Tror halve instituttet bryter ut

- Store deler av fagmiljøet mitt kommer til å bli rasert dersom Rektors forslag blir vedtatt som det står i innstillingen til NTNU-styret, og jeg risikerer å bli sittende i en faglig bakevje. Da vurderer jeg å flytte med, sier professor Aud Mikkelsen Tretvik ved Institutt for historiske studier.

Hennes inntrykk etter samtaler med kolleger i tida etter at forslaget fra NTNU-ledelsen ble kjent, er at ikke så rent få tenker som henne.

- Det er grunn til å tro at ganske mange vil flytte ut av instituttet og inn i dette senteret ledelsen ønsker å opprette. Det dreier seg om mange faglig ansatte, stipendiater og post.doc. Man kan ende med at halve instituttet forsvinner ut, sier hun.

LES OGSÅ: Ledelsen vil flytte forskergruppe

LES OGSÅ: - Flytt dem med objektivt større ansvar

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Også fra annet hold blir Universitetsavisa fortalt at flere som ellers ikke er direkte berørt av konflikten, overveier å be om å få flytte med dersom forslaget blir vedtatt som det står.

Manglende medvirkning

Professoren i kulturminneforvaltning er sterkt kritisk til ledelsens håndtering av konflikten, både av forslaget til løsning som foreligger og av den framstillingen av motsetningene ved instituttet som har vært lagt til grunn det siste året.

- Hva mener du ligger til grunn for konflikten?

- Det handler om habilitet og mangel på åpenhet og medvirkning, og om hvordan kritikk ble møtt av ledelsen ved instituttet og ved fakultetet. Et verneombud (Maria Fritsche, red. anm.) ble utsatt for trakassering, og en kollega (Kristian Steinnes, red.anm.) ble tvangsflyttet. Så har man siden fått påstander om trakassering av ulikt slag, som gjør at de opprinnelige forholdene kom helt bort.

Avviser trakassering

- Det har vært fremmet påstander om trakassering av homofile, kvinner og utlendinger?

 - Når det gjelder det første, oppfatter jeg at den saken er sjekket ut. Det handlet om et enkeltstående tilfelle hvor, etter det jeg har forstått, en person utenfor instituttet skrev ordet «gay» på en plakat. Det med utlendinger er bare tull. Vi har et institutt med ca. 85 ansatte hvorav om lag 30 med utenlandsk bakgrunn og med forbindelser på kryss og tvers innad i kollegiet. Når det gjelder påstander om misogyni, kan jeg bare slå fast at jeg har hatt mitt virke ved dette instituttet i snart 40 år, og jeg oppfatter på ingen måte at dette kollegiet huser noe kvinneforakt. Naturligvis er kvinne- og kjønnsperspektiv i historiefaget et diskusjonstema, så vel som andelen kvinner på ulike nivå innafor fagfeltet, men å koble dette med kvinneforakt blir helt feil.

Universitetsavisa har kontaktet personer involvert i varsling om trakassering, men ingen ønsker å stå fram. En ansatt ved instituttet som vil være anonym stiller seg bak forslaget om å flytte noen avdelinger ut av instituttet, og ser nå fram til å gå videre. Vedkommende mener planen er fornuftig løsning for å komme tilbake til et normalt arbeidsmiljø. 

– Fokuset bør være på arbeidsmiljøet, ikke på spesifikke personer eller ødelagte egoer, sier hen til Universitetsavisa.

- Splitter opp tett sammenvevde miljøer

- Tretvik: Uansett bakgrunn for konflikten, er det ikke lurt å skille kolleger som står i sterkt personlig motsetningsforhold fra hverandre organisatorisk?

- Jeg er mot tvangsflytting overhode, bare så det er klart. Men om noen skal flyttes, mener jeg ledelsen bør følge de prinsippene de hevder å legge til grunn: At kolleger som ligger faglig nær og som har mye faglig interaksjon, blir værende ved samme institutt. Og da er det meningsløst å flytte moderne historie ut. Miljøer som er tett sammenvevd, blir splittet opp, og mye av det kvalitetsarbeidet vi har lagt ned i studieprogrammene de senere år, vil være bortkastet, mener professor Tretvik.

Hun peker også på følgene slik oppsplitting vil få for studentene.

- Ledelsen sendte ut et skriv i forrige uke hvor de forsikret studentene om at en oppsplitting ikke vil få følger for undervisningen. Det går det bare ikke an å si. Det vil ha merkbare konsekvenser i den daglige, praktiske gjennomføringa av undervisningsarbeidet. Undervisning er kollegialt, det må holdes lærermøter, programråd skal bemannes og studieprogrammene skal videreutvikles. Jeg kan bare minne om det som står i mandatet for studieprogramledere på dette punktet. Så hvordan skal undervisning og annen pedagogisk oppfølging skje uten at personer fra institutt og senter har faglig samkvem? Jeg mener Rektors forslag på alle måter er lite gjennomtenkt, sier professor Tretvik.

- Om noen skal flytte, flytt Europastudier

Hun legger til at dersom noen skulle måtte flyttes ut, noe hun altså er imot, er det naturlig å flytte program for Europastudier.

- Dette feltet har lite eller intet faglig samkvem med øvrige deler av instituttet, så det vil ikke ha noen konsekvenser på utdanningssida å skille dem ut i eget senter. For øvrig må det være mulig å si høyt at det er her mye av problemene som ligger til grunn for konflikten, befinner seg, hevder professor Tretvik.

- Du ytrer deg ganske kritisk til ledelsens måte å utrede og løse konflikten. Men man har gjennomført en nokså omfattende faktaundersøkelse, samt innkalt til flere informasjonsmøter ved instituttet innen man la fram sitt løsningsforslag?

- Når det gjelder undersøkelsen, synes jeg det er tendensiøst å putte folk inn i grupper og utstyre disse med merkelapper. For øvrig er langt den største gruppen dem som ikke har deltatt aktivt i noen konflikt.

Professor Tretvik reagerer også på måten medarbeidere er blitt orientert på.

- I egenskap av å være studieprogramleder ble jeg kalt inn til et møte den 29. august. Her ble det fortalt at man hadde holdt møter tidligere samme dag for de som var «mest berørt» av konflikten. Jeg sa allerede da i fra om at dette reagerer jeg på – vi er alle berørte, alle vitenskapelig ansatte, også administrativt ansatte, og stipendiater, understreker professor Aud Mikkelsen Tretvik.

LES OGSÅ: Skaper feil bilde av konflikten

LES OGSÅ: - Dypt urettferdig

Universitetsvisa har vært i kontakt med konstituert rektor Anne Borg og organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved gjentatte anledninger og bedt om kommentar på kritkk som har kommet fra blant annet Hans Otto Frøland og Maria Fritsche. Begge har avstått fra intervju om IHS-konflikten fram til saken behandles i NTNU-styret den 31. oktober. I stedet kommenterer Munkeby kritikken i en egen ytring.