Da Heidi Egseth startet som hovedverneombud ved NTNU, var det mange som ikke visste hva HMS er. Sånn er det ikke lenger. Nå takker hun for seg etter 25 år.
I 25 år har Heidi Egseth (til høyre) vært hovedverneombud. Nå overtar May Grete Sætran. Espen Halvorsen Bjørgan
- Det har vært ei utrolig kunnskapsreise. Det har endret seg formidabelt fra da det var ildsjeler som jobbet med HMS og nesten ingen visste hva det var. Nå er alt mer profesjonelt, konstaterer hun.
Selv om Egseth nå slutter som hovedverneombud, blir det ikke store avstander til det nye kontoret. Hun skal jobbe som campusverneombud og dele kontor med campustillitsvalgt Iver Johnsen i det blå PFI-bygget, der fagforeningene og hovedverneombudet holder til. Nytt hovedverneombud i samme korridor blir May Grete Sætran, som dermed vil ha nær kontakt med sin forgjenger.
Grenseløst arbeidsliv
Det er rett før jul når UAs journalist og fotograf møter påtroppende og avtroppende verneombud. Heidi Egseth spanderer kaffe i pappkrus og hjemmelagede marsipankuler. Hemmeligheten for å få den gode smaken er flere mandler og mindre sukker, røper hun. Marsipankulene er fast takst når ombud og tillitsvalgte skal ha sin årlige julemarkering.
Hovedverneombudet har som oppgave å samordne de lokale verneombudenes arbeid i en bedrift. Ifølge Arbeidstilsynet skal verneombudene passe på at arbeidet blir utført på en slik måte at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir tatt vare på (se faktaboks).
Mye har endret seg på 25 år. Egseth startet jobben som hovedverneombud to år før NTNU så dagens lys i 1996 etter ei sammenslåing med seks institusjoner. Deretter kom fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik i 2016. Med ett var NTNU landets største universitet. Men størst forandring har kanskje en liten håndholdt dings bidratt til:
- Tempo, tilgjengelighet og digitale verktøy har endret seg på disse årene. Det er ikke så lett å legge bort arbeidet utenom arbeidstid, sier Egseth.
Hun forteller om en professor hun kjenner som har beskrevet det slik: Når han sendte brev til andre universitet, tok det noen dager å få svar. Så fikk vi e-post og da var det snakk om noen minutter. Deretter kom mobilen som mange alltid bærer med seg.
- Vi merker det på tilbakemeldinger vi får. Tempoet er tøffere. Studenter forventer å få svar raskt på sine spørsmål. Det er en utålmodighet og en forventning om å være tilgjengelig til enhver tid. Det gjelder ikke bare de vitenskapelig ansatte, men også støttefunksjonene, sier hun.
Noen greier å slå av e-post-varsler og plinging på mobiltelefonen, mens andre er tilgjengelige 24/7. Det gjelder blant annet også hovedverneombud Egseth, innrømmer hun, som sjekker e-post hele tida.
Konfliktåret 2019
Det var stor oppmerksomhet rundt personkonfliktene ved NTNU i 2019. Er det flere konflikter nå enn før?
- Nei, det er ikke noe nytt. Det som er annerledes er hvordan noen konflikter har vært synlige i media og i sosiale medier. Mye har versert der det siste året. Konflikter har det vært kontinuerlig, men det har vært noen større og tyngre saker det siste året, forteller hun.
- Har du noen råd du vil gi til ledelsen når du nå runder av etter 25 år?
- Det må være at de lytter til ansattrepresentantene, både verneombudslinja og de tillitsvalgte. Bruk dem i det daglige arbeidet ut på enhetene.
- Betyr det at lederne ikke er gode nok til dette i dag?
- En del er kjempeflinke og en del har et forbedringspotensial. NTNU er en stor bedrift og det er et stort sprik på hvordan ledelse blir utført, sier hun.
Videre må ledelsen passe på å øke ledernes kompetanse på HMS-området, noe Egseth forteller at det blir jobbet med. Før var det slik at man møtte tillitsvalgte og verneombud med høyere kompetanse på dette feltet enn lederne, forteller hun. De må bringes opp til samme kunnskapsnivå, er hennes oppfordring.
Ny jobb som campusverneombud
Når Heidi Egseth nå begynner i ei helt ny stilling som campusverneombud, kan hun dra veksler på erfaringene fra bygginga av St. Olavs hospital. Som hovedverneombud ved NTNU deltok Egseth i en rekke arbeidsgrupper, og hun var med på møter og var på felles befaring på byggene. Egseth var også involvert da Realfagbygget ble oppført.
I årene som kommer blir det utstrakt byggevirksomhet på Gløshaugen for å gi plass til fagmiljøene på Dragvoll. Som campusverneombud skal hun blant annet bidra til å styre Arbeidsmiljøutvalgets behandling av byggesaker og støtte oppunder arbeidet til hovedverneombudet. Det var tidligere rektor Gunnar Bovim som tok initiativet til at to stillinger som campustillitsvalgt skulle opprettes. Som sykehusdirektør hadde han erfaring med to frikjøpte personer da sykehuset ble bygd. Etter hvert konkluderte de med at en campustillitsvalgt og et campusverneombud var mest formålstjenlig.
På denne måten vil NTNU styrke HMS (helse, miljø, sikkerhet) og arbeidsmiljø, i tillegg til medvirkning og medbestemmelse når campusene skal samles.
- Da jeg startet som hovedverneombud, hadde det aldri vært en slik jobb før og jeg måtte brøyte vei. Nå blir det å bygge nye oppgaver igjen. Hovedrammene er lagt, men det er opp til oss å fargelegge rundt dem, sier Egseth. Hun liker tanken på å forme sin egen arbeidsplass.
Mye handler om forebygging, forteller hun. Kunsten er å få til gode arbeidsplasser i framtidige bygg. For brukermedvirkning innebærer også å ha et ord med i laget i den opphetede diskusjonen om hvordan arbeidsplassene til de ansatte skal utformes.
Det er May Grete Sætran som nå på nyåret overtar kontoret til Egseth og blir nytt hovedverneombud ved NTNU. Sætran var fram til årsskiftet overingeniør ved Institutt for kjemisk prosessteknologi og lokalt hovedverneombud for Fakultet for naturvitenskap. Hun har jobbet mye med HMS siden hun begynte ved universitetet i 2002, og har vært blant annet verneombud og HMS-koordinator.
- Dette blir en spennende og viktig jobb. Jeg trengte ikke lang betenkningstid før jeg sa ja, sier Sætran.
Det er de hovedtillitsvalgte som peker ut hovedverneombudet.
- Hvilke arbeidsmiljøspørsmål brenner du for?
- Det er å jobbe forebyggende og sørge for et helsefremmende arbeid. Tidligere har jeg jobbet mye med det fysiske arbeidsmiljøet. Ved instituttet er det mange kjemikalier og vi må tenke sikkerhet og helse.
Sætran forteller at hun i de seinere årene også har blitt mer opptatt av det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Ansatte skal ha det godt på jobb på alle plan, slår det nyansatte hovedverneombudet fast.
Hovedverneombudet har som oppgave å samordne de lokale verneombudenes arbeid i en bedrift.
Ombudene skal også følge med på at de ansatte får nødvendig øvelse og opplæring og har tilgang til personlig verneutstyr. Videre skal det ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet).
Hovedverneombudet sitter i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter. Både hovedverneombud og verneombud har rett til å stanse arbeidet hvis de mener det er fare for arbeidstakernes liv eller helse.
Fakta
Godt arbeidsmiljø i fokus
Hovedverneombudet har som oppgave å samordne de lokale verneombudenes arbeid i en bedrift.
Ombudene skal også følge med på at de ansatte får nødvendig øvelse og opplæring og har tilgang til personlig verneutstyr. Videre skal det ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet).
Hovedverneombudet sitter i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter. Både hovedverneombud og verneombud har rett til å stanse arbeidet hvis de mener det er fare for arbeidstakernes liv eller helse.
Fakta
Godt arbeidsmiljø i fokus
Hovedverneombudet har som oppgave å samordne de lokale verneombudenes arbeid i en bedrift.
Ombudene skal også følge med på at de ansatte får nødvendig øvelse og opplæring og har tilgang til personlig verneutstyr. Videre skal det ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet).
Hovedverneombudet sitter i arbeidsmiljøutvalget som en av de ansattes representanter. Både hovedverneombud og verneombud har rett til å stanse arbeidet hvis de mener det er fare for arbeidstakernes liv eller helse.