I Matematikk 3, et av NTNUs store grunnemner, var det ingen som strøk.
- Det virker som jo mer vi har brukt flervalgseksamen, jo lavere ble strykprosenten, sier instituttleder Einar Rønquist ved Institutt for matematiske fag.
Instituttet har hatt eksamen i de store grunnemnene, Matematikk 2 og Matematikk 3, som nesten alle sivilingeniørstudenter må ta. Om lag 1400 studenter tok eksamen i Matematikk 2, rundt 1100 i matematikk 3.
I Matematikk 2 var strykprosenten mer som normalt. Der var det 130 av de 1400 som ikke besto. Studentene i dette emnet hadde hjemmeeksamen med for det meste tradisjonelle oppgaver, mens Matematikk 3 først og fremst hadde flervalgsoppgaver.
- Generelt var det mindre stryk enn normalt, noe som kan ha flere årsaker. Én årsak kan være at hjelpemidler ble tillatt, sier Rønquist til UA.
30 prosent sa de samarbeidet
Universitetsavisa har intervjuet to instituttledere, en nestleder og en faglærer om erfaringene med å avvikle hjemmeeksamen for første gang og med bestått/ikke bestått i stedet for bokstavkarakterer. De understreker at det er et førsteinntrykk de formidler, de har ikke fått gjort noen grundig evaluering av eksamensperioden ennå.
Arne Midjo er nestleder ved Institutt for elektroniske systemer. Han har ansvar for bachelorutdanningene ved instituttet. Også ved enkelte eksamener ved dette instituttet har de sett at resultatene er bedre enn vanlig.
- Dette er nok fordi studentene har brukt alle hjelpemidlene. Med de forhåndsdefinerte oppgavetypene i Inspera har det også vært vanskelig å lage oppgaver som studentene ikke kan google og finne svarene på. Og vi har vært bekymret for at juks kan forekomme, eksempelvis ved at noen av studentene kan bli fristet til å samarbeide, sier han.
Instituttleder Rønquist viser til en spørreundersøkelse for Matematikk 2 etter at eksamen var gjennomført. Der svarte 70 prosent at de arbeidet alene og 25 prosent at de hadde hatt litt kontakt.
Rønquist drar likevel litt på det når vi spør om samarbeid under eksamen og ingen strykprosent i ett emne er uttrykk for juks?
- Jeg er ikke sikker på det. Når studenter jobber med øvinger, er de oppmuntret til å samarbeide og lære fra hverandre. Det kan delvis være juks. Ved flervalgsoppgaver kan de utveksle hva som er riktig svar. Juks vil underminere hele konseptet med hjemmeeksamen. NTNU har valgt dette nå i vår, og vi må gjøre det beste ut av det, sier han.
Rønquist peker på at utelukkende bruk av flervalgsoppgaver åpner for muligheten til at ren gjetning kan gi noen korrekte svar.
- I emnet uten stryk svarte de fleste studentene utrolig bra, de fikk nesten alt rett. Så var det noen som ikke svarte så bra. Svarene indikerte at det ikke bare var ren gjetning. Studentene hadde kontroll og forståelse. Studentene var aktive på de digitale plattformene på forhånd og ga ikke inntrykk av å ta lett på dette, sier han.
Det er ingen kontrollmekanismer under hjemmeeksamen, men det har vært ei klar oppfordring om å jobbe alene. Valget som er gjort, gjør at noen likevel vil samarbeide, mener han. Likevel ser han positivt på at 70 prosent har sagt at de har jobbet helt alene.
- I det store og hele er jeg veldig imponert over hvor bra dette tross alt gikk. Jeg vil gi stor honnør til både studenter, ansatte, administrasjon og IT-personell for det arbeidet som er lagt ned, sier han.
Instituttlederen kan heller ikke se at det har vært noe særlig med teknisk plunder under eksamen og har mottatt få klager. På forhånd var faglærerne i god dialog med studentene, slik at de var best mulig forberedt på hjemmeeksamen.
A-studentene mistet motivasjon
Terese Løvås er instituttleder ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Også hun synes det har gått over all forventning, til tross for at de har prøvd ut en eksamenstype de har liten erfaring med fra før. Men ikke alle studenter har vært fornøyde med at det ble bestått/ikke bestått.
- Vi fikk tilbakemeldinger fra studenter om at de mest ambisiøse av dem mistet motivasjonen for å jobbe hardt, sier hun.
Midjo har også mottatt e-post fra studenter om at de er bekymret for juks. Her har de jobbet hardt for å forstå et emne og forventer godt resultat og belønning for arbeidet, så kan andre få samme karakter med dårligere forberedelser.
- De får ikke betalt godt nok for å jobbe hardt, er noe som er sagt av enkelte flinke studenter. Man mister motivasjonen for å strekke seg litt ekstra når karakteren blir den samme. Litt element av konkurranse er viktig, i hvert fall for en god del av studentene, sier han.
Jobbet mindre etter 12. mars
Rønquist peker også på at en ulempe med hjemmeeksamen er at det ikke blir differensiert mellom de som er veldig gode og de som så vidt klarer seg.
Løvås sier at både studenter og faglærere har vært bekymret for at hjemmeeksamen innebar for stort omfang av deling og samarbeid, og kanskje tilfeller av juks.
- Med bestått/ikke bestått minimerte vi effekten av dette. Slik det ser ut nå, blir neste høst mer normal, sier hun.
Ca 5-600 studenter svarte på spørreundersøkelsen etter eksamen i Matematikk 2. De aller fleste var fornøyde med eksamensgjennomføringa, forteller Rønquist. Over 80 prosent svarte at eksamen fungerte fint. Halvparten sa at de hadde jobbet mindre etter at NTNU tømte campusene, og at bestått/ikke bestått også gjorde at de jobbet mindre.
- Hele 80 prosent svarte at de heller ville skrive på papir under eksamen og en tredel at Inspera ikke er godt egnet for eksamen i matematikk, forteller Rønquist.
Å gjennomføre hjemmeeksamen med papir, slik studentene ønsker, hadde vært mulig, mener han. De kunne kjøpt inn iPad Pro til alle studentene, der er det skriveflate og muligheter for å skrive for hånd, men det ville blitt kostbart.
Må gi en annen type oppgaver
Jostein Grepstad er professor ved Institutt for elektroniske systemer og har undervist i et emne i tredje årskurs. Han forteller at han er 69 år og var dermed ikke overvettes begeistret for å bryne seg på en ny eksamensform helt på tampen av karrieren.
Likevel mener Grepstad det gikk overraskende greit. For å unngå tekniske komplikasjoner valgte han å gjøre det på enkleste vis: Å laste opp eksamenssettet i Inspera som en pdf-fil. Studentene lastet opp på samme måte sine besvarelser som en pdf-fil, og mange gjorde det ved å ta bilde av besvarelsen på papir.
- Bortsett fra en stadig mer uleselig håndskrift hos en stor andel av studentene ble retting av eksamen om lag som tidligere år, forteller han.
Så skjedde det som kanskje er en faglærers skrekk: Det ble oppdaget to mindre trykkfeil i en flervalgsoppgave. Dette ble oppdaget tidlig under eksamen og her fungerte systemet veldig bra, erfarte han. Via tekstmelding fikk alle beskjed om trykkfeilene før klokka 10. 00 og alt ordnet seg.
Hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt gjør at oppgavene blir annerledes, mener Grepstad. Dette blir fra studentenes side mer krevende oppgaver som i større grad krever forståelse og evne til problemløsning. Oppgaver som tester hukommelse og der svar lett kan finnes ved å slå opp i læreboka, er ikke lenger aktuelle.
- Dette innebærer at det å utarbeide et godt eksamenssett, er mer krevende for faglærer, konstaterer han.
Tror juks kan unngås
Arne Midjo tenker at digital eksamen i en eller annen form er kommet for å bli, men at bestått/ikke bestått med fordel kan legges bort for de fleste emner.
Problemet i dag er at flertallet av de predefinerte oppgavene i Inspera ikke passer så godt for de typiske ingeniørfagene. Inspera bør derfor utstyres med flere egnede oppgavetyper, foreslår han. I dag har Inspera en meny av oppgavetyper å velge mellom, for eksempel langsvar, fyll inn manglende tekst og lignende, men ikke mange av dem passer så godt for ingeniørstudentene. I tillegg tror han nok det handler mye om å bli vant til å tenke annerledes når man lager eksamensoppgavene.
Han tror også det er mulig å redusere eventuelt juks ved at man ikke gir studentene de samme spørsmålene. Da opparbeider faglærer seg en spørsmålspool som Inspera trekker spørsmål fra. Hvem som får hvilke spørsmål blir vilkårlig og ingen får eksakt de samme spørsmålene.
- Jeg tror det kan være en vei å gå, men det blir krevende for en faglærer å opparbeide en slik bank. Men er vi bevisste på det og jobber jevnt og trutt gjennom året, så er det mulig, tror han.
Håper det blir siste gangen
Professor Jostein Grepstad håper at de i mai/juni om ett år kan avholde ordinær skriftlig eksamen i eksamenslokalene til NTNU.
- Med hjemmeeksamen er det i praksis umulig å kontrollere om studentene får faglig bistand eller samarbeider på eksamen, i alle fall i typiske ingeniørfag med flervalgsoppgaver og regneoppgaver, sier han.
Instituttleder Einar Rønquist ved Institutt for matematiske fag oppsummerer våren med hjemmeeksamener og bestått/ikke bestått slik:
Alt i alt er det gjort en stor innsats fra alle parter. Det var et godt samarbeid og ei god gjennomføring. Likevel håper vi det er siste gangen vi må gjennomføre et slikt opplegg, sier han.
Fakta
Rønquists åtte punkter om hjemmeeksamen
Koronaviruset førte til at NTNU ble heldigitalisert omtrent over natta. En del fagmiljø ved NTNU har erfaring med hjemmeeksamen allerede. For ingeniørfagene var bildet annerledes. For første gang måtte de gjennomføre hjemmeeksamen med en helt annen karaktersetting enn til vanlig.
Her er instituttleder Einar Rønquists (bildet) oppsummering av hvilke inntrykk han sitter igjen med etter vårens hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Rønquist jobber ved Institutt for matematiske fag.
1) Det er gjort eit stort arbeid og ein stor innsats frå alle partar etter nedstenging. Dette gjeld studentar, faglærarar, administrasjon og teknisk støtte. Stikkord her er rask omstilling, godt samarbeid og stor innsats frå alle.
2) Faglærarane har vore i god dialog med studentane med tanke på å førebu dei til heimeeksamen.
3) Gjennomføringa av heimeeksamen fungerte godt. Veldig få problem.
4) Heimeeksamen er ikkje ønskeleg frå nokon partar i ein normaltilstand. Det var likevel det beste alternativet gitt situasjonen med nedstenging. Dette gjeld spesielt dei store grunnemna.
5) Fleire av våre store grunnemne brukte litt ulik tilnærming når det gjeld val av oppgåvetype. Nokre var primært fleirvalsoppgåver (f.eks. Matematikk 3), andre hadde ei blanding av tradisjonelle oppgåver og fleirvalsoppgåver (f.eks. Statistikk), medan andre hadde mest tradisjonelle oppgåver (f.eks. Matematikk 2). I eit emne som Matematikk 2 (1400 studentar) var det nesten like stor stykprosent som normalt (litt under 10%) medan det i eit emne som Matematikk 3 (1100 studentar) var ingen stryk. Generelt var det mindre stryk enn normalt. Dette kan ha fleire årsaker. Eit forhold er truleg at hjelpemiddel var tillatt.
6) Ei ulempe med heimeeksamen er at det ikkje vert differensiert mellom dei som er veldig gode og dei som så vidt klarar seg.
7) Dei første tilbakemeldingane frå studentane tyder på at Inspera ikkje er så godt eigna for matematiske fag. Her er det eit forbedringspotensial. Tilbakemeldingar tyder også på at dei fleste ønskjer å skriva på papir. Ideelt sett ville iPad Pro kunna gjera jobben, men dette er ressurskrevende.
8) Tilbakemeldingar tyder også på at mange studentar har arbeidd mindre etter nedstenging, og også mindre som ein konsekvens av avgjerda om evaluering med bestått / ikkje bestått på heimeeksamen.
Privat
Fakta
Rønquists åtte punkter om hjemmeeksamen
Koronaviruset førte til at NTNU ble heldigitalisert omtrent over natta. En del fagmiljø ved NTNU har erfaring med hjemmeeksamen allerede. For ingeniørfagene var bildet annerledes. For første gang måtte de gjennomføre hjemmeeksamen med en helt annen karaktersetting enn til vanlig.
Her er instituttleder Einar Rønquists (bildet) oppsummering av hvilke inntrykk han sitter igjen med etter vårens hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Rønquist jobber ved Institutt for matematiske fag.
1) Det er gjort eit stort arbeid og ein stor innsats frå alle partar etter nedstenging. Dette gjeld studentar, faglærarar, administrasjon og teknisk støtte. Stikkord her er rask omstilling, godt samarbeid og stor innsats frå alle.
2) Faglærarane har vore i god dialog med studentane med tanke på å førebu dei til heimeeksamen.
3) Gjennomføringa av heimeeksamen fungerte godt. Veldig få problem.
4) Heimeeksamen er ikkje ønskeleg frå nokon partar i ein normaltilstand. Det var likevel det beste alternativet gitt situasjonen med nedstenging. Dette gjeld spesielt dei store grunnemna.
5) Fleire av våre store grunnemne brukte litt ulik tilnærming når det gjeld val av oppgåvetype. Nokre var primært fleirvalsoppgåver (f.eks. Matematikk 3), andre hadde ei blanding av tradisjonelle oppgåver og fleirvalsoppgåver (f.eks. Statistikk), medan andre hadde mest tradisjonelle oppgåver (f.eks. Matematikk 2). I eit emne som Matematikk 2 (1400 studentar) var det nesten like stor stykprosent som normalt (litt under 10%) medan det i eit emne som Matematikk 3 (1100 studentar) var ingen stryk. Generelt var det mindre stryk enn normalt. Dette kan ha fleire årsaker. Eit forhold er truleg at hjelpemiddel var tillatt.
6) Ei ulempe med heimeeksamen er at det ikkje vert differensiert mellom dei som er veldig gode og dei som så vidt klarar seg.
7) Dei første tilbakemeldingane frå studentane tyder på at Inspera ikkje er så godt eigna for matematiske fag. Her er det eit forbedringspotensial. Tilbakemeldingar tyder også på at dei fleste ønskjer å skriva på papir. Ideelt sett ville iPad Pro kunna gjera jobben, men dette er ressurskrevende.
8) Tilbakemeldingar tyder også på at mange studentar har arbeidd mindre etter nedstenging, og også mindre som ein konsekvens av avgjerda om evaluering med bestått / ikkje bestått på heimeeksamen.
NTNU
Fakta
Rønquists åtte punkter om hjemmeeksamen
Koronaviruset førte til at NTNU ble heldigitalisert omtrent over natta. En del fagmiljø ved NTNU har erfaring med hjemmeeksamen allerede. For ingeniørfagene var bildet annerledes. For første gang måtte de gjennomføre hjemmeeksamen med en helt annen karaktersetting enn til vanlig.
Her er instituttleder Einar Rønquists (bildet) oppsummering av hvilke inntrykk han sitter igjen med etter vårens hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Rønquist jobber ved Institutt for matematiske fag.
1) Det er gjort eit stort arbeid og ein stor innsats frå alle partar etter nedstenging. Dette gjeld studentar, faglærarar, administrasjon og teknisk støtte. Stikkord her er rask omstilling, godt samarbeid og stor innsats frå alle.
2) Faglærarane har vore i god dialog med studentane med tanke på å førebu dei til heimeeksamen.
3) Gjennomføringa av heimeeksamen fungerte godt. Veldig få problem.
4) Heimeeksamen er ikkje ønskeleg frå nokon partar i ein normaltilstand. Det var likevel det beste alternativet gitt situasjonen med nedstenging. Dette gjeld spesielt dei store grunnemna.
5) Fleire av våre store grunnemne brukte litt ulik tilnærming når det gjeld val av oppgåvetype. Nokre var primært fleirvalsoppgåver (f.eks. Matematikk 3), andre hadde ei blanding av tradisjonelle oppgåver og fleirvalsoppgåver (f.eks. Statistikk), medan andre hadde mest tradisjonelle oppgåver (f.eks. Matematikk 2). I eit emne som Matematikk 2 (1400 studentar) var det nesten like stor stykprosent som normalt (litt under 10%) medan det i eit emne som Matematikk 3 (1100 studentar) var ingen stryk. Generelt var det mindre stryk enn normalt. Dette kan ha fleire årsaker. Eit forhold er truleg at hjelpemiddel var tillatt.
6) Ei ulempe med heimeeksamen er at det ikkje vert differensiert mellom dei som er veldig gode og dei som så vidt klarar seg.
7) Dei første tilbakemeldingane frå studentane tyder på at Inspera ikkje er så godt eigna for matematiske fag. Her er det eit forbedringspotensial. Tilbakemeldingar tyder også på at dei fleste ønskjer å skriva på papir. Ideelt sett ville iPad Pro kunna gjera jobben, men dette er ressurskrevende.
8) Tilbakemeldingar tyder også på at mange studentar har arbeidd mindre etter nedstenging, og også mindre som ein konsekvens av avgjerda om evaluering med bestått / ikkje bestått på heimeeksamen.
Maren Agdestein/NTNU
Fakta
Rønquists åtte punkter om hjemmeeksamen
Koronaviruset førte til at NTNU ble heldigitalisert omtrent over natta. En del fagmiljø ved NTNU har erfaring med hjemmeeksamen allerede. For ingeniørfagene var bildet annerledes. For første gang måtte de gjennomføre hjemmeeksamen med en helt annen karaktersetting enn til vanlig.
Her er instituttleder Einar Rønquists (bildet) oppsummering av hvilke inntrykk han sitter igjen med etter vårens hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Rønquist jobber ved Institutt for matematiske fag.
1) Det er gjort eit stort arbeid og ein stor innsats frå alle partar etter nedstenging. Dette gjeld studentar, faglærarar, administrasjon og teknisk støtte. Stikkord her er rask omstilling, godt samarbeid og stor innsats frå alle.
2) Faglærarane har vore i god dialog med studentane med tanke på å førebu dei til heimeeksamen.
3) Gjennomføringa av heimeeksamen fungerte godt. Veldig få problem.
4) Heimeeksamen er ikkje ønskeleg frå nokon partar i ein normaltilstand. Det var likevel det beste alternativet gitt situasjonen med nedstenging. Dette gjeld spesielt dei store grunnemna.
5) Fleire av våre store grunnemne brukte litt ulik tilnærming når det gjeld val av oppgåvetype. Nokre var primært fleirvalsoppgåver (f.eks. Matematikk 3), andre hadde ei blanding av tradisjonelle oppgåver og fleirvalsoppgåver (f.eks. Statistikk), medan andre hadde mest tradisjonelle oppgåver (f.eks. Matematikk 2). I eit emne som Matematikk 2 (1400 studentar) var det nesten like stor stykprosent som normalt (litt under 10%) medan det i eit emne som Matematikk 3 (1100 studentar) var ingen stryk. Generelt var det mindre stryk enn normalt. Dette kan ha fleire årsaker. Eit forhold er truleg at hjelpemiddel var tillatt.
6) Ei ulempe med heimeeksamen er at det ikkje vert differensiert mellom dei som er veldig gode og dei som så vidt klarar seg.
7) Dei første tilbakemeldingane frå studentane tyder på at Inspera ikkje er så godt eigna for matematiske fag. Her er det eit forbedringspotensial. Tilbakemeldingar tyder også på at dei fleste ønskjer å skriva på papir. Ideelt sett ville iPad Pro kunna gjera jobben, men dette er ressurskrevende.
8) Tilbakemeldingar tyder også på at mange studentar har arbeidd mindre etter nedstenging, og også mindre som ein konsekvens av avgjerda om evaluering med bestått / ikkje bestått på heimeeksamen.
