NTNU oppretter en egen meldingsknapp hvor studenter og ansatte kan melde om seksuell trakassering. Frank Reichert i UHRs arbeidsgruppe mot seksuell trakassering har undersøkt hvordan institusjonene presterer på området.
Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir tok initiativ til en egen varslerknapp for metoo ved NTNU. Tore Oksholen
Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir orienterte om #Metoo-knappen for instituttlederne tirsdag.
Det er Benediktsdottir som tok initiativet til å få tilbudet opprettet, som er utarbeidet av medarbeidere i HR-avdelingen og rettet inn mot personer som har opplevd seksuell trakassering, eller som kjenner noen som har vært utsatt for det.
Det dreier seg om en synlig lenke med #Metoo-logoen som man kan klikke på – en for studenter og en for ansatte. Der vil man kunne legge inn informasjon anonymt om tid og sted for hendelsene man mener seg utsatt for, samt laste opp dokumentasjon eller bevis på hendelsen. Knappen skal være i funksjon innen 1. oktober.
Likestillingsrådgiveren forteller at et eget ressursteam vil stå klar til å ta imot meldingene. Teamet vil vurdere alvorlighetsgraden og ta ting videre derfra.
- Det kan tenkes at henvendelsene sprer seg ut over hele spekteret hva angår grad alvorlighet, alt fra at noen behøver å bli sett, få bekreftet at det man har vært utsatt for ikke er akseptabelt, til at man anbefaler politianmeldelse, sier Benediktsdottir.
En nøytral, ekstern jurist vil være innkoplet for å sikre gode vurderinger.
- De som melder inn vil få umiddelbar tilbakemelding om at sakens alvorlighetsgrad skal bli vurdert innen en uke etter at den er rapportert. Dette er viktig for at man skal kjenne seg tatt på alvor, at det ikke tar for lang tid før noe skjer, sier hun.
Ved siden av jurist vil bedriftslege, bedriftssykepleier og likestillingsrådgiver være involvert. For studentenes del vil også studentombud, studentprest og helsesøster ved Studentsamskipnaden være påkoplet.
Unngå byråkrati
Benediktsdottir sier det i slike tilfeller er viktig å unngå at belastningen forbundet med selve overgrepene man melder om, følges av tilleggsbelastningen det er at å melde i fra oppleves som unødig byråkratisk og langtekkelig. Derfor er syvdagersfristen viktig.
- Hvorfor en egen knapp for melding av seksuell trakassering – hvorfor ikke la tilbudet omfatte alle former for trakassering?
- Etter at metoo-kampanjen kom, har vi fått et særlig fokus på seksuell trakassering, sier likestillingsrådgiveren.
Når man fokuserer på noen utvalgte grupper og typer hendelser, kan man alltid respondere med å vise til noen andre - «hva med» argumentasjon, eller hvataboutism på engelsk.
- Vi har om lag 90 nasjonaliteter representert ved NTNU. Vi vet at seksuell trakassering er et globalt fenomen. Derfor er det riktig og bra at NTNU nå etablerer et eget tilbud for denne gruppen slår Benediktsdottir fast.
Vurderes lagt til hovedsida
Det er foreløpig ikke bestemt om #Metoo-knappene skal legges på Innsida, altså bak innlogging, eller om de skal ligge på hovedsida. Fordelen med det første er at man begrenser antall falske henvendelser.
- Det kan tenkes at for eksempel foreldre til studenter som har opplevd seksuell trakassering ønsker å melde fra – og man kan tenke seg at personer som har studert her, eller vært ansatt her, kommer til at de vil melde fra, uten lenger å ha egen innlogging?
- Det er klart. Derfor kommer vi til å tenke nøye igjennom hvorvidt disse knappene skal legges på den eksterne siden, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.
UHR-gruppe kartla institusjonene
Rektor ved Universitetet i Agder, Frank Reichert, leder Universitets- og høgskolerådets gruppe mot mobbing og trakassering. Under Arendalkonferansen la Reichert la fram en uformell undersøkelse om hvordan det står til ved landets 29 universiteter og høgskoler når det gjelder å legge til rette for varsling om seksuell trakassering. Kartleggingen ble gjort i august i år, og planlegges gjentatt i oktober.
Man sjekket blant annet hvor synlig varslingslenkene var, samt om de var gjort tilgjengelig på eksternwebben. Kun 9 institusjoner fikk godkjentstempel.
- Som en fotoboks
Reichert vil ikke fortelle hvilke institusjoner som ikke ble vurdert gode nok.
- Vi vil ikke henge ut noen. Det vi har gjort er mer å likne med en fotoboks langs veien: Hensikten er ikke å ta flest mulig men å gjøre folk oppmerksomme på at vi følger med og at nå gjelder det å skjerpe seg, sier UiA-rektoren.
Det eneste han vil si er at hans eget universitet fikk karakter godkjent.
- Det skulle vel bare mangle. Men vi har alle en vei å gå, også vi.
- Må være hemmelig
Reichert er klar på at en varslerknapp må ligge på institusjonens eksterne sider.
- De som ikke gjør det godt nok, hva er det som mangler?
- Det kan være så mye – informasjon er kanskje god overfor studenter men ikke ansatte, eller motsatt, eller den ligger bak en brannmur. Det er ikke godt nok. Vi har også støtt på noen underlige oppfølgingsrutiner som virker mangelfulle. Det må framgå klart og tydelig at prosessen er hemmelig, samt hvem som hjelper deg, på hvilken måte, sier UiA-rektor Frank Reichert, med advarende pekefinger til slutt:
- Når vi går en runde i oktober må ting være på plass. Vi kommer til å gå i tett dialog med de institusjonene som ikke har ordnet opp.