Koronaviruset gjorde at alle studentene måtte ha hjemmeeksamen denne våren. Eksamenslokalene sto tomme og eksamensvaktene måtte finne på noe annet. Alle hjelpemidler var tillatt og ingen kunne kontrollere om studentene samarbeidet eller jukset på annet vis.
Slik bør det ikke være neste semester, mener Holden, som jobber ved Institutt for matematiske fag og var medlem av NTNUs styre de to foregående periodene.
- Anledning gir tyv. Selv om de fleste ikke jukser, så er det naivt å tro at det ikke foregår juks. Studenter som har slitt og arbeidet hardt, fortjener den respekten at man ikke jukser seg til en god karakter, sier han.
For de fleste faglærere ved ingeniørfagene, har vårens hjemmeeksamener vært nybrottsarbeid. De fleste hadde på forhånd minimal erfaring med hjemmeeksamen på forhånd.
Da Helge Holden i sin gjestekommentar nylig spurte hvordan NTNU har greid seg i denne spesielle perioden, var én av konklusjonene følgende:
« Det er nærmest umulig å avsløre juks. Vi må prøve å finne en måte å gjennomføre tradisjonelle eksamener på til høsten», skrev han.
UA har bedt ham utdype dette synspunktet.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
- Eksamen er per definisjon avstand
Holden sier han har stor forståelse for at det ble slik det ble denne våren. NTNUs avgjørelse om hjemmeeksamen ble tatt i en situasjon der usikkerheten rundt smittespredning var stor. Nå er situasjonen annerledes, mener han. Det er kontroll på smitten. Neste store eksamensrunde blir om et halvår og NTNU har god tid til å forberede seg på hvordan tradisjonelle eksamener skal gjennomføres.
- Vi må få ivaretatt eksamen på beste måte, både for studentene og oss og har tid til å tenke nytt, sier han.
Alle små eksamener bør kunne gå som før ved at studentene sitter mindre tett. En mulighet er følgende: Eksamensperioden kan eventuelt strekke seg over lengre tid, studentene kan komme i puljer, NTNU kan leie og bruke flere lokaler i byen. Utgangspunktet er gunstig, mener han. Eksamen er per definisjon avstand.
Han forteller at når han har gått runder på Dragvoll og Sluppen, sitter studentene på god avstand og helt i ro. Det er ingen måte å bli smittet på. Det er store rom med mye luft. Kanskje må selve innleveringen foregå på en annen måte, men dette er mindre endringer av administrativ art, hevder han.
Videre argumenterer han for at siden dette først skal skje om et halvt år, må det være mulig å gjennomføre og planlegge eksamensavvikling trygt.
LES OGSÅ: 1100 studenter gikk opp i dette faget, ingen strøk
LES OGSÅ: Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse
- Dette er ingen lek
- Det er et paradoks at vi nå plutselig dropper all kontroll med hjemmeeksamen, men vi i alle år har gjort alt vi kan for å sikre at studenter bare har de hjelpemidlene de skal ha. De kan ikke jukse. Vi har eksamensvakter, vi følger dem til do og sjekker hjelpemidlene. Det er en god måte å beskytte de gode studentene på, som får igjen for å jobbe, sier han.
Ifølge Holden vil den andre ytterligheten, utstrakt bruk av hjemmeeksamen, føre til omlegging av hvilke spørsmål studentene får og et system basert på tillit. I praksis vil det innebære at NTNU aksepterer mulighetene for at noen jukser, mener han.
- Samfunnet forventer at når vi gir en god karakter, så kan studenten sitt stoff. Vi kan ikke senke guarden her. Vi forventer at legen, med eksamen i hvilken som helst del av kroppen, har greie på hva hun holder på med. Ingeniører som skal bygge broer, hus og veier, kan ikke ha jukset på eksamen.
Opp i muntlig fra hjemmekontoret
Hans egne studenter har hatt muntlig eksamen fra hjemmekontoret. Det har gått greit. De har fått tilbud om en prøverunde for å teste ut hvordan det fungerer. I tillegg fikk de forsikringer om at hvis det tekniske bryter sammen, så avbrytes eksamen og de kan ta den en annen dag.
- Faglærere er helt fremmed for måten å gjøre dette på, og studentene skal ikke tape på dette. Det er ingen lek, dette er seriøst. Når de går herfra skal de være kvalifiserte og ha god kunnskap som gjenspeiles i karakteren, slår han fast.
LES OGSÅ: Hva er effekten av hjemmeeksamen?
LES OGSÅ: Vi bør ikke argmentere bort hjemmeeksamen
- Ikke handle i panikk
- Kan det gjøres forskjell på ingeniørfagene og de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Det er kanskje lettere å tilpasse hjemmeeksamen for dem?
- I utgangspunktet synes jeg alle skal ha tradisjonelle eksamener. Jeg er på den siden som mener at det er en god måte å måle kunnskap på. Skal vi gjøre endringer i vurderingsformen, skal det være en bevisst handling, noe vi har studert og vurdert fordeler og ulemper med, og noe vi er enige om å gjennomføre. Vi må ikke foreta endringer på grunnlag av panikk, svarer han.
Typisk norsk å ikke handle i panikk
Han viser til at det typiske for Norge er at vi gjør ingenting i panikk. Det er minst én offentlig utredning, ekspertkomité og høring før lignende endringer blir gjennomført.
- Å plutselig gjøre om på hele systemet og snu opp ned på eksamensavvikling over natten, det blir veldig merkelig.
- Hva hvis viruset blusser opp igjen til høsten, hva bør skje da?
- Det har vi prøvd. Det heter våreksamen 2020. Der har vi back up-løsningen. Da må vi gjøre det samme på nytt og følge de nasjonale retningslinjene. Men slik det ser ut nå, burde det ikke være noen store problemer med å arrangere tradisjonell eksamen til jul, sier professor Helge Holden.
Vil høre på fagmiljøene
Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad sier de har startet arbeidet med å vurdere plan for høsteksamen.
- Vi ønsker å gjøre vårt beste for å følge fagmiljøenes ønsker om den vurderingsformen som gir best vurdering av læringsutbytte. Dette er under forutsetning av at vi følger gjeldende smittevernregler, sier hun til Universitetsavisa.
Kjeldstad sier at kapasitet også blir et spørsmål her, men at dette er noe NTNU skal jobbe med i juni måned.
