– Kallelse er et radikalt virkemiddel

Siri Øyslebø Sørensen, førsteamanuensis i kjønns- og mangfoldsstudier og leder for Senter for kjønnsforskning, mener det ikke er overraskende at kallelse brukes akkurat nå ved NTNU.

– Det er et eksplisitt mål i NTNUs politikk for likestilling og mangfold 2018-2021 at kallelse skal brukes for å oppnå kjønnsbalanse der det anses som hensiktsmessig, sier hun.

Hun er helt sikker på at det ikke er det første virkemiddelet som er prøvd ut for å bedre kjønnsbalansen i disse fagmiljøene.

– Det er nok vurdert som nødvendig for å bryte opp et seiglivet mønster, sier Sørensen.

– Radikalt virkemiddel

Hun sier kallelse er et radikalt virkemiddel.

– I den forstand at det bryter med standard prosedyre for tilsettinger i akademia. Bekymringen som melder seg ved bruk av slike radikale virkemidler er at ikke «den beste» er valgt, påpeker Sørensen.

Hun sier at det er rimelig å definere spilleregler som alle kan orientere seg etter når de skal kvalifisere seg for en stilling ved universitetet.

– Men det er et tydelig funn i forskning på feltet: spillereglene fungerer ikke alltid nøytralt i praksis. Når et fag er tungt mannsdominert kan nettopp kjønn spille en rolle. Det trenger ikke være bevisst diskriminering, det kan også være ubevisste forestillinger som gir utslag i ekskluderende handlinger, sier hun.

Kan utligne diskriminering av kvinner

– Hva tenker du om å bruke kjønn som begrunnelse for en ansettelse?

– Kallelse begrunnes ikke med likestillingshensyn alene. Det må begrunnes faglig, med utgangpunkt i kompetanse og meritter. Jeg tror ingen fagmiljøer ved NTNU vil velge å ansette svakt kvalifiserte kandidater på denne måten, sier hun

– Men er det ikke diskriminerende mot menn?

– Kallelse innebærer å velge én, og utelukker jo alle andre som er kvalifisert for stillingen. Men det blir for enkelt å si at dette dermed er diskriminering av menn. Man kan like gjerne kalle det et virkemiddel for å utligne diskriminering av kvinner, sier hun.

Løser ikke hele problemet

Hun sier at det umiddelbart vil ha en effekt å ansette flere kvinner.

– Men det er farlig å tro at det automatisk løser problemet som har ført til at kvinnene er fraværende. Skjev kjønnsbalanse er bare et symptom på underliggende strukturer, dermed må disse også tas tak i dersom målet er langsiktig endring i rekrutteringen, sier Sørensen.

Imidlertid kan en endret kvinneandel ha en positiv effekt på rekrutteringen.

– Vi ser at det betyr mye å ha noen man kan identifisere seg med i amanuensis- og professorstillinger, sier hun.