Fire løsninger presenteres for å få kabalen med å få plass til Dragvoll-miljøene i NTNUs samlede campus til å gå opp. Plasseringen av HumSam står sentralt.
Berit Kjeldstad har ledet utvalget som anbefaler hvor Dragvoll-miljøene skal plasseres i NTNUs samlede campus. Et ønske om mer tverrfaglighet har stått sentralt.KRISTOFFER FURBERG
I tillegg til at plasseringen av HumSam er sentral for den videre campusplanleggingen, legges det til grunn at den faglige klyngen med åtte institutter fra HF- og SU-fakultetene skal få en sentral plassering på Gløshaugen. Dette gjelder blant annet historie, språk og litteratur, samt sosiologi og statsvitenskap.
Det er gruppen som jobber med faglig lokalisering ved NTNU som har jobbet fram de fire alternativene. Se alternativene lengre ned i artikkelen.
Det store målet er å skape økt tverrfaglighet, ifølge utvalgsleder Berit Kjeldstad. Derfor har de samlet miljøene i ulike klynger.
Flere av klyngene har sin naturlige plassering fra før, som lærerutdanningen på Kalvskinnet og helseklyngen på Øya, samt økonomi i Hesthagen. I helseklyngen inngår psykologi og sosialt arbeid. Økonomiklyngen inkluderer industriell økonomi og samfunnsøkonomi. Utvalget anbefaler at kunst, arkitektur og musikk samles i en KAM-klynge ved Samfundet. Miljøene som inkluderer naturvitenskap, IT og elektro og ingeniørvitenskap har allerede sin hovedplassering på Gløshaugen, og skal bli der.
Da gjenstår åtte HumSam-institutter.
- HumSam er en form for faglig klynge. De har likhetstrekk der du kan tenke at det er institutt på HF som samarbeider tett med institutt på SU. Det var ønskelig både fra deres og vår side at HumSam skulle være samlet. Vi har ikke opplevd at det var noen typiske klynger som pekte seg ut der disse instituttene burde inn. Derfor har vi valgt å beholde HumSam-samling som en disiplintilnærming, sier Kjeldstad til Universitetavisa.
Hun forteller at det er stor enighet mellom fagmiljøene og utvalget i at HumSam-klyngen må ligge sentralt på Gløshaugen.
- Vi ønsker at plasseringen skal motivere til en tverrfaglighet mellom HumSam og teknologi.
Hvor HumSam-miljøet plasseres vil få betydning for hvilke tomter som skal utvikles og hvor det skal bygges nytt eller ombygges.
En del av miljøene som allerede er på Gløshaugen, anbefales det å ikke flytte på. Det handler blant annet om tung infrastruktur, som for eksempel i Nanolab, Simlab og andre laber der bygningsmassen er spesielt tilpasset store maskiner og spesialutstyr det er komplisert og kostbart å flytte. I den grad noen må flyttes fra sin nåværende plass på Gløshaugen, skal det være snakk om korte avstander slik at de blir værende i sin klynge, ifølge Kjeldstad. Det er i stor grad fortetting det er snakk om, og færrest mulig skal bort fra Gløshaugen-platået. Instituttnærhet trumfer det meste.
A-alternativet i utvalgets rapport skisserer at HumSam plasseres nord på Gløshaugen-platået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen.
- Er det noe særlig plass å ta av der?
- Det kan være snakk om å flytte administrasjonen.
Bygget er i stor grad fredet, noe som trolig vil begrense ombyggingsmulighetene. Kjeldstad påpeker at HumSam-miljøene ikke har tung infrastruktur, og at det i stor grad er kontorplasser det er behov for. Det er det allerede i Hovedbygningen.
Hvor administrasjonen eventuelt skal flyttes, har ikke utvalget tatt stilling til. Kjeldstad viser til at det allerede er planlagt en del administrasjon på Kalvskinnet.
Et viktig poeng med A-alternativet er plasseringen mellom KAM og IE-fakultetet.
- IE-fakultetet har mye tverrfaglig aktivitet med andre fakultet. Å få til litt liv rundt hovedbygget. Plena bak skal være hjertet i campus. Det er viktig å få store studentmasser rundt hele Gløshaugen-platået, sier Kjeldstad.
Anbefaler alternativ A og C
Rammene for det store flytteprosjektet er 92 000 kvadratmeter nybygg og 45 000 kvadratmeter ombygging. Et klart flertall i utvalget vurderer at det nevnte alternativ A, samt alternativ C gir de beste samlede løsningene ut fra premissene som ligger til grunn. Alternativ B er også aktuelt, mens utvalget oppfatter alternativ D, av ulike årsaker, som en mindre tilfredsstillende løsning.
Alternativ C er samling av HumSam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og i mellombyggene i sentralaksen.
Løsningsforslaget med de fire alternativene skal ut på høring i starten av året, med høringsfrist 1. februar. Etter oppsummering og revidering skal et endelig løsningsforslag besluttes av rektor innen 1. april. Denne beskrives som et sentralt grunnlag for det videre arbeidet med campussamlingen. Beslutningen vil bli brukt blant annet til endelig tomtevalg, arealberegninger i klyngene og behovsbeskrivelser for rom, møbler og utstyr.
NTNU varsler at det vil bli arrangert en NTNU-kafé, et slags folkemøte, for ansatte og studenter i midten av januar.
Slik oppsummeres alternativene:
Alternativ A
HumSam-klyngen plasseres nord på Gløshaugplatået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Denne løsningen forutsetter dels ombygg og tilbygg på Elektro (tomt A.0), og dels at store deler av Hovedbygningen frigjøres for og tilpasses til faglig virksomhet, samt ombygging og tilbygg også her. I alternativ A er det foreslått at læringsarealer i vesentlig grad legges langs sentralaksen (fra og med Hovedbygningen, via Gamle Kjemi og gjennom Sentralbyggene og Mellombyggene. Tomtene X.0, B.1-4), og at de deles mellom ulike fagmiljø.
En utfordring utvalget peker på i dette alternativet, er at det vil kreve omrokkering av virksomhet som allerede er i Elektrobygget og i Hovedbygningen, det vil si fagmiljø ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og deler av fellesadministrasjonen og Universitetsbiblioteket.
Alternativ B
HumSam-klyngen lokaliseres langs sentralaksen.
Som i alternativ A er KAM- og Økonomiklyngene realisert henholdsvis i nord og sørvest. Dette innebærer at det frigjøres mye kjernareal i sentral- og mellombyggene, hvor blant annet fakultet for arkitektur og design (AD) delvis holder til.
Det er ikke tung forskningsinfrastruktur i bygningene langs sentralaksen, som gjør at utvalget mener at byggene relativt enkelt kan tilpasses den faglige virksomheten i HumSam-klyngen. Utvalget mener også at her vil HumSam fremstå samlet og med en svært sentral plassering på Gløshaugen, som er positivt for synlighet og mulighetene for tverrfaglig integrasjon med øvrige fagmiljø som er på Gløshaugen.
Alternativ B legger også opp til at nye og bedre læringsarealer og knutepunktsfunksjoner skal etableres langs sentralaksen, noe som vil kunne «stjele» arealer fra HumSam-klyngen, og i så fall måtte løses i videre planlegging.
Alternativ C
Alternativ C bygger på de samme forutsetningene som A og B, men betyr en lokalisering av HumSam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen. Dette krever en utvikling av tomt C.4 (Oppredningen) med nybygg i tillegg til ombygging.
Dette alternativet oppfyller forutsetningene om å gi HumSam-klyngen en sentral plassering på Gløshaugen og høy grad av nærhet, både internt og til andre fagmiljøer. Det vil i mindre grad gå ut over mulighetene for å gjøre sentralaksen til et læringsstrøk med knutepunktsfunksjoner enn alternativ B, men vil legge beslag på noen av de samme arealene.
Alternativet får størst konsekvens for deler av miljøene ved fakultet for Naturvitenskap, som har et institutt og noe forskningsinfrastruktur her, blant annet i Oppredningen. Utvalget peker imidlertid på at alternativ C gir mulighet for å samle instituttet nærmere med øvrige naturvitenskapelige fagmiljø i en klynge, dersom mulige tomter i Vestskråningen kan bebygges (tomt 6C og spesielt 6D).
Alternativ D
Alternativ D innebærer små endringer i dagens struktur på Gløshaugen-platået ut over dem som følger av KAM- og Økonomiklyngene, og medfører derfor lite flytting. I dette alternativet lokaliseres HumSam-klyngen i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået.
Alternativet forutsetter imidlertid at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges (tomt 6B, 6C, 6D), og det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mye det vil bli mulig å bygge i dette området.
Utvalget understreker at det uansett er sterkt ønskelig at tomtene i Vestskråningen blir utviklet, både for å skape gode faglige og logistiske forbindelser øst-vest på campus og for å øke mulighetsrommet for faglig lokalisering.
