(Saken er oppdatert med det endelige vedtaket, lagt til slutt i saken.)
Aksel Tjora la fram et eget forslag til løsning, hvor IHS ikke blir delt opp. Forslaget ble ikke tatt til avstemning, siden det ble klart at medlemmene gikk unisont for forslaget om oppslitting i form av eget institutt.
Det ble også diskutert å ta inn noen tilleggsformuleringer om oppfølgingsansvar når det gjelder forsoningsarbeidet, samt tiltak for å passe særlig på hensynet til studentene i delingsprosessen som forestår. Disse ble utelatt fra det endelige vedtaket.
Krevende
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby kommenterte innledningsvis at denne saken har sitt utgangspunkt i en krevende arbeidskonflikt som har pågått i mange år.
- Det er ikke optimalt å dele opp miljøet, og det faktum at man har en pågående arbeidskonflikt er normalt ikke grunn nok for å gjøre det. Når vi mener deling er den beste løsningen, er det fordi ulike undersøkelser nå viser at arbeidsmiljøet er uforsvarlig, sa hun.
Organisasjonsdirektøren viste også til at ledelsen er kritisert for ikke å ha grepet inn tidligere. I den forbindelse viste hun til et møte i Sentralt samarbeidsutvalg hvor blant annet fagforeningene kom med hard kritikk.
LES OGSÅ: - Vi har ikke blitt hørt
LES OGSÅ: Ville ta fra professor titel og lønnstrinn
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
- Vi har gjort feil
- Det er gjort feil fra vår side, og det må vi lære av, sa Munkeby.
- Om vi hadde grepet inn tidligere ville mange ansatte unngått å bli utsatt for de helsemessige og yrkesmessige konsekvensene denne konflikten har påført dem, fortsatte hun.
Hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø er det styrende for hvilke valg man foretar med hensyn til reorganisering av instituttet, la hun til.
- Det fins ingen fasitløsning her. Virkelighetsforståelsene til de ansatte varierer stort. Denne saken har ingen vinnere. Ansvaret for situasjonen ligger entydig hos ledelsen, slo Munkeby fast.
Så minnet hun om de ansattes medvirkningsplikt.
- Uansett vil vi tilråde at ordningen med at IHS ligger direkte under Rektor forlenges til den 16. desember, sa hun.
Konstituert rektor Anne Borg tok så ordet, og understrekte at det foreliggende forslaget til løsning ikke innebærer fordeling av skyld.
Så ble det åpnet for debatt.
Tjora foreslo fortsatt samling
Aksel Tjora kom deretter med et benkeforslag om å beholde instituttet samlet som i dag. Det begrunnet han slik:
- I faktakartleggingsrapporten, som vi har fått innsyn i, står det i metodedelen at man skal danne seg et objektivt og nøytralt bilde av situasjonen. Intensjonen er god. Så er det en del språklig her som er fortolkende. Man driver en konseptuell fortolkning, som at man deler folk inn i gruppe en og gruppe to. Dette er utfordrende. Man lager et «krigsbilde» som kan ha bidratt til at konflikten øker. Det er langt mellom fakta som kartlegges, sa han.
Det største problemet med forslag, mente Tjora, er at det ikke framstår noen logisk sammenheng mellom beskrivelsen av problemet (faktarapporten) og forslaget til løsning.
- Det er på ingen måte sikkert at forslaget til løsning vil løse problemet, sa Tjora.
Tjoras alternative forslag går ut på at instituttet opprettholdes som selvstendig institutt, og at det etableres ordninger for forsoningsarbeid.
- Her må det ligge inn forpliktelser hos de ansatte, men også muligheter for fysisk adskillelse mellom enkeltansatte.
Han ga uttrykk for at å skille ut deler av instituttet vil legge grunnlag for nye, betydelige problemer, siden det vil bli store diskusjoner, ikke minst om hvem som skal flytte.
Kulturproblem
Nils Kristian Nakstad tok ordet og kommenterte at problemene ved IHS for en vesentlig grad må skyldes at man har et kulturproblem. Man må forutsette at de ansatte anstrenger seg til det ytterste for å komme videre, uansett løsning.
Nakstad sa så at det kan se ut som om den ene gruppen ikke overhodet ønsker flytting, og om det er riktig, hvilke følger organisasjonsdirektøren ser for seg at det vil få ved en eventuell oppsplitting. Munkeby svarte kort at det vil hun ikke spekulere i.
Munkeby fikk så spørsmål over styrebordet om hvorfor man ikke har utredet flere løsningsforslag for styret enn de to foreliggende, som begge går ut på at forskergruppen Fate of Nations flyttes ut. På dette spørsmålet svarte hun at ut fra gitte forutsetninger var dette de mest hensiktsmessige alternativene man kom opp med.
Argumentet for å velge senter later til å være at det er en mindre permanent løsning, men om man velger institutt er det mer opp til de ulike miljøene selv å vise at man ønsker å finne tilbake til hverandre.
- Denne saken burde vi ikke fått
Nina Refseth kommenterte at det er en sak som aldri burde havnet på styrebordet.
- Jeg har tvilt meg fram til en konklusjon. Det som veier tyngst er hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø. Forslaget til Aksel innebærer en fysisk adskillelse av enkeltpersoner. Det er å individualisere problemene, det synes jeg ikke er en god løsning.
Så la hun til at her er det valg mellom utelukkende dårlige løsninger, og da gjelder det å velge den minst dårlige. Derfor går hun for deling.
Kristin Melum Eide la vekt på at det er en så vanskelig situasjon, med så mange sårede følelser, at man må veie sine ord på gullvekt. Derfor blir det en god del nøling når man griper saken an.
- For studentene ville det vært aller best om man beholdt alle i ett institutt. Når jeg likevel ikke tror at det går an å få det til, er det fordi jeg tror det er behov for en pause i de skarpeste konfliktlinjene. For en akademiker er slike pågående konflikter invalidiserende. Det er ytterst alvorlig. Jeg tror også de som sterkest går mot en oppsplitting vil ha godt av en slik pause.
Å piske en død hest
Derfor går også hun inn for deling.
- Å være innenfor ett institutt vil være å piske en død hest.
Hun mener å se at ønsket og viljen til forsoning dypest sett ikke er til stede. De beste organisatoriske forholdene vil være to likestilte institutter, mente hun, og sa seg dermed enig med Torvatn, som like før flagget tilslutning til oppsplitting i to likestilte institutter.
Kritikk for manglende alternativ
Flere av representantene kritiserte ledelsen for at de ikke inkluderte Tjoras forslag om ikke deling i forslagene man la fram for styret. På et tidspunkt tok Munkeby ordet igjen og la til at man hadde vurdert det, men kommet til at fortsatt samling ikke var noe farbart alternativ.
- Dette er på mange måter også en lakmustest for arbeidsgiver, i hvilken grad man er i stand til å finne gode løsninger på et slikt alvorlig problem, sa Thomas Ferstad fra de teknisk-administrativt ansatte. Også han uttrykte støtte til oppsplitting, i form av to likestilte institutter.
For dårlige på habilitet
Eksternt styremedlem Maria Strømme kom mot slutten med et spark mot ledelsens håndtering på et mer grunnleggende plan:
- Jeg sitter igjen med et inntrykk at vi her er for uprofesjonelle når det gjelder å håndtere habilitet, slo hun fast.
Studentrepresentant Adrian Heyerdahl spurte så Borg om hvordan hun kunne skrive at man ikke har signaler om redusert studiekvalitet, om hun hadde snakket med studentene om det, når en stor gruppe studenter sendte brev til henne om nettopp redusert kvalitet.
Til dette svarte Borg at man her skiller mellom studietilbud og studiekvalitet.
- Det kan ikke herske tvil om at kvaliteten i studietilbudet nok har vært påvirket av konfliktene, sa konstituert rektor Borg.
DEt ligger an til at den første november også er første dag for de to nye instituttene. Det ene heter inn til videre«Nye Institutt for historiske studier». Hvilket navn det andre får vil bli klart etter hvert.
Vedtaket
S-sak 38/19, Organisatoriske endringer ved Institutt for historiske studier ved Det humanistiske fakultet. Vedtak i Styret 31.10.2019.
Styret tar saken til etterretning og beslutter følgende:
Institutt for historiske studier nedlegges.
Styret vedtar at:
a) Det opprettes to nye institutter, der Forskningsgruppen Fate of Nations som utgangspunkt utgjør kjernen i det ene instituttet. Det vises for øvrig til beskrivelsene i saksframlegget.
b) Stillingene som instituttledere utlyses snarest og fortrinnsvis til 31.7.2025.
Styrets vedtak iverksettes i utgangspunktet 1.11.2019, og ellers så raskt som praktisk mulig. Styret viser til S-sak 34/19 og forlenger perioden hvor all virksomhet og alle ansatte som tidligere var en del av Institutt for historiske studier er direkte underlagt rektor til 16.12.2019. Fra og med 17.12.2019 tilbakeføres begge de opprettede instituttene til Det humanistiske fakultet.
Styret ber rektor i samråd med Det humanistiske fakultet ivareta prosessene med å fastsette:
a) Ordning for bidrag til undervisning og veiledning på studieprogrammer som går på tvers av de to instituttene.
b) Ordning for fordeling av bevilgning mellom de instituttene.
c) Bemanning av de to instituttene etter drøfting med de tillitsvalgte.
Styret ber om å bli jevnlig orientert om gjenopprettingsarbeidet. Styret ber om at ordningen med to institutter evalueres. Evalueringen skal særlig legge vekt på arbeidet med forbedring av arbeidsmiljø, medvirkning og studiekvalitet.
