192 personer og 34 kontorer. Det er fasiten for NTNU-ansatte som skal flyttes til Elgeseter gate 10. Noen håper bygget ikke får bevilget penger, så de slipper å flytte fra kontorene sine.
Det nye idretts- og helsefagbygget i Elgeseter gate 10 i Trondheim ble utelatt fra statsbudsjettet, men det har foreløpig ikke bremset Sit og NTNUs planlegging. Nå er håpet at regjeringen finansierer bygget gjennom revidert nasjonalbudsjett som presenteres 15. mai. Illustrasjon: LINK arkitektur
Arvid E. Skjervik og Terese Brekke er prosjektledere for henholdsvis Sit og NTNU.KRISTOFFER FURBERG
Det eksisterende bygget i Elgeseter gate 10 skal rives for å gjøre plass til et nytt bygg.KRISTOFFER FURBERG
Dekanene ønsket enekontor til halvparten av de ansatte, men i underkant av 18 prosent av de ansatte ved instituttene som skal inn i Elgeseter gate 10, får dette. Det er 34 enekontorer fordelt på 192 ansatte og fire institutter i det planlagte bygget. Dette er klart etter at NTNUs interne prosjektråd har vedtatt arbeidsplasskonseptet for bygningen.
Planen inkluderer 159 plasser i åpent landskap. Arbeidsplassene er på 6 kvadratmeter. Dette er minimumskravet i Arbeidstilsynets forvaltningspraksis.
I en melding på NTNUs intranett, Innsida, heter det at «byggets fysiske premisser» gjør at det ikke er mulig å få til så mange kontorer som dekanene ønsket. «Byggets fysiske premisser» refererer til tekniske regler og krav som Statsbygg og arkitektene må forholde seg til, får UA opplyst.
- Nytter ikke å engasjere seg
- Kontoret jeg har nå er på bare 8 kvadratmeter. Det er mer enn bra nok. Jeg skjønner ikke hva problemet er. Hvorfor kan de ikke få plass til det? Folk er ganske oppgitte nå. Vi har prøvd å komme med innspill, og vi har engasjert oss, men det nytter jo ikke. Det er skuffende og nedslående, konstaterer førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid.
Han er én av 66 ansatte som skal kjempe om instituttets 11 tildelte enekontorer i det nye bygget.
- Hvordan skal dette løses? Stein-saks-papir? Det er iallfall sikkert at det er mer enn 11 personer som vil ha kontor, sier Eikrem.
Han engasjerte seg tidlig mot åpent landskap i Elgeseter gate 10, men forteller at han har fulgt saken med synkende interesse. Det er med resignasjon han ser at planene er slik han hele tiden fryktet.
Det nye idretts- og helsefagbygget i Elgeseter gate 10 i Trondheim ble utelatt fra statsbudsjettet, men det har foreløpig ikke bremset Sit og NTNUs planlegging. Nå er håpet at regjeringen finansierer bygget gjennom revidert nasjonalbudsjett som presenteres 15. mai.
Bygget skal være på 18 900 kvadratmeter. Delen som skal NTNU samle helse- og sosialfagutdanningene er på 13 000 kvadratmeter. Planen er at studenter og ansatte ved audiograf, barnevern, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom og vernepleier skal inn i bygget. De fleste av dem holder i dag til på Tunga.
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er blant instituttene som skal inn i Elgeseter gate 10. Instituttleder Øystein Risa er i ferd med å avslutte en annen samtale når UA slår på tråden.
- Vent litt, jeg skal bare komme meg inn på kontoret.
- Du får nyte det mens du kan?
- Ja, der fikk du den. Jeg må nok ha kontor så lenge jeg er instituttleder, også om vi flytter inn i Elgeseter gate 10, sier Risa.
Han må veie ordene sine når UA spør hva han synes om at instituttet får tre kontorer fordelt på 17 ansatte.
- Det er krevende for miljøet vårt. Det blir en ny arbeidssituasjon, og det er ikke ideelt for arbeidsoppgavene som skal løses, sier han.
Risa hadde helst sett at flere ansatte kunne få kontorer, men vil ikke tallfeste hvor mange. I dag sitter ingen i åpent landskap, men noen deler kontor. Instituttlederen forteller at noen av de ansatte har sagt at de håper det ikke blir bevilget penger til Elgeseter gate 10, slik at prosjektet må skrinlegges. Risa selv mener det er et viktig bygg fordi det vil gi faglige fordeler å samle profesjonsutdanningene som skal inn. Han tror også det blir et godt bygg for studentene, men mener prosjektet ikke har lagt godt nok til rette for gode arbeidsplasser til de ansatte.
- Først tegner arkitektene et utkast uten et eneste cellekontor, så gir vi beskjed om at det ikke går. Deretter blir det tegnet inn noen kontorer og gitt beskjed om at det forringer hele arbeidsmiljøets kvaliteter. Arkitektene fremstår som om de har lite forståelse for arbeidet som gjøres på et universitet. Det overrasker meg. Jeg ser verdien i at det skal være trivsel i lokalene og mingleplasser, men det må da gå an å få til både det og kontorer. Det kunne for eksempel ha vært litt mindre arealer til kafé. Kontorer er mye viktigere, sier Risa.
For øvrig skal alle ansatte i Elgeseter gate 10 ha sin faste arbeidsstasjon. Dermed er en såkalt «free seating»-løsning utelukket.
Har lett etter kvadratmeter
NTNUs prosjektleder, Terese Brekke, forsikrer om at også NTNU hadde ønsket flere enekontorer og mer areal i nybygget.
- Vi har gått gjennom alt fra lager til garderober, for å forsøke å finne kvadratmeter vi kan bruke til kontorer. Den løsningen vi har landet på, er det beste det er mulig å få til. Bygges det flere kontorer vil det for eksempel gå på bekostning av dagslys i det åpne landskapet, og slik har vi ikke lov til å bygge, sier hun.
- Er det ikke bare å velge rimeligere løsninger og bygge større?
- Nei, dessverre er det ikke så enkelt. Kunnskapsdepartementet har bestemt at arealrammen er på 13 000 kvadratmeter. Denne er absolutt, sier Brekke.
Dessuten er det begrensninger i forhold til tomta og hvor høyt det kan bygges. Det har kommet forslag om å erstatte noe av det store atriumet med kontorer, men det vil gå utover arealkravet, på den måten at det da må kuttes tilsvarende areal andre steder, ifølge Brekke. Atriumet regnes nemlig ikke med i de 13 000 kvadratmeterne.
- Legger ikke premiss for nye campusbygg
Elgeseter gate 10 blir, gitt at det får finansiering, det første nybygget i NTNUs samlede campus. Det kan derfor tenkes at utformingen legger premisser for andre bygg. NTNU opplyser at de i arbeidet med planen for Elgeseter gate 10 har forholdt seg til Statens arealnorm på 23 kvadratmeter brutto per arbeidsplass, og Statsbyggs tolkning i blant annet Regjeringskvartalet med 13 kvadratmeter netto.
Campusprosjektet ser på flere mulige konsepter innenfor disse rammene. «NTNU jobber samtidig for en best mulig utnyttelse av disse 23 kvm brutto i vår sektor. Det er dermed mulig at man i framtida vil få større netto arealramme per ansatt, uten at det er gitt at det innebærer flere enekontor», heter det i meldingen på Innsida.
Men ifølge Brekke legger ikke Elgeseter gate 10 noe premiss for NTNUs nybygg når campus skal samles.
- Campusprosjektet og Elgeseter gate 10 er to forskjellige prosjekt. Løsningene i Elgeseter gate 10 legger ikke noe direkte premiss for campusprosjektets bygninger, sier Brekke.
- Hva synes du om løsningen dere har kommet fram til?
- Den er god, ut ifra forutsetningene. Hvis vi spør ansatte, vil de jo ha enekontorer, men jeg tror vi får til gode løsninger, og at mange blir mer positive når de får være med på detaljplanleggingen og møbleringen, sier hun.
- Hva tenker du om at noen håper det ikke blir bevilget penger til bygget?
- Hvis noen tenker slik, håper jeg det er en slags galgenhumor. Forhåpentligvis endrer det seg når de får se enda bedre hvordan arbeidsplassen deres blir. Det er også svært viktig å fokusere på de positive kvalitetene bygget vil gi for utdanning, forskning og undervisning, sier Brekke.
- De forsøker å legge skylda på bygget
Tegningene av arbeidsplasser for ansatte i Elgeseter gate 10 har blitt bearbeidet i flere omganger frem til løsningen som foreligger i dag. Dekanene ønsket å få til enekontor som skulle tilsvare halvparten av vitenskapelig ansatte med 50 prosent stilling eller mer, samt at ansatte på instituttene skulle få sitte sammen.
«Etter nærmere beregninger viste det seg imidlertid at denne løsningen ikke er mulig på grunn av byggets fysiske premisser, arealnormer og gjeldende lover og forskrifter. En løsning med ønsket antall enekontorer ville også ha forringet de åpne arbeidsplassene betraktelig, samt at det rett og slett ikke hadde latt seg løse innenfor de fysiske rammene», skriver NTNU på intranettet Innsida.
Med «byggets fysiske premisser» menes altså plass, lys, luft og energikrav.
Eikrem er ikke imponert over forklaringen om at «byggets fysiske premisser» gjør at det ikke er mulig å få til flere kontorer.
- De forsøker å legge skylda på bygget og later som om det ikke er noen personer som har bestemt dette. Det er en teknisk retorikk for å skjule at de har fattet en beslutning. Hvorfor skulle det ikke være mulig å lage bygninger med kontorer nå? Det har blitt gjort i generasjoner.
