steller og har ansvaret for hagen, og er bestyrer for feltstasjonen. Han tar ofte turen oppover Drivdalen på rolige ukedager. Fra fjellhagen har han god utsikt mot Vokterboligen på den andre siden av E6. Da hender det han ser lys i vinduet i en av leilighetene, om ikke i begge. Hans inntrykk er at det er mange «stamgjester», gjerne ansatte med lang fartstid. Utover veteranene, er kjennskapen til velferdstilbudet i Vokterboligen liten. Prestø ser gjerne at det kommer flere NTNU-ere, og ikke bare på grunn av fjellhagen hans.

Utedass, men ikke villmark

- Det er dyrere i Blindleia på Sørlandet enn her på Kongsvoll, ja.

Kjemiprofessor Mikkelsen myser mot solen. Han er selv fra Lillesand.

- Hadde vi visst om dette tilbudet tidligere, hadde vi kommet før. Jeg tror dette kan passe for ganske mange NTNU-ere.

Bygget er gammelt, men i god form. Standarden er enkel, men tilstrekkelig. Strøm er det selvsagt, men utedassen er fortsatt i bruk. Kjøkkenet er fullt utstyrt. Man trenger ikke være anlagt for villmark for å trives her.

At Mikkelsen og familien i det hele tatt befinner seg på Kongsvoll i pinsen, er noe av en tilfeldighet. Professoren hadde hørt rykter om at NTNU leide ut feltstasjoner til ansatte, men fant lite informasjon om hva, hvor og hvordan. Han kom til slutt over en gammel UA-artikkel om Kongsvoll. Fra opplysningene her, fant han fram til Brit Fjærli, konsulent på Driftssentralen.

Dugnadsdamene

Det er nemlig hun og Bente Wold som er «bookingkontoret» for ansatte som finner frem.

Hun sitter og blar i den gammeldagse A4-kalenderboken med sirlige innføringer.

- En ledig helg nå i juni… Litt mer ledig i feriemåneden... Ellers er det veldig populært å dra opp dit i august og september, da høsten er spesielt vakker.

Forskere på feltarbeid har førsteprioritet hos damene, om det ikke er nok plass på Kongsvoll. I ukedagene er det stort sett ledig. I påsken blir det holdt loddtrekning. Påsken deles opp i to perioder. Med to leiligheter blir det fire heldige vinnere. 200 kroner rommet, uansett tid på året eller ukedag. I påsken tar damene litt mer.

Det er mange gjengangere, i følge Brit og Bente. Vant noen i fjor, kan de glemme å trekke lodd året etter. Samtidig har det vært ansatte i Vokterboligen både på julaften og nyttårsaften, kan Brit og Bente fortelle.

Rundvask på jentetur

Samtidig må noen sørge for å holde Vokterboligen ren og fin. Gjestene skal støvsuge og vaske etter seg, men det holder ikke mot en rundvask. Sammen med Aud, Torild, Randi og Berit, drar Brit og Bente opp til Kongsvoll to ganger i året for å bruke deler av fritiden sin på ansattes velferdsgode. Damene reiser gjerne opp fredag formiddag, slik at litt av arbeidet kan gjøres i arbeidstiden, men som regel går også første del av lørdagen til arbeidet. De får ingenting for jobben, annet enn en jentetur.

- Samtidig storkoser vi oss med god mat og god vin om lørdagskvelden, sier Brit. Hun anbefaler en middels lett tur til Hestgjeterhytta for søndagen.

Stien begynner rett bak Vokterboligen.