«Ansettelsen blir gjennomført etter prinsippene i statsansattloven, og lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester.» Siste ledd av denne setningen har dukket opp i stillingsannonser fra NTNU i løpet av året.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Vil ivareta kandidater og unngå forsinkelser
HR- og HMS-sjef ved NTNU, Arne Hestnes, forteller at dette er noe som i 2019 har blitt lagt inn som en standard i malene for alle kunngjøringstekster til vitenskapelige stillinger ved universitetet. Han påpeker at prinsippet gjelder alle stillinger, også teknisk-administrative.
Hestnes forklarer at bakgrunnen for formuleringen er at kvalifikasjonsprinsippet, altså at den beste kandidaten skal ansettes, i enkelte tilfeller må vike for regelverket om eksportkontroll.
- NTNU ønsker å synliggjøre dette allerede ved kunngjøring av stilling, for å ivareta kandidatene på riktig måte i tilsettingsprosessen, og for å forhindre forsinkelser i NTNU sine forskningsaktiviteter, sier han.
HR- og HMS-sjefen forteller at det i hovedsak er søkere til stipendiat- og postdoktorstillinger problemstillingen gjelder.
Det eksakte omfanget fins det ingen statistikk over, men Hestnes sier han kjenner til få tilfeller der kvalifikasjonsprinsippet har måttet vike.
Møte med NTNU, UD og PST
Sikkerhets- og beredskapsrådgiver Randi Utstrand ved NTNUs HR- og HMS-avdeling forteller at Utenriksdepartementets (UD) Seksjon for eksportkontroll og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) besøkte NTNU i januar i år. Der møtte de dekanene ved NTNUs fire teknologitunge fakulteter, samt flere instituttledere. Et av tiltakene etter møtet var å endre malene til utlysningstekster.
- Seksjon for eksportkontroll har vært ganske aktive i å kommunisere med kunnskapssektoren. De har økt interessen for NTNU, og ser universitetet som en aktuell arena for ulovlig kunnskapsoverføring på grunn av mange sensitive fagområder, sier Utstrand.
Utenriksdepartementet vil ikke kommentere konkrete saker om eksportkontroll, men har tidligere sagt til UA på generelt grunnlag at dette er komplekse spørsmål, både når det gjelder risiko for spredning av masseødeleggelsesvåpen og hensynet til enkeltmennesker.
- Det norske eksportkontrollregelverket er omfattende, og retter seg mot både varer, teknologi og tjenester. Utenriksdepartementets liste I beskriver våpen og militære varer eller teknologi, og liste II gjelder flerbruksvarer eller teknologi som er gjenstand for lisensplikt. Teknologi omfatter også immateriell teknologi, herunder overføring av kunnskap, sa pressetalsperson Guri Solberg i UD til UA tidligere i september.
NTNU argumenterer for at bruken av utstyret må sees i sammenheng med blant annet forskningsmål og kunnskapens mulige flerbrukspotensial før lisensplikt kan utløses.
Eksportkontroll med i nytt personalreglement
NTNUs oppgave nummer én etter møtet med UD og PST er å kartlegge sensitive fagområder og lisenspliktig utstyr. Samtidig settes det inn tiltak i de mest aktuelle prosessene, som rekruttering, for å forhindre ulovlig kunnskapsoverføring. Utstrand sier et av formålene med å legge inn forbehold om eksportkontrollregelverket i utlysningene er å vekke bevisstheten i organisasjonen tidlig i rekrutteringsprosessen, slik at forsinkelser grunnet regelverket på et senere tidspunkt unngås.
Eksportkontroll har også av samme årsak blitt tema i NTNUs nye personalreglement for vitenskapelige stillinger.
Her står det følgende: «Kandidater som etter en helhetlig førstehåndsvurdering kan komme i konflikt med lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester vil ikke nå videre i fra første stadium i rekrutteringsprosessen.»
Utstrand påpeker at NTNU samtidig vil tilstrebe rettighetene hver enkelt kandidat har til en selvstendig og individuell vurdering av sin søknad.
- Det er mange dimensjoner i vurderingen knyttet til hvorvidt en såkalt lisensplikt utløses, og nasjonal tilknytning alene er ikke nok. Vi kan likevel ikke være naive. Det er ikke utenkelig at for eksempel militære universiteter fra fremmede stater ønsker å få sine beste hoder inn i NTNU-systemet, sier Utstrand.
- Handler denne problemstillingen i hovedsak om iranske søkere?
- Det handler ikke bare om iranere. Det handler om alle land som Norge ikke har et internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det handler om våpenembargo og land som utvikler våpenprogram som ikke er i tråd med norske forsvarsinteresser. I tillegg til varelistene er det en egen sanksjonsforskrift mot Iran. Det er det også for Nord-Korea, men siden det er mange iranske søkere til NTNU, er det Iran som får mest fokus.
Iransk søker kan ha blitt forbigått
Utstrand registerer økt oppmerksomhet rundt problemstillingen med kunnskapsoverføring i tilsettingsprosesser ved NTNU. Det kan også få uheldige utfall, når det er usikkerhet rundt regelverket.
- Jeg har eksempler på enkelte tilfeller der iranere har vært aktuelle for tilsetting, men ikke fått jobben, selv om det var innen områder der UD ikke ville hatt innsigelser. Det er uheldig, både for NTNU og søkeren, om NTNU ikke utøver godt nok forvaltningsmessig håndverk i vår forståelse og tolkning av regelverket, sier Utstrand.
Hun forteller at gråsonene i regelverket er en utfordring både institusjonene og myndigheten er oppmerksomme på, og at det jobbes med å legge lista på samme sted for alle. NTNU opplever å få god støtte og konstruktiv rådgivning både fra PST og UD i de vurderingene som gjøres i enkeltsaker, ifølge Utstrand.
- Vi kan ikke være redde for å ansette på områder som ikke er problematiske med tanke på ulovlig kunnskapsoverføring. Vi vil unngå feil og urettferdig behandling av iranere. Vi har mange med iransk tilknytning hos oss, og det er uheldig om dette skaper opplevelse av å bli mistenkeliggjort eller marginalisert, sier Utstrand.
Nektes tilgang til laboratorier
UA skrev nylig at en rekke maskiner, utstyr og materiale er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring relatert til dette. Det betyr at NTNU må nekte iranere tilgang til flere laboratorier.
Institutt for materialteknologi har etter en gjennomgang funnet ut at de har ti forskjellige «varer», i hovedsak ovner, som omfattes av eksportkontrollen. Instituttleder Jostein Mårdalen forteller at det forbudte utstyret ikke begrenser seg til hans institutt.
- Det er mange som jobber med noe som potensielt kan brukes i krigføring. Særlig innenfor alle teknologifakultetene pluss medisin og helse, vil du ha problemstillinger som kan komme i berøring med eksportkontroll. Problemstillingen gjelder egentlig hele NTNU, sier instituttlederen.
LES OGSÅ: Disse maskinene må alle iranere holde seg unna
LES OGSÅ: Ble kastet ut av landet, nå er hun NTNU-ansatt
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: PST: - Vi er ikke strengere enn andre land
