Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen

I flere tiår har forskningen levert resultater som så å si viser kun negative effekter av kontorlandskap. Det viser en litteraturgjennomgang tre NTNU-forskere har laget og sendt til NTNUs campusprosjekt. Rapporten skal ha blitt levert i starten av mai, men ble ikke nevnt i statusrapporten om campusprosjektet som ble behandlet av NTNU-styret forrige uke.

Heller ikke da flere av styremedlemmene engasjerte seg kraftig rundt spørsmålet om åpne kontorfelleskap versus kontorer, ble rapporten nevnt.

- Vi har ikke kommet så langt ennå

- Det er riktig at det har kommet en rapport fra Psykologisk institutt. Vi hadde en workshop med flere miljøer på Dragvoll, og ba om innspill til hvilke egenskaper og kvaliteter NTNU skal ha i sin campus, forklarer fungerende prosjektsjef for campusprosjektet, Hanna Maria Jones.

Hun sier videre at campusprosjektet ikke har bedt om noen gjennomgang av forskningen på området, slik de fikk fra Psykologisk institutt.

- Hvorfor ble ikke forskningsgjennomgangen omtalt i det 53 sider lange dokumentet om campusprosjektet som ble forelagt NTNU-styret?

- Vi har ikke kommet dit at vi har lagt noen føringer på hva slags arealer vi skal ha. Først fra høsten av skal vi gå inn på detaljnivå. Det vi starter med da er å systematisk kartlegge og samle inn data om NTNUs ulike aktiviteter, sier Jones.

Selv ikke på områder som økt kommunikasjon ser det ut til å være dokumenterte positive effekter av åpne kontorlandskap. Heller tvert i mot, heter det i litteraturgjennomgangen UA har fått tilgang til.

Vil gå gjennom forskningen selv

Forfatterne av litteraturgjennomgangen viser til en omfattende oppsummering av 49 undersøkelser om åpne kontorlandskap som konkluderer med at det å arbeide i åpne kontorlandskap reduserer privatliv og jobbfornøydhet, øker mental belastning og forverrer relasjonen mellom medarbeidere.

- Når flere styremedlemmer uttrykker bekymring for hvordan åpent landskap vil påvirke forskningen, hvorfor viser dere ikke til hvilken forskning som fins på området?

- Vi har ikke rukket å ta stilling til om rapporten er utfyllende. Flere av rapportene Psykologisk institutt henviser til kjenner vi fra før. Det fins enormt mye forskning på området. Den viser også at fysisk utforming kun er et av flere virkemidler som påvirker arbeidsmiljø. Organisering og teknologiske løsninger er andre virkemidler som spiller inn. Vi kommer til å gjennomgå forskning på området og undersøke de ulike variablene som ligger til grunn for konklusjonene, sier Jones.

- Hva om dere finner ut det samme, at forskningen i hovedsak viser negative effekt av kontorlandskap, kan det likevel være aktuelt å innføre dette?

- Jeg kan vanskelig se for meg at vi kommer til å gå i mot god og systematisk forskning, sier Jones.

Tror dårlige erfaringer farger synet på kontorlandskap

- Hva skal dere gjøre med rapporten fra Psykologisk institutt?

- Vi tar den med oss inn som et godt innspill på hvilken forskning som fins på dette temaet.

- Hvorfor er det så mye frykt for åpne landskap?

- Jeg tror det er fordi folk ikke helt vet hva det innebærer. Tradisjonelt er det cellekontorer på universitetene, og der det er åpne landskap er det laget i rom som opprinnelig er ment for noe annet. Da kan det være at du for eksempel ikke har stillerom. Jeg tror noe av redselen er knyttet til erfaringer med dårlige løsninger på åpent landskap.

I august og september skal de overordnede strategiske målene for campusprosjektet ut på høring. Ifølge Jones blir neste skritt mer detaljert planlegging. Valg om føringer for campus som helhet, noe som blant annet inkluderer føringer om romløsninger, skal utformes i 2017. I 2018 skal det være klart hvilke helt konkrete byggeprosjekter campusprosjektet medfører. For hvert bygg skal det lages et rom- og funksjonsprogram.

KD vil ha effektiv bruk av arealer

Et av eksemplene i rapporten om litteraturgjennomgangen er fra arbeidsmiljøinstituttet i København som har undersøkt 2 300 kontoransatte i 22 kontorbygninger med forskjellige kontortyper. Konklusjonen var at ansatte i kontorlandskap hadde flere problemer med inneklima, støy og konsentrasjon. Jo større kontorene var, jo større var problemene.

Til gjengjeld var det ikke markante forskjeller på de ansattes opplevelse av sosial støtte og tilbakemelding som var forventet å være en positiv effekt av mer åpne kontorlandskap. Medarbeidere i felleskontorer og i åpne kontorlandskap rapporterte om 36-62 prosent flere sykedager enn personer i enkeltmannskontorer.

Rapporten viser til at det i den viteskapelige litteraturen er fem hovedforklaringer på hva som kan forårsake økt sykefravær i storromskontorer. Dette er økt utsettelse for støy, forskjeller i ventilasjon, økt utsatthet for virus, forskjeller i det psykososiale arbeidsmiljø samt en følelse av mindre frihet og autonomi for den enkelte.

Kunnskapsdepartementet skriver i et brev til NTNU om campussamlingen at effektiv bruk av arealer er et sentralt virkemiddel både i et klimaperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Regjeringen har satt en arealnorm på 23 kvadratmeter brutto per ansatt for kontordelen av framtidige statlige byggeprosjekter. "Ambisjonene om bedre bruk av arealer forutsetter en god planleggingsprosess og nytenkning for utforming av arbeidsplasser for studenter og ansatte og forholdet til sambruks- og fellesareal", heter det i brevet.

LES OGSÅ : Frykter åpent landskap i nytt helsebygg

Styremedlemmer kritiske til åpent landskap

Etter å ha konstatert at språket i styresaken var i tyngste laget, presenterte økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen status i campusprosjektet for NTNU-styret forrige torsdag. Det ble raskt en diskusjon om kontorer versus åpent landskap, for flere styremedlemmer hadde bitt seg merke i at det legges opp til arealeffektivisering.

Helge Holden hadde slitt seg gjennom et dokument med det han omtaler som "svulstig" språk, og hevdet også at det ikke var mellomrom mellom ordene i det 59 sider lange dokumentet da han leste på Ipaden sin. Men han var likevel mest opptatt av å fremheve viktigheten av at forskere trenger egne kontorer.

- Arbeidsmiljøet for forskere er annerledes enn for mange andre. Vi trenger rom for å tenke lange tanker. Dette er ikke beskrevet i dokumentet i hele tatt. Dette er noe som ikke må glemmes. Hvis vi gjør det mister NTNU muligheten over tid til å bli internasjonalt fremragende.

- I hele campusprosjektet ligger det en grunntanke om at vi skal ha gode arbeidsforhold for forskere og alle tilsatte, svarte Arntsen.

Behov for å sitte i ro og tenke en hel dag

- Det beskrives ikke i dokumentet at det er snakk om et universitet. Jeg har behov for å sitte i ro og tenke en hel dag. Hvis alternativet er å sitte i en hangar, i et åpent landskap, går jeg heller hjem og jobber, truet Holden med, og fikk støtte av Guro Busterud:

- Vi som driver med forskning, veldig mange av oss, sitter med sensitivt materiale. Når vi søker NSD om å samle data, er det veldig viktig med oppbevaring av dette materialet. Jeg må ha en arbeidsplass der jeg kan jobbe med dette materialet, og gå til lunsj. Dette er viktig for omdømmet vårt.

- Hele campusprosjektet ble initiatert i at man ønsket å reetablere Dragvoll i og rundt Gløshaugen. Nå snakkes det mer og mer om arealeffektivitet, kommenterte Bjarne Foss, før varamedlem Tim Torvatn kom på banen:

- Du har sensur, du har skikkethetssaker. Det er veldig mange saker du har behov for et kontor for å kunne sitte å jobbe. Dette med enkeltrom er en sentral del av det å være universitetsansatt, både for forskere og undervisere. Det er allerede sådd usikkerhet om vi kommer til å få det fremover. Det er all grunn til å være bekymret.

Konkrete spørsmål, diffuse svar

Rektor Gunnar Bovim oppsummerte situasjonen med at en på et slikt stadium i en utbyggingsprosess har veldig konkrete spørsmål, men diffuse svar.

- Jeg har erfaring med utbygging av St. Olavs Hospital, og noe av det første som kom opp var legenes behov for å kunne ringe, behandle sensitivt materale, forskningsarbeid og så videre fra egne kontorer. Der ble noen cellekontorer gjort om til landskap, og omvent i noen tilfeller, da man så behovene etter ombyggingen. Noe som gjorde at sykehuset ble bedre i fase 2 enn i fase 1 var stor grad av fleksibilitet. Hvis jeg skal tippe, tror jeg at vi får en blanding på NTNU. Jeg tror ikke NTNU er tjent med å bare ha kontorer, for det er ikke slik fremtidens arbeidsplass ser ut, sa Bovim og la til at det er viktig at man reiser rundt i verden og ser på gode arealer som allerede er etablert.

Holder mulighetene åpne

Dekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og billedkunst leder arbeidet med å utarbeide prinsipper og kriterier i campusprosjektet, og ble målskive for mye av kritikken fra styrerepresentantene. Fra sin plass på publikumsbenken i Rådssalen forsøkte han å oppklare situasjonen:

- Vi er inne i en prosess. Vi merker at effektiv er det prinsippet av våre seks prinsipper som vekker sterkest engasjement. Det står ingenting i dokumentet om at det skal være landskap, men vi skal gi oss den muligheten til å undersøke, finne ut av hva et godt arbeidmiljø er. Det må vi gi oss tid til å jobbe med, sa han.

De seks prinsippene i campusprosjektet er samlende, urban, nettverk av knutepunkt, effektiv, bærekraftig og levende laboratorium.

Da prorektor Kari Melby tok ordet lettet stemningen i Rådssalen:

- Jeg tror hele nøkkelen er at det er ganske stor forskjell på fagene, og ganske stor forskjell på forskning. Leger, ingeniører og arkitekter jobber på helt forskjellige måter. Det er ingen tvil om at en eksellent forsker som Helge Holden skal sitte i åpent landskap. Han skal sitte i et stort hjørnekontor, med flott landskap, sa Melby til latter fra salen.

- Jeg ber om at dette protokollføres, sa Holden med et smil idet han løftet seg fra stolen i ironisk begeistring.