- Universitetsrankingene er irrelevante og ikke til å stole på, slår rankingekspert Bjørn Stensaker fast. Han tror dagens rankinger vil bli utkonkurrert av mer skreddersydde og interaktive lister.
- Dagens rankinger visker ut mangfoldet og får ikke fram kvalitetsforskjellene internet ved universitetene, sier professor Bjørn Stensaker.NIFU
Denne uka får vi vite hvordan Times Higher Education rangerer 400 universitet fra 41 land. Da offentliggjør de sin årlige World University Ranking. De norske universitetene følger spent med og håper de har klatret oppover lista siden forrige gang.
Ikke til å stole på
Bjørn Stensaker er professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med Barbara M. Kehm redigerte han boka "University Rankings, Diversity and the New Landscape of Higher Education", som kom ut i 2009. Boka tar for seg universitetsrankingene som fenomen, metodikken bak og konsekvensene av dem.
Professoren er også tilknyttet Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Skal vi tro Bjørn Stensaker, trenger ikke universitetene å bekymre seg så veldig hvis de rykker ned noen plasser sammenlignet med fjorårets liste.
- Når lærestedene hopper opp og ned, viser det først og fremst at rankingene ikke er til å stole på. Kvaliteten endrer seg ikke så mye på så kort tid, sier han.
Tviler på metodikken
Stensaker peker på at svært lite skal til før universitet får en ny plassering på lista. En annen uheldig effekt er at plassering på lista forstørrer kvalitetsavstanden mellom lærestedene.
- Det er veldig små forskjeller mellom lærestedene. Hvis man endrer på vektinga av en del kriterier - disse kan manipuleres, og det gjøres av rankingene - hopper man plutselig noen plasser opp eller ned.
- Metodikken er som regel veldig tvilsom. Rankingene bruker den informasjonen de har, ikke den de burde hatt, sier han.
Hva er kvalitet?
Professoren mener at én av grunnene til at rankingene får gjennomslag, er at de tilsynelatende har funnet svaret på hva kvalitet i høyere utdanning er.
- Dette har sektoren selv problemer med å svare enkelt på fordi spørsmålet er svært komplisert. Rangeringene tar et komplekst spørsmål og forenkler det til et spørsmål om plassering, sier han.
Målet blir å klatre
Og universitetene lar seg påvirke av de årlige rangeringene. Ved Helsinki Universitet har de for eksempel vedtatt, som en del av strategien, å oppnå ei høyere plassering på listene.
- De sier lite om de faglige ambisjoner de har innen forskning og utdanning, og som universitet. Det synes som om det viktigste er å klatre. Helsinki er selvfølgelig i en posisjon hvor de kan forbedre sin plassering, men hvor klatringa faktisk kan virke negativt i forhold til det samfunnsoppdraget som universitetet også skal ivareta. Dette kan være en uheldig bivirkning av rangeringslistene, sier han.
Bjørn Stensaker anslår at det finnes 17 000 universitet og høyskoler i verden. Ranking-fenomenet handler om å analysere de maksimalt 500 beste.
- Vi nordmenn er jo vant til å vinne, og da ser det ikke bra ut når UiO kom på 67.plass på Shanghai-rankingen. Men når vi vet hvor mange læresteder det finnes i verden, så må vi kunne si at denne plasseringa er en brukbar prestasjon, slår han fast.
Mangfold av rankinger
Til tross for alle disse svakhetene, tror Bjørn Stensaker at rankingene er kommet for å bli. I dag er det noen få som dominerer markedet. I framtida vil det trolig komme flere rangeringer med ulik profil og disse vil i større grad få fram mangfoldet i sektoren.
- Det største problemet i dag, er at rankingene er så unyanserte. De ser på hele institusjonen under ett. Ta for eksempel NTNU. Internt ved et slikt universitet er det store kvalitetsforskjeller. Noen forskningsmiljø er internasjonalt ledende, mens andre har problemer med å hevde seg nasjonalt. Dette mangfoldet viskes ut, sier han.
Interaktivitet
Bjørn Stensaker spår at rankinglistene om noen år blir utkonkurrert av interaktive og kundedrevne initiativ, der folk selv gjør jobben. Rankingene blir mer skreddersydde og folk kan selektere de kriteriene som er viktige for dem. Brukerne kan finne sine personlige lister ut fra hva de ønsker å studere, eller samarbeide med. Han mener dette er ei positiv utvikling.
- Dagens lister er irrelevante og ubrukelige for størsteparten av verdens studenter. For dem er det knekkende likegyldig at Harvard ligger på førsteplass. Enten har de ikke råd til å gå der, eller så er de ikke gode nok, sier han.
