Spent på hvordan det går: Monica Storvik er instituttleder ved Institutt for informatikk og e-læring.
Tidligere HiST-rektor Helge Klungland: - Gode møteplasser mellom ansatte og studenter handler om langt mer enn cellekontor. KRISTOFFER FURBERG
- Ansatte har vært kjempefrustrerte over å miste cellekontorene. Dette vil gå utover kontakten med studentene og muligheten for å konsentrere seg på jobb, sier verneombud Stein Meisingseth.
Universitetslektoren ved Institutt for informatikk og e-læring viser oss det som skal bli hans nye arbeidsplass fra nå av. De ansatte ved dataingeniør-utdanningen flytter inn først, snart følger flere etter.
De ansatte har i flere år sett fram til å flytte inn i det flunkende nye bygget på Kalvskinnet. Et skår i gleden for mange er at de nå ikke lenger får egne kontor, men må jobbe i åpent kontorlandskap.
Trykk på pila på bildet ovenfor, så får du se flere bilder fra Teknologibygget.
Teknologibygget bærer fortsatt preg av å være en byggeplass når UA stikker innom. Arbeidsfolk sitter på knærne og flikker på golvet. Høye stillas strekker seg fra golv til tak innvendig i første etasje. Stoler står stablet langsetter veggene. Kontorpultene er fylt opp med pappesker og gjenstander plassert hulter til bulter. Det er vanskelig å forestille seg at de ansatte kanskje allerede i dag flytter inn. Men fint blir det: Lyst og åpent. Flunkende nytt. På toppen er det en formidabel utsikt, både over mot Fosen og mot Nidarosdomen og Hovedbygningen på Gløshaugen.
Vi rusler rundt i fjerde og femte etasje, der Meisingseth og hans kolleger skal holde til. Vi teller 9 cellekontor. I tillegg er det flere stillerom, der ansatte kan trekke seg tilbake hvis de trenger fred og ro, eller skal ta imot besøk. Resten er åpent landskap.
Stein Meisingseth viser oss kontorpultene. Ansatte sitter ved siden av hverandre, atskilt av skap. Foran på hver pult er det en lav vegg. Her vil kollegene ha blikkontakt fordi de sitter vendt mot hverandre ansikt til ansikt.
Meisingseth og andre UA har snakket med, legger ikke skjul på at forbitrelsen blant de ansatte har vært stor over at de ikke lenger skal ha cellekontor. Nå krummer de nakken og skal prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.
- Opprinnelig skulle vi alle sitte i cellekontor, sier Meisingset.
Det var tidligere HiST-rektor Helge Klungland som avgjorde at bygget skulle ha åpent kontorlandskap. Han sier dette skjedde etter en omfattende prosess internt for å finne de rette planløsningene. De måtte også holde seg innenfor de budsjett- og arealrammene som var satt for bygget. Å redusere studentarealet for å gi bedre plass til de ansatte, var ikke aktuelt, skriver han i en e-post til UA.
Flere UA har vært i kontakt med, sier at de er bekymret for kontakten med studentene.
- Vi har ført en åpen dørs politikk hos oss. Var døra lukket, var vi opptatt. Hvis den stod åpen, kunne studentene komme å få veiledning når som helst. Slik kan vi ikke gjøre det lenger, sier Meisingseth.
Han tror ikke det vil la seg gjøre for studentene å komme innom uanmeldt. Det vil forstyrre kollegene. Nå må de i stedet kontakte faglærer og be om et møte. Læreren booker et stillerom, hvis det ikke er ledig, blir det ingen veiledning. Det er ikke god studentpolitikk, mener han.
At vi snakker om stillerom, kan være et definisjonsspørsmål. Meisingseth går inn i rommet og lukker døra. UA står utenfor. Her kan vi lett føre en samtale gjennom veggen. Definitivt ikke et sted for konfidensielle samtaler.
Verneombudet ser mørkt på de ansattes muligheter for å kunne skrive og forske i fred og ro.
- Mange ansatte kommer til å jobbe hjemmefra. De vil ha sine forelesninger og så drar de hjem.
De ansatte er lovet en evaluering etter 3 måneder. Ifølge Meisingseth kan det være mulig å bygge flere cellekontor, men det vil koste penger. Dessuten er ikke bygget laget for det.
Irritasjonen over tidligere rektor Helge Klunglands beslutning skinner tydelig igjennom:
- Vi får håpe at de som har bestemt endringene, vet mye bedre enn alle oss andre, og at de har rett og vi tar feil. Vi inviterer gjerne Helge Klungland og andre som har vært involvert i denne endringen, til å komme nedover og teste ut hvordan hverdagen blir og hvordan dette fungerer for oss. Vi gledet oss i flere år til å flytte inn i nytt bygg, så ble tegningene plutselig endret, sier Stein Meisingseth.
Ved Institutt for informatikk og e-læring vil de ni cellekontorene bli befolket av folk i lederposisjoner med personalansvar, studieledere og et par prosjektledere. To stillerom vil også bli benyttet som cellekontor. Fagmiljøet skal ha forståelse for at dem som er tildelt kontor, er dem som trenger det mest.
- Jeg støtter fullt ut ansattes bekymring for å sitte i landskap. De har mye kontakt med studentene, i tillegg trenger de å konsentrere seg når de forsker, sier instituttleder Monica Storvik.
Selv er hun spent. Alle ansatte deltok nylig på en workshop med en organisasjonspsykolog. Han sa at den mest problematiske formen for åpent kontorlandskap er den som har en kombinasjon av cellekontor og landskap. Akkurat slik instituttet kommer til å ha det i det nye bygget.
- Vi får se. De ansatte er ikke positive til dette, men de gjør det beste ut av det, slår Storvik fast.
- Vil styrke samarbeid og kommunikasjon
UA spør tidligere rektor Helge Klungland om hva han tenker om innvendingene fra de ansatte: De hevder at kontakten med studentene blir dårligere og at de ansatte ikke vil få ro til å forske:
- Hensikten med en blanding av typer rom er nettopp å ivareta disse behovene. Bygget, og ikke minst den totale campusen på Kalvskinnet inneholder altså både cellekontor, stillerom, møterom, og en rekke ulike undervisningsrom i tillegg til noen landskap. Gode møteplasser mellom ansatte og studenter handler om langt mer enn cellekontor, skriver han i e-posten.
Klungland peker også på at ulik størrelse på rommene gir campus en større fleksibilitet. Han gjentar at valget også er styrt av muligheter og rammer, men at for noen grupperinger og enheter er mindre landskap en god løsning for å styrke samarbeid og kommunikasjon.
